Tar du deg tid til å ta med deg barna på daglige gjøremål?

Vi har kaffetraktere som lager kaffen vår, vi har maskiner som vasker og tørker klærne våre, oppvaskmaskiner som tar oppvasken vår, vi kjøper ferdige brød... vi har maskiner som gjør mye for oss.. for at vi skal få bedre tid til andre ting... og det er bra...

For all den tiden vi sparer kan vi jo bruke sammen, men hva bruker vi den på? Å arbeide mer...tjene mer penger,...kjøpe oss flere ting som kan spare enda mer tid for oss? kjøper vi mer tv så barna våre kan se på større skjermer, bedre grafikk, spille mer PS?.. kjøper vi mer avanserte telefoner så vi kan surfe rundt og sjekke oppdateringer ennå oftere?

Kanskje vi skulle ta oss selv i nakken og bruke mer av tiden vår sammen med barna, hvorfor ikke ta dem med på å brette klær, legge på plass, vaske opp, skylle og tørke? bake brød.... bruke tiden til å gjøre dagligdagse ting med barna våre, få dem til å føle seg nyttige, lære dem at vi må hjelpe hverandre og at hverdagen ikke bare består av lek og moro.

Ja, vi har god samvittighet når vi har lekt med barna en halvtime ute, akt på kjelke, bygget lego, vært ute på tur eller lekt med togbane. Men jeg tror det er enda mer viktig å ta med seg barna på å henge opp klær, rake i hagen.. få dem til å kjenne på verdien i det å føle seg nyttige, samtidig som de er sammen med deg. Få dem til å forstå at livet består av mange ting som må gjøres, og at det å gjøre dem sammen er koselig, en form for sosialt samspill på en annen måte enn gjennom lek.

Jeg har ikke vært flink nok, jeg har latt mine eldste barn få lov til å sitte foran en dvd, spilt et spill eller lekt alene mens jeg har skyndet meg å henge opp en klesvask, vasket opp, ryddet i skapene.. Jeg ser i etterkant at jeg heller burde tatt dem med meg i de daglige gjøremål, slik at de hadde lært seg å bidra, arbeide sammen for noe. I stedet skyndte jeg meg å gjøre ditt eller datt mens de så på barne-tv og enden på visa var at de ble overlatt til seg selv mens jeg holdt på med husarbeid og til slutt var det leggetid. Jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde funnet på noe sammen med dem den ettermiddagen og samtidig syntes jeg husarbeidet bare hopet seg opp. Barna ble til slutt lite deltakende her hjemme og jeg innså at jeg måtte snu trenden.

Å snu tenåringer er en utfordring, men jeg jobber hver dag med å få det til, komme meg opp av fellen jeg har gravd for meg selv. Jeg har lært at det er ikke for sent- og håper at jeg skal klare å nå målet mitt om at de skal bli oppegående, arbeidsomme, selvstendige voksne. Jeg har de siste årene blitt flinkere til å ta med meg barna i det jeg driver med og det har resultert i at jeg nå har ungdommer som kan ta i ett tak og to små som forhåpentligvis lærer å bidra litt etter litt- samtidig som vi har mye mer tid sammen.

ER DU FLINK TIL Å TA MED DEG BARNA PÅ HVERDAGSLIGE GJØREMÅL?

 

Vi er midt i oppussingen, mennene jobber fulle dager og under ser du rommet til "høna" ta form. Det er antagelig innflytningsklart til helga. Da blir det vasking og innflytting for oss damene og mennene starter på de to nordligste soverommene med å skifte takene på de soverommene som er der. Planen er deretter å starte på de sydligste rommene og da vil rommene til smågutta bli klare etter hvert. Jeg gleder meg veldig til å komme i mål med dette her, det er isolasjon og flis overalt og hvor enn jeg går så stikker det i sokkene mine.

 

Midt i alt stikker vi en tur inn til hovedstaden og samtidig kjøper vi en kommode på Ikea. Mannen og jeg var borte i hele går,... Fikk virkelig sett oss om... Hva vi gjorde der er ikke godt å si:)

 

Forte føtter brukte helga på å lære seg å sykle. Med niste i boks og saft på termos tilbrakte vi både lørdag og søndag ute og små karer mestret til slutt balansekunsten og sykler nå som bare det. Store øyeblikk! Herlige dager, sol og vårfølelse som kryper, joggesko og sykkelhjelmer, gode venner i lag, late dager og mye prat.

I går låste jeg nøklene inne i bilen...

Neida, gamle dame, i bilen på Maxi storsenter i går kveld. Jeg holdt ikke på å stjele en bil med fire barn på slep! Det at min sønn på femten fikk huden full, fordi mor var frustrert og han maste mest, var litt berettiget der og da. Jeg er egentlig ingen sinnsyk, jalla mamma som ikke har kontroll. Det er første gang jeg låser nøkkelen inne og ja, jeg vet jeg så ganske desperat ut. Møkkete barn, rett fra bhg, møkkete bil, sliten og trøtt mamma og fire desperate barn.... utelåst på en parkeringsplass.... hadde du ventet litt til så hadde du sett en happy ending. Du gamle dame, som sikkert hadde underholdning så det holdt der du satt i din fine nye bil og så på oss mens vi holdt på å rive av oss håret, løpe etter minstemann, kjefte, smelle om hverandre fordi nøkkelen lå igjen på innsiden.

Bilen kom hjem fra verkstedet i går etter eu-kontroll og reparasjon. Jeg og fire barn skulle senere på ettermiddagen til Hamar for å hente noe vi har kjøpt på Finn. På turen innover skrøt jeg til barna om at nå var bilen helt i orden. Deilig...  Vi fikk hentet saken vi skulle hente og så måtte vi jo stoppe for å ta oss en is.
Jeg hiver minstemann på armen, trykker ned låseknappen og river skyvedøra igjen. ÅÅÅ neiii hva har jeg gjort? For i sete foran ligger veska mi med nøklene, mobilen og lommeboka. Jeg har da før jeg tok ut minsten kommet til å trykke ned låseknappen foran også. (ja vi har gammel bil) Jeg ser på veska der på innsiden og tenker mitt.. så kommer jeg på at bakluka er jo åpen siden vi nettopp har puttet en sak inni der. Gudskjelov!! Det er bare at når jeg tar i bakluka så kommer jeg på at håndtaket her lever sitt eget liv. En dag får jeg det opp og en annen dag ikke, fordi håndtaket klikker bare innimellom sånn at jeg får den opp. Nå klikker det på feil måte!

Jeg innser faktumet, jeg står på en parkeringsplass med fire barn...jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Minstemann løper overalt, jeg prøve febrilsk å få håndtaket til å lystre, femtenåringen maser om at jeg ødelegger hele fredagskvelden, femåringen maser om is og syttenåringen har litt vett i behold og hjelper meg å passe på minsten som til stadighet kaster seg ut mot forbikjørende trafikk.

Jeg prøver securitas på senteret men de har ikke lov til å åpne biler lenger. Det er langt hjem etter ekstranøkkel, ca tre kvarter med bil, vi har 4 % igjen på mobilen til datteren, samboeren står hjemme midt i snekringa, men innser at om vi skal slippe å tilkalle både politi, brann, falken osv..(jeg har ikke medlemskap i veihjelp...noe jeg skal melde meg på nå innser jeg) så må han bare hive fra seg hammeren og komme med nøkkel. Kjempefornøyd!!!

Jeg prøver bare en siste gang, for tusende gang: det klikker på riktig måte og bakluken går opp!!! Jeg har aldri vært så glad!! Vi får ringt å snudd mannen med nøkkelen, kommer oss inn på senteret og kjøper verdens beste is. Fysj for en herlig følelse å stå uten hjelp, med fire barn og ikke vite frem eller tilbake...og gud vet hva damen trodde som hadde underholdning en times tid der på parkeringsplassen. Hun fikk sikkert dagens action klipp. Jeg trøster meg med at hun sikkert har et ganske kjedelig liv i utgangspunktet siden hun gadd å sitte der å observere oss i en hel time.

Hvor exklusiv er du?

Ingen vil bo i Ikea katalogen, alle vil stikke seg ut, være unik og spesiell som over hodet mulig. Men å være exklusiv koster, mener mange.

En familie trenger en stol. De tar sine 2,1 barn og går ut gjennom døren med navneskiltet "Svendsen" på, setter seg i sin helt vanlige sølvgrå Volvo og drar til Ikea, de kjøper seg en stol og drar hjem igjen. De har noen problemer med å få skrudd sammen stolen, og det skriver de en beretning om på facebook, får noen likes og så går dagen videre.

Det er ikke denne familien, denne møbelhistorien, som blir omtalt i interiørbladene, eller i lokalavisen. Den er for normal. Alle har ikeamøbler.

Alle vil stikke seg ut, være spesielle, unike og skille seg ut i den store massen.

 

Ida Hult er samfunnsanalytiker  og mener at det å lengte etter det exklusive  er en sterk voksende trend.
Før i tiden var identiteten vår koblet opp mot familien vi kom ifra og hvis vi kom fra en gård og far var bonde fortalte det samfunnet noe om hvem du var. I dag viser vi ofte hvem vi er gjennom det vi konsumerer. Det høres trist ut men er sant. Det er en viktig del av hvordan vi ser på oss selv- eller vertfall hvordan andre ser oss.

Er du "en sånn en som handler på HM"? eller handler du på små, exklusive butikker? og hvilken bilder gir vi av oss selv når vi handler mat? kjøper du kortreist og økologisk eller first price?  Ferierer du som så mange andre, i Thailand, over jul,- eller reiser du i høysesong til en mer eksotisk strøk med egen kokk og betaler ekstra for å fly på en litt bedre klasse?
Til og med sjokoladebiter kommer i ekstreme prisklasser, for ikke å snakke om vin, kjøper du en billig rødvin til helga eller blar du villig opp hundrelapper for å få den spesielle?

Å vite hvem man vil være, blant mange millioner andre mennesker er ikke alltid like lett. Status er viktig for mange. Før i tiden var det ofte mange penger som gav deg status, i dag har mange fler "Mange penger", derfor blir det mer måten å bruke pengene på som sier noe om hvem du er- og som gir deg status eller ikke status.  Den som ikke vil være en dusinpersonlighet  kan rett og slett ikke gjøre som alle andre - eller ha de samme tingene som alle andre.  Dette gjelder både for klær, møbler, hus og reiser, hvor mange barn du har og hvor du velger å bo.

Teksten er hentet fra magasinet Family Living, skrevet av Rebecka Åhlund, og den var så god at jeg bare måtte boltre meg i noe av essensen den.

 

Jeg har faktisk veldig sansen for det hun skriver om det å være exklusiv, men jeg har ikke sansen for å bruke alle pengene jeg har på det. Jeg prøver derfor å være min egen versjon av exklusiv, å skille meg ut i mengden med å gjerne kjøpe det litt spesielle, men jeg bruker ikke så mye penger på det.

 Jeg liker det ingen andre har, jeg liker at de gamle skapene i stua har en historie, om hvor vi hentet dem, hvor de kommer fra, hvilken farge de har under malinga, hvor de har levd.. jeg vil ikke ha det slik at når du kommer inn til meg så kommer du inn til naboen, jeg liker Ikea, men jeg vil ikke at mitt hjem skal være innredet som en identisk side fra katalogen deres.

Den gamle skjenken i stua minner meg om den gangen jeg fikk overtalt mannen til å kjøre til oslo, midt i verste rushtrafikken med stor henger for å hente møbler som sto på et gammelt atelier der, - mannen var sur og sa ikke ett eneste ord hele veien og hadde et innbitt tømmermannsfjes mens han rundet Sinsenkrysset med en kjempehenger hengende bak og jeg bet meg i leppa og ba om at vi for guds skyld ikke måtte kollidere nå. Da hadde jeg kommet til å få høre det for resten av livet. Trygt ute av gryta, på vei hjem med fullstablet henger stoppet vi for å kjøpe pølse, cola og snikers og da sprekker hele fjeset i et stort latterbrøl. Der i Nittedal, løsnet jerngrepet som hadde hvilt over den stakkars svette mannen min som var så snill å bli med meg på noe han faktisk hater, men gjorde for min skyld... Den skjenken er et av mine symboler på at han strekker seg langt for mine interesser.

             Jeg liker litt ull, strikket, mønster, tovet, folklore, poncho med frynser, teddyforet støvler, lusemønstrede jakker, gjerne over strikkede kjoler, jeg like duse farger og innslag av en dæsj knalle farger. Jeg liker gummistøvler og store biler. Jeg liker bondemøbler, designermøbler, plastkopper og gamle mugger, jeg liker dyre barneklær, retro barneklær, redesign og arvet, jeg liker grønt den ene dagen og lyseblått den andre dagen. Jeg liker mye forskjellig, det trenger ikke være spesielt dyrt, og det trenger heller ikke å være spesielt billig...bare jeg liker det.

Ergo så havner jeg opp med masse forskjellig, jeg har ikke èn stil eller èn bestemt butikk jeg må handle i, jeg slenger innom der jeg er og finner jeg noe jeg liker så havner det kanskje med hjem. Jeg elsker brukt og antikk, ting med historie og en dæsj spesielt over seg. Men det blir noe annet enn alt det andre har, og DET er jeg mest stolt over! 

 

Helga vår og noen betraktninger

Om dagene er det prioritert å holde seg unna huset der det jobbes på spreng med nye soverom i øvre etasjer. Her hvor vi bor ligger snøen ganske tung ennå så jeg og de tre minste reiste ned til skolen for å prøve skateboard og ski. Etter å ha tullet og fryst ute en times tid var det tid for helgehandel, lottotipping og hjem til "snekkerbua" for å lage taco. Kvelden gikk med å kjøre land og strand rundt for både ungdommer og en bror, og da jeg endelig traff puta utpå natta sovnet jeg raskt.

Søndag derimot ble en roligere dag. Jeg og en venninne tilbrakte hele dagen på Lekeland Hamar med våre jevngamle barn og det var suksess. Dette er et annet lekeland enn vi pleier å være på så her var det mange nye ting å forske på. Her er det et klatretårn med sklie, egnet område for de minste, hoppeslott og et utallige labyrinter med sklier, balleker,ganger og utfordringer å bryne seg på. Etter fire timer i eldorado ble det is og avskjed, vi satte turen hjemover og svette, slitne barn var fornøyde med dagen og sovnet til kvelds på sofaen. Utpå natta våknet femåringen og hadde fått feber så det forklarer kanskje noe av den aller største utslittheten.

 

Vel hjemme hadde de eldste barna bakt ostekake og etter å ha kost seg med denne, fikk de på seg arbeidshanskene og måtte ut å være med å bære isolasjon. Riktignok var det absolutt ikke med glød i ansiktet de forsvant ut, men da jeg smugkikket ut på verandaen ti minutter etterpå for å sjekke, hørte jeg både latter og morro blant tre tenåringer. Jeg har en lei tendens til å få litt samvittighetskvaler da jeg tvinger dem til å delta og gjøre noe de ikke vil, men erfarer at dette er lærdom. Det er tross alt et par av dem som nå får nytt rom og det er bra for dem å lære seg å delta, at de ser at ting ikke skjer av seg selv. De skal selv bli voksne en dag og ta vare på hus og hjem. Enkelte sier til meg at de aldri hadde fått med seg tenåringene sine på slikt og til det må jeg svare at det forstår jeg godt. De vil slett ikke delta her heller! Men hvis de setter krav til oss om å få alt mellom himmel og jord, samtidig som de fordrer å bli kjørt rundt hele verden, setter vi noen krav tilbake. Det funker:) Sure miner og illsinte rop, men til slutt ender det med latter og friske røde roser på tenåringskinn- og best av alt er når de kommer å forteller selv at dette for så vidt var gøy. Så sett tenåringene i jobb, lær dem å bidra og vis dem at verden er mer enn senga, pc, speilet og mobilen.

Våren er i anmarsj og vi har funnet våre første hestehov og blåveis. Snørra renner og feberen ruler her om dagen men våren lokker og fuglene synger lovende utenfor husveggen så nå er det bare å glede seg til herlige dager. Yr melder sol, på sol, på sol, på sol, og vi lover oss selv å leve ute det meste av tiden.

Langtidsvarsel

Tirsdag25. mars12–18	Onsdag26. mars12–18	Torsdag27. mars13–19	Fredag28. mars13–19	Lørdag29. mars13–19	Søndag30. mars14–20	Mandag31. mars14–20	Tirsdag1. april14–20	Onsdag2. april14–20
4°	4°	7°	7°	8°

Ønsker alle en fin mandag og håper sola skinner litt på oss alle:)

Hva med deg, pusher du ungdommene dine til ting de ikke vil eller sjeldent gjør du?

De fine hverdagene!

Hverdager -  de er hver dag, De fine viktige hverdagene, hvor alt og ingenting skjer. Det går èn og så en til, og vips så har det gått èn uke, ett år. Det er innimellom disse dagene vi lærer å sykle, stå på skateboard og gå på ski, vi lærer å behandle hverandre med omtanke og respekt. Vi lærer å kommunisere, forhandle, arbeide og oppleve. Vi lærer å være glad i hverandre og takle krevende situasjoner, vi lærer holdninger og det å fundere over livet.

 Bjørn Eidsvåg fikk i anledningen sin 60 års dag, et spørsmål i sendingen Senkveld; hvilken dag ville han velge om han fikk skru tiden tilbake og oppleve èn dag fra livet sitt på nytt? Da svarte han at om han kunne få Èn dag sammen med kona og barna sine fra den tiden hvor barna var 5-6 år gamle, var det DET han ville velge. Det sier ganske mye. At han som har opplevd så mye, er så bereist og sikkert har mange "ville" øyeblikk fra livet sitt å velge blant ville velge en dag fra småbarnstiden, sier meg at disse dagene vi lever om dagen er kanskje noen av de fineste i vårt liv.
Å være sammen med familien i hverdagene er noe av det nærmeste du opplever og det du vil se tilbake på som det viktigste den dagen du sitter å ser tilbake på livet ditt.

Det forteller meg at disse hverdagene sammen hjemme betyr mer enn vi forestiller oss i det daglige. Når vi baker boller og tar en kaffe ved kjøkkenbordet, diskuterer jobbkarriere opp mot å være hjemme med omsorgslønn. Jeg vet jeg har vært inne på temaet før og det er noe av essensen i det jeg syns er så viktig.

Så mitt budskap er at du skal kose deg med hverdagene, det er de det er flest av og sannsynlig er det minnene fra dem som kommer til å stå igjen som de sterkeste til slutt.
Hvilken dag ville du velge om du fikk oppleve en dag av livet ditt på nytt?

HA EN FLOTT UKE!

Herreguuud mamma, du er teit!!!

....var kommentaren til 15åringen da han kom over meg i stua og jeg hadde plutselig funnet et kamera på pc min!

Vi pusser opp og surere mennesker skal man lete lenge etter! oppussing del 1

Her er utgangspunktet!

 

To små karer skal få nytt rom og for å få til dette er vi nødt til å bygge om loftstuen oppe på 2 etg n(bilde over). Vi må bruke hemsen, samt femtenåringen sitt rom (bak døra du ser i bildet under) Dette må rives helt ned til grovplanken for deretter og deles på en annen måte. Det vil da bli til tre soverom ekstra. Dette er en stoooor jobb, og enda større ble den da vi forsto at vi faktisk må ut med all isolasjon for denne er blitt rå. Vi har nemlig bygget om taket og pga luftinga er det blitt rått under plasten og vi kan vel være veldig glad for at vi oppdaget dette nå og ikke senere, men enden på visa ble at alt vi nå skulle gjøre ble en enda større jobb.

 

I forkant har jeg brukt uker på å rydde og planlegge, jeg har kastet og sortert, måtte vært streng med meg selv og funnet ut hva er det vi virkelig trenger å beholde. Barnekunst med affeksjonsverdi, alle mine kostbare bøker som er samlet siden jeg var barn, alle hobbyartikler og andre ting som er litt "hellig" for meg har måttet fått ny tilholdsplass. Vi har ingen loft eller kjeller så det begrenser seg hva jeg kan lagre av sånne "unødvendige" ting

Mannen i huset har kun øyne for det han må gjøre, han ser kun isolasjon og plank dagen lang, og blir selvfølgelig sliten. Han er flink, står på og gjør all den jobben vi må ha gjort for å få til dette- og ja jeg forstår at det blir ballete nå. Men jeg sier: slitne mannfolk er noe av det værste som finnes!!!

 

-Og det jeg blir så himla sint for, er at selv om vi nå må gjøre denne jobben så fortsetter vårt daglige liv... barna skal ha mat, vi kan ikke la dem drive for seg selv, det er isolasjonsstøv over hele huset som daglig må støvsuges opptil flere ganger, vi andre blir også slitne av dette her.... og i går var det faktisk en kappsag som veltet hele lørdagskosen.

Siden all isolasjonen fra 2 etg nå er stablet i garasjen så er det minimalt med plass der inne. En sag som jeg hentet på fredag står fortsatt bak i bilen min og sperrer for all plass. Mannen i huset sier vi har ingen steder å plassere den så lenge, så den får bare stå der. Jeg for min del skulle på butikken og handle masse!!! med fem barn.. Det vil si at jeg trenger den plassen i bilen for å få til dette. Så jeg kommer faktisk ikke på butikken før du tar den ene ungen så vi slipper å bruke setet bakerst eller du må flytte den %&¤#&%¤/ saga!!! Begge er slitne, vi har bare så vidt begynt og verre skal det sikkert bli. Jeg regner med vi skal være sure og grinete begge to, slett ikke se hverandres behov, kun fokusere på oss selv og den jobben vi selv gjør.
Dette er en styrketest!!!

 

Så viser det seg at vi har evnen alikevel, mannen tar seg en dusj, en pause fra arbeidet og tar seg av minstemann og jeg tar med meg resten av flokken som alle vil ha sin del av lørdagshandelen med lørdagsgodt og det som hører med og drar. Det blir pizza til kvelds og mannen sovner utslitt på sofaen klokken åtte og jeg tusler i seng klokken halv elleve etter også å ha tatt meg en dupp. Så er det på igjen i dag:) ha en fin helg

 

 

En dag av mitt liv!!

Inspirert av en annen blogger, fikk jeg lyst til å følge meg selv gjennom en hel dag. Dagen ble lørdag 8.mars- nettopp kvinnedagen! Dagen startet klokken 06.15 og det første bildet ble tatt klokken 07.00. Deretter prøver jeg å følge opp et i timen frem til kvelden. Resultatet kommer her:

Dagen startet med barnetv i sofaen, men bare etter kort tid kom vi på ballongene som vi hadde kjøpt inn og de måtte vi blåse opp og tegne på. Det ble stor stas.

og mens barna leker med ballonger, leser jeg blogger, nyheter og drikker kaffe:)

ved nitiden på morgenen er det fullt kjør, barnetv er glemt og det er ballonger også.

Enden på visa blir at vi må gjøre litt husarbeid før vi skal avgårde i bursdag.

 

Mens jeg støvsuger finner kidsa frem karnevalsutstyr til bursdagsfesten, eldstemann i huset skal være med til byen så vi kjører henne på samme tur. Da bærer det i bursdag 12-15

 

En særdeles vellykket bursdagsfest, med masse deilig å spise.. små krabater som storkoser seg.

Etter en tur innom butikken kommer vi oss hjem, minstemann får ut litt energi og blir med å måker av verandaen, mens femåringen og jeg lager pizza.

Etter pizzaspising kommer en kamerat av husbonden og hans sønn på fire år på besøk. Ballongene er gøy og de holder på i fullt kjør. Samtidig kommer 16 åringen hjem med kamerat og de spiser også pizza.

 

Enden på visa blir bading i badekaret og lesing på senga og deretter sovnet de to små. Sekstenåringen får besøk av fire venner og de fyller gangen med sko og sekker. Femtenåringen ligger pal i senga og ser dvd for han har vært på hyggekveld på skolen natten i forveien. En sosial happening uten pc. Noe som for så vidt endte med å være våken hele natta og sliten hele dagen derpå. Jeg var ute å hentet syttenåringen klokken ni, hun hadde helst sett at vi kom utpå natta i stedet men i kveld ble vi enige om å samle alle inn igjen på et tidligere tidspunkt. Det er ikke gøy å hente hver eneste helgekveld sent på natt.

 

 

 
 

 

Mor rydder hus og finner igjen pc`n utpå kvelden. Deilig med en bit fred og ro også. Ser litt på tv og legger meg klokken 23.00!! Takk for i dag!