Å stripe langt hår i hette med huller... isj...

Hvordan i all verden skal man få av en sånn hette med masse huller i, når man har stripet håret, skyllet det, står på hodet opp ned i badekaret og oppdager at alt håret har filtret seg sammen????? så skal du liksom dra av den hetten med alle hullene.. og håret er jo kjeeeempelangt... det sitter jo dønn fast...
Det endte med at datteren min sa "Bare dra"....og jeg dro!!!

Vi koser oss

 I dag har vi hatt barn med feber, og har brukt dagen på å male egg, bake kanelboller og pynte påsketre. Mamma var på besøk og vi koste oss rundt kjøkkenbordet med hjemmelaget pizza og skravl. Jeg ringte en fjørprodusent og fikk greie på litt småtteri og kan jeg røpe at om noen dager får vi en håndfull knippe høner... DET skal nok bli spennende...  Jeg har alltid drømt litt om å gå å plukke egg og ha et par puslende høner rundt beina, en annen sak er hvis de skal begynne å hakke etter meg når jeg skal hente egg og flakse og kakle veldig.. DA blir det plutselig ikke så koselig kanskje men... DE er vel for det meste bare snille og søte? er de ikke?
Forresten var det morsomste i dag at jeg klarte å lure Herr `Trompet med at det var en rev i skogkanten og som holdt på å gå i revebåsen hans.. da han sto med hele hodet inni vinduet og glante febrilsk så ropte jeg "aprilssnarr"...hahahaha...jeg koste meg... der fikk han! for han mente påskeeggene jeg hadde malt var stygge:)

 

http://www.mamma-blogger.com/2012/04/mb-utfordrer-mammabloggere-ta-et-bilde.html

Vårlykke

Store og små trompeter har vært ute på tur i ettermiddag. Små møkkete hender kommer og putter sin hånd i din, små grusete truter kommer å gir deg en kjærlighetserklæring. Tenåringstrompetene har våget seg ut på verandaen og står der å hoier sin kjærlighet til mor, far og våren på sine måter.. Fuglene har vårkonsert, bekken spiller sin egen melodi, det suser og bruser overalt. Maurene er flittige, småtrompetene stopper å inspiserer alt og ingenting...., en hestehov.. en stein... en sølepytt...
Vi voksne går å suller og skravler, bikkjene snuser.. så koselig det er ute nå...

Vi reiser til Sverige- bare fryd og fornøyelse?

Vi hadde bestemt oss for å reise til Sverige på  "Harrytur" i går. Vi pakket store og små i bilene (de som har lest "til hytta vi drar" vet hvorfor vi kjører to biler) ...og med godt mot tok vi fatt på turen innover.

At motet ikke var på topp lenger, da vi hadde kjørt i to timer og mr. trompet ringer meg fra den andre bilen og beskylder meg for å ha tatt den lengste veien, kan du selv tenke deg. Han hopper nesten ut av bilen etter èn times kjøring uansett... dette vet vi alle like godt om, derfor bryr vi oss heller lite om hans utbrudd som MÅ komme på ett eller annet tidspunkt.

Men et annet utbrudd som også er like selvfølgelig, er behovet for MAT i vår familie. Jeg insisterte før vi dro, at alle måtte bortom brødfjøla og ta seg en brødskive eller to, av erfaring vet jeg at en eller annen begynner å klage før vi har kjørt en halvtime.. Dette var det selvfølgelig nesten ingen som gjorde. Småtrompetene og jeg spiste normal frokost og vi hadde forsåvidt en fin tur nedover. Værre var det for tenåringstrompetene. Det går ikke lenge før femtenåringen sirlig informerer om at hun snart kommer til å dø, fordi hun ikke har spist siden i går. Hun krøller seg sammen i passasjersetet, overhører mine anbefalinger om å ta ned beina fra dashbordet, og skrur musikken i ørepluggene på fullt. Trettenåringen som sitter klemt, i midten bak, mellom to barneseter, er kvalm! ( er det noe rart?)
Småtrompetene sitter i hver sin ende der bak og kakler på bikkjer, tall og badekar.

Etter diskusjoner om hvordan de i afrika opprettholder sin livsgnist med så lite mat og hvorfor Norge ikke er medlem i EU, etter å ha sett utallige badekar (små vann) og tellet det meste av alt som telles kan, så kommer vi frem til Charlottenberg.

Der var det så mange folk at man gikk i kø med handlekurvene sine, og med fem barn og mange ulike behov så ble det å henge på så godt man kan, for så å kare seg ut igjen.. Etter èn time ringer mr trompet og erklærer at han sitter i bilen, vel forskynt på alt Sverige har å by på.. (holder den mannen ut i mer enn èn time av gangen noen plasser?) Så etter en tur på godterihuset  og bilen full av stæsj, blir vi stoppet i tollen:

"hvor har dere vært? og hva har dere kjøpt?"
"fire flasker vin, en kartong røyk og en haug med godteri og småstæsj"
"greit, ha ei fin helg og god tur videre"
"tusen takk" :) (lurer på om de bak oss kommer fint igjennom jeg?...ja men stopp da mamma og se...nei, vi kan da ikke stå her å glane, da vil de gjennomsøke hele bilen i såfall...så vi kjørte videre og jammen kom mr. trompet like etter...

Med andre ord kom vi fint igjennom og denne gangen tok vi en annen vei hjem.. denne veien var ikke kortere for å si det sånn, og jeg var i et par mil veldig usikker på hvor vi i det hele tatt kom til å havne...men for all del... han bak hadde uansett klaget etter en time..

Solen strålte, været var VARMT, alle fikk handlet sin del med energidrikker, caprisoner og smågodt, behovet for mat ble erstattet med å proppe magen full av godteri på veien hjem, de små trompetene ble høye på sukker og formelig hylte de siste milene hjem, vi stoppet å kjøpte pizza og reker, og resten av kvelden koste vi oss kostelig på alt Sverige hadde bydd oss på!!!

Jeg satt igjen med en liten skuffelse- jeg rett og slett vurderte bort matbutikken-  fordi det ville ikke blitt noen fornøyelse i det hele tatt å gått der å kikke på alle produktene vi ikke har i Norge,( som jeg gjerne vil ha med hjem... andre kaviarer, juice, krydder, potetgull osv...for ikke å snakke om alle interiørbladene og mammamagasinene som de har der som jeg kunne kost meg med..) da tror jeg isåfall jeg skal reise uten små trompeter og på en vanlig hverdag hvor alle andre handleglade nordmenn er på jobb!!

HVA KJØPER DU PÅ HARRYTUR I SVERIGE?- og hvordan er deres tur? fryd eller kommers?  fornøyde barn?

Vi passer tydelig ikke så godt sammen lenger:(

http://livethjemme.ikea.no/

Jeg kjøpte meg to skohorn,en plastdunk til å ha søppel i på hytta, skuffesikkerhetsgreier og to treleker til de minste...- og spiste kjøttboller... hva har skjedd med meg og IKEA, passer vi ikke sammen lenger? der jeg hentet min inspirasjon fra tidligere, jeg gledet meg sånn til å komme hjem fra disse turene og hadde tusen forventninger og prosjekter i hodet... hmmmm.... hva skjer??????????

til hytta vi drar...

I går hadde vi en av de mindre bra dagene våre som familie. Det hele startet med at jeg og mannen var uenige om bagateller som at brødet var muggent, jeg var på badet halve dagen og at hvis vi skulle på hytta så var det snart for sent! (det høres nå ut som at det er mannen i huset jeg siterer ja,.. eh...jeg var ikke helt borte jeg heller for å si det sånn, men jeg husker nesten ikke hva jeg sa, men mere usakelig var det nok) men etter mye om og men skulle vi da på hytta! Etter å ha pakket bilen full av barn og pilkestikker og div!! var jeg så svett, sliten og sint at halvparten hadde vært nok til å få anginaanfall..om jeg hadde hatt trange årer .. det har jeg mest sannsynlig ikke,... har jeg funnet ut.

Nå har det seg sånn at mannen og jeg kjører hver vår bil, av praktiske årsaker, vi er sju stk og har ingen sjuseter :(  og vi fordeler oss slik: jeg og mine barn, samt de to minste i min lille gule" bling bling", og han og minstegutten hans i transiten. Kara kjører som regel først og vi putrer etter.. Planen var at jeg og barna skulle stoppe på butikken ett eller annet sted å kjøpe pølser, noe godt og litt annet puslerier.

Etter å ha kjørt i en halvtime piper det fra 13 åringen bak i bilen:  "jeg glemte å slå av pc`n jeg, den ligger i senga med laderen i"  .......... "HÆ???" og han gjentar litt spakere...  jeg kjenner pulsen stiger i takt med musikken der bak og forstår at vi må SNU!  Jeg vurderer ett sekund å la det være og heller se om huset fortsatt står da vi kommer hjem men det slo jeg raskt fra meg..  Min vanligste reaksjon er da å snakke uavbrutt hele turen for å forklare, øse ut all min irritasjon ut over alt og alle, slik at dette ikke skal gjenta seg senere. Det som er hakket værre, og som ungene vet,  er at hvis jeg er skikkelig sint så holder jeg kjeft.

Jeg får snudd uten et ord og setter kursen hjemover igjen, sier ingenting den neste timen det tar å kjøre frem og tilbake, ... barna er også stille.. de forstår at mor er sint!

Etter ca en times kjøring i stillhet:
"Vi skal vel innom butikken?" spør datteren forsiktig..
I mitt barnslige hysteri svarer jeg nå "nei"
"hva skal vi spise da?"
"kvister"
"kvister???" "mamma da"
"ja vi kan koke kvister og bark"
"JA særlig"...
så ler vi.... ler til vi rister og jeg holder på å kjøre av veien...

Det endte med en helt grei dag på hytta, pilking på isen, strålende sol og sånn passe fornøyde barn.. så fornøyde som det går an å bli i ødemarken uten pc og andre duppeditter.
Flere som har noen herlige øyeblikk?

"Buler" det hos deg?

En norsk definisjon av "bule" kan bety at noe svulmer ut/over.... hos meg "buler" ALT!!!!
,.... kjøkkenskapene, skittentøyskurven, søpledunken, boden... -tilogmed hele meg "buler"  *trekker litt på smilebåndet og husker en spesiell episode*    vi hadde besøk av en liten dame (dvs datteren min hadde besøk...)   hun og denne lille damen står i gangen og pusler med sitt.. jeg har dusjet og står på badet. Jeg leter litt febrilsk etter noe å ta på meg, men det jeg har fått røsket med meg på badet er undertøy...(jeg pleier ikke å løpe nesten naken rundt i huset når vi har besøk)..(ikke så ofte ellers heller da..)  Jeg tar på meg det undertøyet jeg har og tenker at jentene er sikkert så opptatt at de ikke merker om jeg sniker meg opp trappen til 2.etg for å finne meg noen klær, Jeg setter den ene foten på trappetrinnet og den lille besøkende damen snur seg og ser på meg med et litt skjelmsk blikk før hun smiler litt og sier" du ligner egentlig litt på fimlene du",

Jeg sender henne et litt oppgitt blikk (måtte du si det-blikket) men klarer ikke annet enn å le.. Med min uformelige fasong og kjærlighetshåndtak er det vel ikke annet å vente.. For ordens skyld får jeg her tilføye at dette skjedde for omlag 6 år siden og disse jentene er nå 14 år gamle.. jeg nevner dette innimellom og denne lille damen uffer seg litt over at jeg husker dette så godt..men det er rart med det..noen episoder fester seg liksom veldig godt og du kan humre over dem resten av livet.
MEN for å komme til kjernen av dette så var spørsmålet mitt egentlig "hva gjør at alt buler her hjemme hos meg?.. jeg har prøvd å tenke litt over dette og ser vel det at jeg kaster jo ingenting... jeg gjemmer på alt i tilfelle jeg en dag kan lage noe av det, at noen har bruk for det, at jeg trenger deg eller at det bare er kjekt å ha.. som isbokser- fint å ha noe når vi skal bake til jul og skal sende med noen kaker hit og dit, en for liten jakke som kanskje noen vil arve-den er jo så søt-, en lysestake jeg ikke har hatt fremme på to år men sikkert en dag vil syns er helt nydelig, osv.... når det gjelder resten som buler så er det sånne ting som søppel og skittentøysdunker... jeg kaster jo noe også når jeg tenker etter... kjære, hva er det egentlig jeg har og ikke har... jeg trenger en skikkelig opprydning!!!
Noe som "buler" hos deg?

Kvinnen må gjøre som mannen befaler!

"Michelle og Jim Bob Duggar har blitt kjente i USA gjennom realityserien «19 Kids and Counting» hvor de skildrer hjemmelivet sammen med sine 19 barn.

Nå vekker paret igjen oppsikt, etter at Michelle på en konferanse oppfordret kvinner til å underkaste seg sine menns vilje, dersom de vil bevare et lykkelig ekteskap.

- Kvinner plikter å gjøre som mannen befaler. En kvinne må også stadig sørge for å ha et vakkert ytre så vel som indre, og huske å bite seg i tungen når hun har lyst til å svare ektemannen på en frekk måte, sier Duggar, ifølge Radaronline.com "
(Dette er sitat fra se og hør)

-og jeg kjenner kvinnen i meg knurrer

Jeg kjenner jeg kan bli irritert når jeg ser muslimske kvinner gå med svarte hijaber, og etter det jeg har fått med meg av deres religion er det vel for at de ikke skal vekke begjær hos andre menn enn sin egen. Jeg er imponert over at disse kvinnene holder ut.. i 30 varmegrader på sommeren kommer de gående som vandrende telt, gjerne gravide kvinner som vagger, de ligner på barbamama,..den barnetv figuren vet du.. jeg syns det hele er litt komisk, men jeg forstår jo selvfølgelig at her ligger det religion til grunn.. at kvinnene vil bli dømt for sitt indre og ikke sitt ytre, og dette er vel det eneste jeg syns bringer litt mening inn i det hele, at man ikke er opptatt av mote og ytre skjønnhet, men hva med mennene i disse kulturene? skal ikke det samme gjelde dem? Jeg føler noen ganger at disse kvinnene er litt hjernevasket og jeg fatter ikke hvorfor det ikke kommer en massehorde av kvinner, hvor de tar hijaben under armen og virkelig står opp for seg selv... kan dette være en ok å leve på?

I hinduismen er først kvinnen underkastet sin far, deretter sin mann og skal aldri finne på noe uavhengig av sin mann,... hun skal sørge for mann og barn og når mannen dør skal hun sørge resten av sitt liv og aldri finne seg igjen noen. Er dette et liv?

Men vi trenger ikke gå lengre enn til Bibelen, den sier at kvinnen er underordnet mannen på alle områder, det er ikke tillatt for kvinner å i det hele tatt åpne munnen i religiøse forsamlinger, langt mindre å bli prester. Bibelen sier klart at mannen er kvinnens overhode og at kvinnen skal underkaste seg mannen i ett og alt- og jeg tenker at bibelen er kvinneundertrykkende og kvinnefiendtlig.

Hvor er kvinnens plass? Nå er vi jo så kvinnefrigjort i Norge at dette er ikke noe de fleste av oss lever under eller er opplært til, og takk og lov for det sier nå jeg......jeg hyler og skriker ut min frustrasjon over disse kvinnene som legger seg flate. Michelle skulle vært en tur her på besøk hun og vi skulle snakket litt alvorlig sammen over en kaffekopp. Det er ikke til å tro at hun i det hele tatt skal mene dette,  HAH!! her er det jeg kommer inn i bilde ...for hun skulle virkelig sett meg i action i joggebukse og med kjeften på vidt gap... jeg hadde kanskje ikke vært noe forbilde kan du si!, men kanskje dama hadde våknet? Hvis jeg skulle laget mat til 19 barn og mann uten å slengt en eneste frekk kommentar så hadde jeg hatt problemer, hvis jeg skulle vasket klær, feiet brødsmuler og kjørt på aktiviteter til så mange barn og lagt meg på rygg for mannen da kvelden kom, og bare bitt meg i tungen så hadde ikke jeg hatt mye tunge for å si det sånn...

Hva tenker du som kvinne og mor? Underkaster du deg?

økosystemet og naturens gang

"jaktpartnere"

Det slår meg at økosystemet "bor" rett utenfor vinduet mitt,.. jeg mater fuglene med brødsmulene vi ikke spiste opp i går, og nedenfor fuglebrettet sitter pus ganger to og bare venter på en liten stek... mannen i huset gir rådyrene mat, kjøper pellets og kaster seg avgårde med kokte poteter..om det er fordi han syns synd på dem  (så myk er jeg usikker på om han er) eller om det er fordi han vil de skal holde seg innenfor et visst område vet jeg ikke, men aller helst det siste tror jeg... han jakter nemlig på rådyrene hele høsten... om sommeren fisker vi og får aller helst fisk vi ikke vil ha..fulle av bein.. disser havner i revebåsen slik at reven skal komme å få seg et herremåltid før det smeller....isj..og hvis reven er død er det flere harer og rådyrkillinger som får leve opp...hmmm,.jeg vet det høres makabert ut.. og ja jeg lever sammen med en villmann!! men dette er altså økosystem..tror jeg... det eneste som mangler er at jeg skal fore mann og barn,...for så å spise dem... mannen i huset er forsåvidt ganske deilig så han kunne blitt en perfekt søndagsstek!


mmmm...en deilig liten middagsstek...



ellers er den største av de minste i huset igang med pottetrening...og naturens gang er ekkel!! han løper rundt mer eller mindre naken, før han får tatt på seg tørre bukser og sitter både her og der....jeg løper etter med grønnsåpa...æsj... ja vi driver med mye rart i denne verden....

alderdom

Du vet plutselig at du begynner å bli gammel... eller vertfall ikke er pur ung lenger når du plutselig oppdager at du sitter der fastspent i selen, med håndveska på knærne og ut fra munnen din kommer kommentar som
"hmmm her er det 13.08 for diesel"... litt lenger bort i veien..."hmm her er det 13.89 for diesel" ... " vi får se hva prisen er oppe ved kaspergården"...
herrrrrreeeeguuuud... jeg minner meg selv om mormor...og mannen om morfar...for han sier bare "mmmm" og så kjører vi videre.....

Sanitetskvinnen

Så typisk at Sanitetskvinnene var ute å solgte fastelavensris og sto ute på trappa akkurat da jeg skrek som værst... I vill frustrasjon ropte jeg det høyeste, mest skingrende jeg kunne på datteren min for at hun skulle komme ned fra 2.etg (de hører dårlig der oppe) og samtidig ropte jeg ganske høyt til de to minste også, for de holdt på å åpne utgangsdøren og skulle til å løpe ut med bare en sko... vi skulle nemlig på butikken og barna hadde ikke sovet i dag, jeg var LITT gira for å i det hele tatt komme oss avgårde og der midt i døra står sanitetskvinnen med fastelavensriset sitt.... "goddag goddag" med sitt koselige vesen....og jeg nesten skriker "god dag frue" tilbake.. før hjernen min virkelig har oppfattet at dette er ikke ett eller annet barn som prøver å stikke av uten klær... hun måtte tro jeg var spik spenna gæærn ..igjen...

isj...

Morsdag!

Gratulerer til meg selv!!! for her er det ingen som har husket på morsdagen i dag.. nesten så jeg angrer litt på innlegget mitt om "supermannen" lenger ned her... han er og blir en villmann!!!
så her sitter jeg og koser meg med en kopp te, potetgull med havsalt og pc!! min morsdagsgave til meg selv...

God Helg

"puseeesluke", betyr ikke at pus sitter i sluket..neida det betyr at pus er ute.. og  "trusa" betyr å se på mannen som danser i trusa på youtube..  man må faktisk være intern om man skal forstå seg på minstemannen i huset... han er gøy...som broren sier...  Akkurat nå befinner han seg ved siden av meg, leser nyeste utgaven av "Mamma" og teller alle sidene... i neste øyeblikk er han i skapet og kommer med en pose "kokkettttttgullllll"
Det er lørdag morgen og sola skinner... Her sitter jeg, oppe driver tenåringene (de er oppe allerede) minstemennene sitter foran tv (for øyeblikket, med potetgull) og resten av family`n (dvs mannen og ene guttongen) reiste på hytta i går kveld og blir til..tja...den som visste det! GOD helg til alle!

Digitale dingsebomser og barn

Jeg har lyst til å dra dette med skjermbruken hos barn litt lengre... lammelåret har startet et innlegg der (følg link fra i går)  det blir påpekt den høye skjermbruken hos barna våre og hva det kan gjøre med dem...og jeg er helt enig... jeg ser det, erfarer det og føler meg truffet med hagle...

jeg har vært lite (lite betyr ikke ingen) grensesettende med dette og min historie er, kort oppsummert, at jeg har latt barna få sitte litt mer med digitale dingsebomser enn de burde, men jeg innrømmer det og legger meg flat. Jeg har ingen unnskyldninger og kan heller ikke forsvare meg... jeg er voksen og burde tatt grep tidligere.. vaner er vanskelig å snu... jeg ble etterhvert klar over dette da jeg ser at pc og play station har tatt altfor mye grep om barna mine..

Jeg ser ikke noe problem i at barna skal få lære seg å bruke digitalt verktøy fra ung alder, men det er vel mer tiden de bruker til det..jeg ser at vi har hatt en god dialog hjemme, og vi har praktisert nettvett og trygg bruk. Selvfølgelig er tenåringene inne på sider som jeg absolutt ikke vil vite at de er inne på, det handler vel mer om normal nysgjerrighet og evnen til å hente kunnskap, og det er ikke bruken i seg selv jeg er skeptisk på... Det er mer det at det er vanskelig å få barna til å finne på noe annet.

Jeg ser at datteren min på 15 praktisk talt bor på Facebook og sønnen min på 13 bygger borger på ett eller annet spill... jeg har som regel hatt dem rundt meg, i stuen, på kjøkkenet og fått fulgt rimelig godt med på hva de er inne på, men nå de siste årene har de nok trukket seg mer og mer unna meg..ikke nødvendigvis for å drive med ulovlige ting tror jeg, men de trenger egentid,... jeg får ikke sjekket hva de holder på med heller for de har egne pc pga skole og lekser, med eget passord...jeg kjenner at det er heller ikke den trangen jeg har... å sjekke... nei det er igjen denne følelsen av at de sitter foran skjermer hele tiden...

Jeg lurer på, hva vil dette gjøre med dem? jeg ser nå at vanene er vonde å vende... de er i en alder hvor det skjer masse sosialt og mye av dette skjer via nettet, lekser foregår foran pc, det er masse på tv de pga alderen nå føler med på, hotell cesar, paradise hotel osv osv... jeg tror det er vanskelig å bekjempe disse mediene nå, når jeg ikke har fått satt grensene tidligere (jeg sa vanskelig, ikke umulig).. eller hva tror dere?

Jeg burde ha vært såpass forutseende at jeg hadde brukt dette med spilletid og tiltak for å begrense bruken for mange år siden.. nå er jeg den som har de eldste barna i venneflokken og har ikke kunne dratt nytte av andres erfaringer, jeg har heller ikke forutsett at dette skal bli så fengende og vanedannende som det er blitt, men iløpet av de to siste årene har jeg halet og dratt mest mulig for at det skal være morsommere å velge andre alternativer enn pc..

Nå snakker jeg med andre mammaer som har samme problematikken som meg.. vi sender i felleskap guttene til speideren, snakker om alternativer og prøver å finne gode løsninger sånn at barna vertfall skal kunne tilbringe like mye tid på andre ting som på pc, men dette er ikke lett.

Jeg og veslegutt har inngått en avtale om at når han kommer hjem skal han jobbe en time med lekser og deretter holde seg nede og heller kikke litt på tv og snakke med oss til middagstid, og så få lov til å spille fra etter middag, ca kl 16.00 til kl 18.00 de dagene han ikke har med besøk hjem. På denne måten ønsker jeg at vi skal få til bedre samtaler, rom for å diskutere ting han tenker på, at han ser oss andre i familien mer, at han også tar mer del i de minste i familien og ikke minst at han skal jobbe mer rutinert med skolearbeidet. Så får vi se om dette kan gjøres et par mnd og om det vil endre noen rutiner.

Noen som har gode tips på hva man skal finne på med disse ungdommene som gjør at de frivillig tar steget fra pc til sosialt samvær? Veldig nysgjerrig på å høre hva andre familier praktiserer og om noen har noen gode tips...

Og jeg vil presisere at jeg har ikke sakt det er umulig å få til begrensninger, det er bare å hive ut pc`n, tv`n eller stenge av strømmen, flytte til grisgrente strøk uten strøm eller noe annet fiffig...men det er ikke på denne måten jeg har tenkt å få det igjennom. Jeg vil prøve å gi dem valg, se om det går an å fenge på en annen måte, dette skal tross alt bli en del av fremtiden, og vi kan ikke leve uten strøm for resten av ungdomstiden og vi kan heller ikke flytte til svarteste afrika for evig heller...nei her må det til noe som gjør at det er levelig for både den ene og den andre.

Hva skal vi finne på i dag?

her er vi klare for hva som helst...

Temperaturene er nede i minus 14 grader, litt bedre enn de tjue kalde i går, men alikevel, en toåring som setter seg på rompa i snøen, en treåring som spiser snø og som sikkert er nedkjølt på 15 min og tre tenåringer som aller helst vil sitte å spille..( les et godt innlegg om hva det gjør med barna hos  http://lammelaartanker.wordpress.com/2012/02/03/vi-odelegger-barnas-hjerner/ Jeg har kommentert i kommentarfeltet om min altfor dårlige samvittighet )

Men saken er: hva skal vi finne på i dag? Vi har allerede brukt opp halve dagen på å spise frokost, lest høyt i boka "Svik" av Roald Dahl, vi har sett på barnetv, fyrt i ovnen, støvsugd, satt på oppvaskmaskin og vasket klær, tolvåringen og treåringen har lekt i skjønn forening, toåringen har "ryddet" i alle kjøkkenskapene mine, de to fjorten og femtenåringene har sovet til nå!!!  Nå forsvant mannen ut på truger i skogen, for å se etter dyrespor og dedikerte at han kommer hjem "utpå litt"...øhh... jeg havnet her...reflekterende over vårt samhold og familieliv.. så hva skal du gjøre hele dagen da? Når vi ikke kan gå ut på tur..vi kunne sikkert, men da fryser vi inn igjen etter en halvtime.. så begynte jeg forslagsrunden...dra på lekeland?...men det ble nedstemt av tenåringene fordi de ikke kommer inn... badeland? men det er en dum ide når de to små nettopp har hatt ørebetennelse syns jeg,... dra på shopping? spør tenåringene,  men jeg sier at å reise dit uten penger er jo bare kjedelig.... så er vi tilbake til null!!! JEG KJEDER MEG I DAG!!!!!

Hva gjør dere på dager som dette?

Jeg regner med det ender med at jeg baker og barna smaker, vi fyrer i ovnen og drar på butikken i samlet flokk for å kjøpe noe mat og snop til kvelden siden det er lørdag og allting... eller noe i den duren...

Store barn, store gleder!

Disse deilige trompetbarna er nå på vei til å bli voksne.. jeg oppdager det plutselig.. da jeg sitter med skolefotografiene fra i år og ser på dem, så voksne og så fine ungdommer...
Ingen skingrende høylytt trompet lenger.. eller jo innimellom støyer han fortsatt fælt den lille herremannen, men nå brummer det mer i han.. Derav navnet på bloggen blandt annet: TROMPETENE, fordi vi er så høylytte alle mann..jeg er sikker på at naboen tror vi er spik spenna gærne, at vi slår barna våre og at vi skriker til lunsj.. vi er veldig høylytte, både når vi tuller, leker, ler og slåss... vel, vi slåss jo ikke på den måten da, og naboene kjenner oss nå etter mange år.
Men jeg sitter da her å ser og ser, på disse skolefotoene og mimrer litt for meg selv, om at disse små trompetene har gjort mye rart.

Jeg kommer ALDRI TIL Å GLEMME de hadde vasket for meg, da var de kanskje sju og ni år, og jeg hadde tillatt meg en cowboystrekk på senga, en påskedag, etter nattevakt. Det jeg ikke fikk med meg der jeg lå, var at disse små bestemte seg for å vaske hus og lage mat til mamman sin...jeg hører de stuller i det fjerne, men de høres fredelige og fornøyde ut så jeg glipper litt til, ...derimot da jeg står opp så er alle vinduene i stua litt sånn lysegrå, skitne... og jeg undrer meg, men rekker ikke tenke mer over det før jeg kjenner lukten av brent i nesa..jeg runder hjørnet inn mot kjøkkenet og der snur det seg to små forventningsfulle fjes som titter på meg for å spore min reaksjon... jeg for min del kjenner at jeg har mest lyst til å gråte da det går opp for meg hva som har foregått på den timen mor har vært i drømmeland, men tar meg raskt sammen,  slår av en prat, setter meg ned og koser meg med svartbrent ristet brød med et tykt lag smør på. Jeg blir fortalt at ovnen min er gullende ren... vinduene også.... problemet var vel kanskje ikke at de hadde vasket, men at de hadde brukt samme vann på ovn og vinduer.. sukk... men det er morsomme minner i dag...og jeg ler godt...

Til høsten er de klare for fortrinnsvis videregående- og ungdoms -skolen og jeg skal ikke påberope dem at de er blitt noe flinkere til å vaske siden sist, men morsomme sprell kan de enda finne på..og så alle disse samtalene vi nå har... så priviligert jeg er som får være med som statist i livene deres:)

Hva er lykke og hvem er jeg?

Jeg har lest ett eller annet sted om en dame som sier at hun har sett for seg at hun skal ha et stort hus fylt til randen med glade barn, masse liv og røre, koselige dager, engasjement, gode samtaler over bungnende middagsbord, kunst på veggene, grønnsakshage, mann i arbeidsklær..ja rett og slett et meningsfylt hjem:)
... og dette er som å ta ordene ut av munnen på meg..jeg er også på god vei...kunsten på veggene består av små riper i lakken, barnetegninger, malingsklatter..akkurat det som er kunst for meg..kjøkkenhagen mangler..enda,..men noe skal man vel jobbe mot.

Lykke for meg er toåringen som sitter i stolen sin og  joooomer: "EEEEE Byssteeeebooobb" og faktisk treffer tonen, en treåring som sitter så andektig ved kjøkkenbordet og klarer å finne alle tallene fra 1-24, i riktig rekkefølge, etter at han har funnet julekalender-klypene mine i skuffen... en tenåringsdatter som nå har vært på badet i over èn time, som fiffer seg og steller seg og som har funnet ut at HUN er det viktigste personen i sitt liv..noe som for meg høres rimelig ut... en tenåringssønn som sitter i senga si og skypèr med venner... Dette forteller meg at her er det framgang og liv.. jeg sitter her å blogger og herr trompet sitter på sykehuset hos sin mor som desverre er syk...nå er det ikke lykke for meg at hun er der, heller tvert i mot, for triveligere menneske å komme til og det å sitte rundt kjøkkenbordet hennes å skravle, er derimot lykke... men vi håper hun snart kommer hjem, like frisk...men det at han sitter der hos henne er lykke..at han har tid og omsorg.... lykke er for meg små ting som gjør at hverdagene mine får mening..

 Jeg hater artikler som starter med: "hvordan bli en perfekt....." fordi jeg liker å tro at jeg er bra nok som jeg er. Jeg har en typisk "mammahverdag" og i denne hverdagen organiserer jeg og delegerer, planlegger og gjennomfører.....og jeg elsker det!!!! Samtidig styrer og suller jeg i huset mitt, maler litt, flytter på møbler, baker, lager middager og koser meg i mitt eget univers..Jeg elsker å bli invitert inn i andres hverdager og deler gjerne noen av mine:) Har jeg en litt "treg" dag hvor jeg har lyst til å finne på noe så tar jeg meg en liten runde i "blogspot-verden" og vips så har jeg opp til flere prosjekter i mitt lille hodet på gang. Takk!!! til alle flotte drivende kvinner der ute som gir av deres engasjement og deler med oss andre..sammen kan vi lage masse koselige hverdager for våre familier og venner...

Håper dere har hatt ei givende deilig helg og jeg ønsker dere ei fin fin ny uke!!!

Når strømmen er borte blir det liv i trompetene..

 Vi våknet til strømbrudd og mørkt hus i dag tidlig og jeg kjente panikken bre seg... *(vi var uten strøm i tre døgn i jula og har dette friskt i minne, uten vann og mulighet for å dra ned i do..(æsj..), uten kaffe, og TV ikke minst) Vel, vi har ikke mer en tilmålt tid om morgenen og er avhengig av rutiner. Dvs at vi står opp, setter på barne tv og jeg går opp og vekker tenåringene. I dag måtte vi bruke ekstra tid på å tenne lys i alle lyskronene våre, og være kreative sånn at mor fikk listet seg opp på 2.etg for å vekke flokken der oppe..og de står ikke opp første gangen du roper for å si det sånn.. det endte med at småtrompetene ble med opp og det var så vidt de ikke fikk brent ned huset ved å vimse borti alle lysene som måtte brenne både her og der ..(neida, jeg passer på altså..)  for at vi i det hele tatt skulle kunne se noe som helst, men vekket de største fikk vi gjort,..  Faktisk var det enklere å få dem opp i dag, ...det kan jo ha noe med at de små satt oppå dem og hoppet... og vi hadde en veldig koselig frokosten i dag med tente lys...

 Utover morgenen så brukte småtrompetene kreativiteten og lagde både trommer og fant igjen masse leker de har glemt og gjemt. Mannen hakket is fra takrennene og jeg kokte kaffe på ovnen..

. 

Jeg vet ikke helt om jeg skal omtale strømbruddet som noe positivt eller negativt... så utrolig fokusert du blir på strømmen..ikke fikk jeg satt igang verken vaskemaskin eller oppvask, men jeg ble sittende å lese og se på gamle bilder, barna lekte, men bråket forferdelig til at det var så tidlig på morgenen, og mannen forsvant ut og fant på noe praktisk...

Det ble i det hele en ganske koselig morgen, men litt annerledes. Det er ikke fritt for at du blir litt satt ut når strømmen forsvinner og du blir kanskje litt satt tilbake i tid..det sier litt om hvor avhengig vi er blitt og hvor fokuset vårt er kanskje?

Må ha!!!

http://www.ukeplan.no/

 Jeg ønsker meg ukeplan, eller rettere sakt månedsplan!!!

Disse som du kan finne på ukeplan.no er bare helt fantastiske og jeg skulle så gjerne hatt en... men så var det pris sånn da... sukk... de er litt i overkant dyre for meg..men jeg tenker at jeg kan jo lage min egen versjon.. jeg vet ikke helt hvordan ennå men vent litt så skal dere få se... Den kommer ikke til å bli like fin men like praktisk skal den nok bli...

Hjemme er vi avhengig av å ha oversikt, og for meg som er organisatoren i hjemmet er det spesiellt viktig for å ikke fremstå som mamman som glemmer både bursdager og andre begivenheter. Værste jeg vet er barn som har møtt opp uforbredt uten pølser til grilling og uten støvler til skogstur, uten gave på bursdag osv...DA kjenner jeg at det river hardt i sjela mi og prøver forenhver pris å unngå alt dette.. til det så trenger jeg en månedsplan!!!

Så får vi se hva jeg får til iløpet av dagen..kjenner jeg har fått blod på tann og noen gode ideer..

Tanken er å bruke en klipsramme, hvit papp, whiteboardpenner, utklippede bilder og linjal...
evnt bruke en gammel billedramme hvor man har plexiglassliknende overflate på...





Supermannen

MIN KJÆRE er en villmann.. Her forleden kom han med de aller siste motene innen interiør og gjenbruk, han har en stor sans for GJENBRUK spesiellt.. (ja..jeg gjør litt narr av han *ler*)... men det tåler han.. Jeg er nå spent på om det er andre som har en mann som min????, som bruker alle kriker og kroker han finner til å sette fra seg jakt-sekker, skyggluer, slagstøvler osv... Han har tilogmed tatt den lange fem-armede lysestaken min og brukt som stumtjener,..dette fordi den er plassert inntill muren ved ovnen og da er det en gyllen mulighet til å tørke klær der etter lange skogsdager.. jeg er enig at ide`n er god, men det ser forferdelig ut!!!!

 Etter mange år har jeg nå innfunnet meg med klesplaggene og funnet ut at dette er bagateller i det lange løp,.. men jeg ble storøyd da jeg kom hjem en dag og ser at han har skrudd opp en skrue i veggen for å henge opp enda mer.. sukk... men som sagt får han få lov til å ha sine små interiør-krydderier i hverdagen han også. Han er veldig overbærende med mine kjøp og malingspåfunn så jeg har funnet best i å etterkomme noen ønsker..jeg bare gjemmer klærne i en fei om noen kommer på døra...

Jeg er overbevist om at han elsker meg... alt han finner seg i.. jeg som skravler i vei (kjefter, maser)drasser møbler, drar fylket rundt etter små ting og maler da det passer værst...  mens jeg driver med mitt står han i skogen og hogger ved til kalde vinterkvelder,  freser all snøen langt ned på jordet med sin nyervervede traktor så jeg kan kjøre den lille bilen min på veien og han hjelper meg med manne-ting jeg ikke klarer selv….  I tillegg har han muskler, langt bustete hår og ofte litt skjegg, ... skikkelig mann!!! så får jeg bare se bort ifra at han skygger banen når barna er syke og hvis det er antydning til at det kan komme til å bli en lang ettermiddag med masse grining og hyling så er  han raskt ute med motorsaga si, bikkja eller traktoren...

Men det som imponerer meg mest ved denne mannen er den roen han utstråler, den sinnsyke deilige roen som han bruker ovenfor barna da jeg kjefter og smeller som værst...jeg raser rundt som en liten terrier med mine iltre bjeff over hva barna kan og ikke kan gjøre, klager over rot og klesvask og andre huslige irritasjoner... da kommer MANNEN med sin lune humor og ro og gjør ett eller annet som får meg til å stå igjen og måpe og lure på hva han gjorde nå... Ikke så rart at jeg forguder denne karen som vet å ta over, akkurat da jeg ikke tror jeg skal makte mere...som bærer ved i tonnevis og som måker snø så svetten siler.. han får frem det værste i meg og det beste! så all kreditt til MANNEN som gjør at jeg er meg! Flere som har noen menn det absolutt er verdt å fortelle om?

(føler at han trengte litt ros siden jeg har latt han fremstå som et rått hjerteløst monster i tidligere innlegg..)

om kutt i listene

Overlegene kutter i listene på morgenmøtene på oslo universitetssykehus, og jeg tenker at det er ikke langt unna hverdagene mine, på MINE morgenmøter (som foregår rundt kjøkkenbenken en travel frokoststund) så kutter også jeg lister over hva det blir tid til å gjøre og ikke... kan ikke påberope meg at mine kutt vil få like store konsekvenser for samfunnet men de får kanskje like store reaksjoner..
"Nei, jeg får handle i morgen for i dag har vi idrettsskole, speideroppmøte og foreldremøte, da blir det noe fra fryseren på oss til middag" ..handle kan vi gjøre i morgen...  Dette kan skape store bølger for en tenåringsdatter som skal ha tentamen påfølgende dag og bare MÅÅÅ ha iste og sjokolade for å kunne konsentrere seg om oppgavene????  eller den neststørste som jeg visstnok hadde lovet å kjøpe lefser til da han var syk, og jeg ikke rakk det i går heller... (lefsklining er det beste han vet)
DA er jeg plutselig den stusseligste mammaen, den minst engasjerte, minst oppmerksomme og minst snille som finnes... tenk at en lefsklining, en iste og en sjokolade gjør meg til DEN monstermammaen.
Det værste er kanskje at jeg føler meg som en også...bare på grunn av disse småtingene her..

Sier dette noe om dagens standard til våre unge og håpefulle? De bortskjemte små som forventer og forventer!!!
Hva slags standard har vi satt? har vi laget ris til egen bak? flere som har det sånn? eller er det Bare meg???

hahaha... gjett hvem som ble syk i går.... stakkars mann!!!

Harde fakta

THE SUPERWOMEN

Her i huset har nå fem av seks hatt en herlig helg med omgangssyke, og alle tror jeg gjerne er en sånn superdame!! Noe jeg har erfart at jeg vertfall ikke er..."mamma kom hit, hent ditt, hent datt, hjeeeelp," "Jeg sitter på do for f.. og kommer ingen steder, og forresten jeg tror minsten er på benken.. ta han!!" Dette har de to siste døgnene bestått av... Å være syk selv er ikke morsomt og  vertfall ikke når det er sånn sykdom som mannen skyr med alle midler.. han påberoper seg sterkt immunforsvar og "rævmaga".. "dette får ikke jeg" sier han... men det er ikke noe rart når du kun er innom for å koke deg kaffe og stryker til skogs igjen, enten for å dra ved eller for å lete etter dyrespor. Ikke misforstå meg, jeg er glad for at han har interesser og at det er friluftsliv, men når alle unga og jeg spyr i hver vår krok hadde det vært på sin plass å hjelpe meg litt... men neida, han skynder seg ut før jeg rekker å si noe..

jeg håper innerst inne at han blir syk i dag, for nå er alle vi andre friske igjen, og da skal han få ligge her i all sin elendighet og klage sin nød, HEHE (for DET kommer han nemlig til å gjøre) og vi skal reise langt langt bort!!!!

Jeg har nå vært våken en halv dag allerede fordi de aller minste la seg svintidlig i går ETTERMIDDAG fordi de hadde sneven av feber og hadde kastet opp hele dagen.. jeg for min del slumret utkjørt på sofaen i noen timer og sullet meg etter, for så å våkne igjen kl ett av at jeg hadde satt varmeovnen på FULLT før jeg la meg og jeg var tørr fra munnvikene og helt ned i tarmene.  Toåringen som sikkert våknet til dels fordi han kokte eller til dels fordi han nå hadde sovet sine x-antall timer var lys våken og klar for dagen. UGH,..det ble en lang natt igjen.. full rulle på dagtid, full rulle på natterstid og når i hæ&%/?###... skal man få litt ro og hvile,.. Ja jeg vet det er sånn å ha barn og omgangssyke...

samfunnsaktuelle temaer?

http://frokenmakelos.com/ med sin skjønne blogg
skriver i sitt innlegg "hvordan fremme kvalitetsblogger", at hun leser mange

                       "blogginnlegg som handler om det faktum at (den kvinnelige) bloggeren ikke skriver om samfunnsaktuelle temaer. Dette kan komme som en uprovosert refleksjon, eller fordi en eller annen har påpekt bloggens tilsynelatende overfladiskhet.

Man ironiserer da litt over dette, erklærer sin selvsagte rett til å skrive om hverdagens trivialiteter og poengterer gjerne at man både har utdannelse og karriere, men at bloggen er et selvvalgt friminutt fra teoretisk akademia. Et sted man kan skrive om de uviktige tingene, det som er nært, hverdagslig og upolitisk. Og så er det en masse (kvinnelige) lesere som kommenterer og heier og sier at de er helt enige. De har også bloggen som fristed fra livets harde realiteter, de får nok intellektuell stimuli andre steder."

Dette er interessant lesning, jeg tenker ofte at det er mange av oss kvinner i Norge som er både høyt kvalifiserte og har gjort karriere på ulike fronter, vi blir sett i samfunnet og får kreditt for dette via ledere, kollegaer, familie og venner. Derimot det som ofte blir sett på som nært og hverdagslig blir ikke ofte like mye sett og kreditert. Men det har jo like mye med, eller mer med, hvem du virkelig er og hva du står for, Jobben er en ting, der presterer du forhåpentligvis det du skal, men det er ikke mange som ser deg som den husmoren, mammaen og kjæresten du er kanskje?

Disse små gullkornene i hverdagen din som gjør at du har den lille ekstra gløden du trenger for å gjennomføre å være "den flinke" på jobb, og det å få anerkjennelse for disse tingene som ingen andre enn du og din svette trompetmann ser. At du faktisk bakte DEN deilige kaken på søndag etter at du hadde slitt deg dønn ut med å dra et helt lass småtrompeter opp bakken, på den gamle kjelken du kjøpte på antikkmarkedet i fjor,... og som du fikk fortalt masse ganger at den der gamle kjelken kommer du aldri til å bruke. Ting i hverdagen som gjør at du setter så mye i perspektiv og som også gir deg følelsen av at du er flink, kreativ, at du står på, ..selv om det ikke er samfunnsaktuelle temaer som mange sier.
På en annen side ER dette samfunssaktuellt fordi dette sier noe om tradisjoner, fritid, hva vi skal holde på med når vi ikke er på jobb, dette kan redde den ene i samfunnet som sliter, å ha noe å sysle med utenom jobb. På disse bloggene får vi inspirasjon til å holde på i fritiden så det monner og drar, og alle som en, vil gjerne fortelle hva nettopp DE, KJERNEFAMILIEN holder på med.

Mange har så mange andre interesser som de har så lyst til å vise frem, inspirere og få inspirasjon tilbake og jeg tror nettopp dette er arenaen for at noen ser deg og anerkjenner deg for disse andre tingene som opptar deg så inderlig. Jeg sitter ikke i møte på jobben og forteller at jeg ommøblerte stuen min i går og at trompetene mine spydde ned sengene sine den natten. Eller det kan hende jeg nevner det i en bisetning eller to men det er liksom ikke noe tema... ikke at det er noe tema i det hele tatt her heller forsåvidt, men...isj dette kommer ikke riktig frem. 

Temaet på jobben eller blandt mine venner, som er ferdig med småbarn, er heller ikke hvilken barnevogn jeg kunne tenke meg å kjøpe neste gang, hva slags utedress jeg skal handle i år eller hvor tankeløs mr. trompet kan være til tider.. til dels forteller jeg ikke alt på jobb eller til venner og til dels er jeg så dum til å uttrykke meg verbalt at det jeg ville ha sakt blir ikke sånn det skulle blitt.. mye bedre å skrive ned, redigere litt og slenge med et bilde eller to.

Hvis du er typen som ikke stikker deg helt frem, som aldri tar ordet i store forsamlinger eller er den som alltid er litt stille og betraktende, da er du ikke førstemann til å bli sett i flokken heller... det er da at du lengter etter en plass som dette, hvor du kan formidle i fred, det DU tenker og har lyst til å komme med.

Jeg tenker at det kan være mange grunner til at noen blogger om nært og hverdagslig, fremfor karriere og samfunnspolitiske temaer, jeg for min del har noen men ikke mange å dele min interesser for interiør med- derfor en interiørblogg hvor jeg samler meg gode tips og gir litt av meg selv, jeg har heller ikke mange venner som fortsatt har småbarn og derfor denne bloggen hvor jeg søker andre og kan inspireres av andre enn naboen og mannen i gata, møte likesinnede og dele gleder over trompeter som spyr i dyna si.  Bloggene endrer seg etter livet mitt, hva jeg finner interessant og hva jeg engasjerer meg i. Hvorfor jeg nå har endt opp med to blogger er litt vanskelig å forstå, selv for meg, men det skulle liksom være litt mammablogg dette her...
 

Men i det virkelige liv er jeg sykepleier med videreutdanning, ammehjelper, Mamma, kjæreste, datter, .. og har nok mange samfunnsengasjerende saker å diskutere med andre eller mye nyttig å gi, men det er ikke det som frister meg akkurat nå.. jeg syns ofte det er like inspirerende å snakke om glamorøse muffins, gamle bruktgjenstander, små morsomme poder eller få noen tips til hva vi trompetene skal spise til middag i dag,...

Om spysyke, små barn OG MANNFOLK!!!

Rimelig lang natt bak meg med en toåring som har både kastet opp og bæsjet seg ut opptil flere ganger denne natten. Samtidig har jeg ligget på tå hev for å høre om det er noen av de andre barna som har startet, noe jeg regnet med ville skje men som ikke skjedde...da kommer det vel i dag da.. og med en usaklig husbond som klager så fort han ikke har kontroll over situasjonen så er det liksom så koselig å ha syke folk rundt seg i utgangspunktet... Det hele startet da minste trompeten kastet opp over hele kjøkkengulvet i går kveld før leggetid (også kommer det alltid på kvelden!!!) og da flyr en spinnvill mann rundt meg å maser: du kan jo kanskje ta han med på badet da.. (JA å få spy hele veien inn gjennom gangen? nei da er det bedre å holde seg i ro) Du behøvde jo ikke å la han få såå mye mat i kveld da, (NEI for jeg visste han kom til å spy opp igjen alt fra hele ettermiddagen tror du?)
Og enda værre ble det da vi skulle prøve å sove litt,,... minsten kastet opp over hele senga og samtidig bæsjet han ut over hele, gjennom pysjen og det som ellers var.. Det er jo ikke noe rart da du.. så kom han ikke på noe å si.. men det er liksom bare å få skjøvet skylden over på meg, da er alt i orden, men nå kom han tydeligvis ikke på hvorfor det skulle være min skyld at minsten kastet opp og bæsjet ut alt..
Han brummet ut i stua igjen for å se på tv "til det roer seg" som han sier, mens jeg står igjen med et barn som skriker, ei seng som må skiftes på, klær og håndkler rundt hele badet, pysj som bader i bæsj, osv... og han bare stikker av fordi det er synd på nesa hans liksom som lukter ille lukter... hva med meg da som står trødd nedi dette her??? isj mannfolk er og forblir noen pyser...
Men dette her med å absolutt legge skylden på meg da??? hvorfor det? har det noen hensikt? kan ikke  mannfolk stå opp for seg selv og kanskje vurdere kritisk om de kanskje kan ha hatt en finger med i det som skjer? å neida... men nå var det vel verken min eller husbonden sin feil at minstetrompeten startet ballet med noe som vi sikkert alle mann er blitt smittet av... jeg ser frem til en lang helg, fulle vaskemaskiner og bøtter med spy... bare for å informere; her er vi fem barn og to voksne... sier seg selv... GOD HELG

Trompetene på startstreken

                                                                  TROMPETENE

Småtrompetene har startet på idrettskole og det var stort!! 40 små i forskjellige varianter i en liten gymsal, samt foreldre, noen pappaer og noen mammaer, alle veldig sjarmerte av sine egne barn, litt skulende på de andre voksne som står langs rekkene..noen hvisker,... lurer litt på hvem disse andre menneskene er.. normal nysgjerrighet,... hvem er den vesle apen som henger der oppe i ribbeveggen- sin? hvem er den lille der som river i filler cd spilleren? åhh, der er de nye som har flyttet inn i huset etter fru Lyng...( den med cd spilleren var visst forresten vår)
men ikke de små.. de raser omkring og ler hjertlig av hverandre, løper hverandre overende og storkoser seg...
når kommer denne sjenansen og nysgjerrigheten? i hvilken alder inntreffer den?
vi har den alle til slutt. Men barna derimot ser ikke ut til å ha denne særegenheten..
små barn i strømpebukser, eller i nyeste moten innenfor treningstøy, noen i ullundertøy og andre i hm-outfit.. barna ser ikke ut til å bry seg om hva de har på seg, men de voksne kikker.. vertfall mammaene.. ahhh den var fin, praktisk, lur å ha på, så fargerik... nesten så man skulle gått rundt å samlet inn nettadresser og gode tips til artig tøy..
Vel hjemme igjen var det tid for kveldsmat og et godt varmt bad, pusse tenner, synge sanger og finne smokker, ..40 barn som sikkert sovnet umiddelbart i kveld mens de små beina fortsatt løper og løper..


Så lurt dette var: her møter du foreldre fra bygda som har barn innenfor alder med dine egne, litt tid til å snakke med andre mammaer, barna leker og blir kjent, danner grunnlag for fysiske utfoldelser, samt skape vennskap og måle krefter. En enkel ildsjel som sender ut en kopilapp i posten hvor det står: møt opp, klokkeslett og litt hva det dreier seg om. Lån et lokale i nærmiljøet, en gymsal, et bedehus eller liknende..noe som ikke vil koste en hel del, og samle sammen til lek og morro. Egentlig ingen helt eksakte planer, men veien blir til mens man går..


Det er det DET dreier seg om, små barn, deres familier, klær og utstyr, små hverdagshendelser, gode tips til å finne på noe lurt, kreativitet, kjenne at det bobler litt i alt man kan finne på, ..LEVE MED BARN.. vil være stikkord for denne bloggen.. små gullkorn, gullepisoder, gode stunder, lese med barna tips, praktiske, gode, pene, artige klær...osv... et sted å samle all min mammainspirasjon, 
ikke noe som har med jobb å gjøre, ikke noe som går på praktiske prosedyrer eller politiske syn, ingenting som skal være satt i rammer, men løs prat om hva som helst som har med barn, hverdagene og  med kanskje en muffins i ny og ne`...
Dette er mitt hverdagslige pusterom, fri-rom som mange snakker om, et sted å boble litt uten det å måtte være faglig korrekt eller helt oppdatert...
Velkommen til mitt øyeblikk!!