Traktor til bry..

I dag har jeg og Karoline vært å hentet en leketraktor!! Det hele endte med at vi ikke fikk plass til den i bilen og måtte kjøre med bakluka åpen for så å kjøre oss bort på et boligfelt. Der suste vi rundt med bakluka åpen, en leketraktor stikkende ut og kjørte runde på runde i samme boligfelt. Om det var traktoren som distraherte meg eller om det faktisk var et veldig innviklet boligfelt vet jeg ikke helt, men situasjonen ble en smule anspent da jeg ikke fant veien ut.
Karoline sank lenger og lenger ned i setet for hver runde vi kom tilbake og de som hadde gitt bort traktoren måtte tro vi var spik tullete... men ikke for alt i verden skulle jeg tape ansikt å stoppe for å spørre om veien ut.. er det mulig sier jeg bare...

17.mai feiring

hvis mannen ser dette bildet så tror jeg han besvimer!!
jeg derimot syns det beskriver oss godt...

Her er vi tidlig 17. mai morgen i et forsøk på å ta noen familiebilder. Er det noe rart det ikke finnes skikkelige foto`s av oss? En eller annen må bare til enhver tid stikke seg ut, strekke halsen ut, stikke fingeren ut eller tunga for den saks skyld. Så lenge ingen klarer å være normale noen gang så er konsekvensen at "mor" legger ut det hun har! Slik er vi!!!

Vår dag besto av å våkne tidlig, jeg var ute å hengte ut flagget og overså totalt at det striregnet!! En etter en trompet kom sigende fra hver sine kanter og bemerket sirlig at "det regner, jeg går vertfall IKKE i tog i dag" mens jeg svarer kvasst: "Det blir sol, vi skal gå i tog!"

 Jeg tviholder på min ønsketenkning frem til klokken er halv elleve og vi får pakket stort og smått inn i bilene og kjørt avgårde...og idet vi stiger ut av bilene og er klare for marsjen så blir det opphold og solen titter frem... "se der ja, jeg sa jo det"

Det gjelder å ha riktig innstilling!

Resten av dagen ble hektisk med innsats på skolen og fotballkamp mot avgangsklassa. Etter opprydding kunne vi puste ut alle mann og nyte kvelden litt.

Slitne sovnet vi alle mann!

Resten av helga går med til konfirmasjon for mellomste gutt i morgen og dåp til tantebarnet mitt på søndag (og jeg er fadder;))), altså en travel, men helt sikkert en koselig helg foran oss.

Dette er ingen lekestue!!!

..."dette er ingen lekestue"...kjefter og smeller jeg...da småtrompetene har kastet ved fra vedkassa utover gulvet og oppi sofaen, da alle putene i sofaen er kastet på gulvet og alle lekene er slengt utover..jeg har vært en liten tur på do og det ser ut som en scene fra krigen i stua da jeg kommer tilbake... NEI nei nei...
"er det muuuulig" hermer minstetrompeten og hopper rundt bordet etter meg...mens han formelig hyler og hviner fordi dette var mest gøy. Jeg er lite pedagogisk i sånne situasjoner da jeg kjenner at det formelig koker... men så henter jeg meg inn, og med en litt roligere stemme så rydder vi opp og finner på noe annet, mens jeg forklarer enda en gang hvorfor vi ikke skal gjøre sånt...
Så er det middag og småtrompetene er tydeligvis ikke utsultet og griser mer enn de klarer å få i seg.. Bråker gjør de også...  "Er dere forskynte?" "JA" "da kan dere få gå på stua å leke" ...så setter den eldste øynene i meg og utbryter "dette er ingen lekestue"...
åh herrregud tenker jeg... hva svarer jeg nå...

Flere som leker på stua?

Å sitte trangt i det...

Å kjøre bil er forsåvidt nødvendig, og familien vår syns også det er koselig, verfall noen av oss elsker bilturer litt mer fremfor andre.. men når du skal trøkke to store barneseter, fire barn og to voksne, i noen tilfeller både fem og seks barn, og aller helst både venner og barnevogn i tillegg, så sier det seg selv at en liten golf er i minste laget.. Dette har vi nå innsett etter ti mnd med hardpakket bil både på lengre og kortere turer. Ikke er det trafikksikkert å sitte så trangt, ikke er det lov...tror jeg...eller det er jo sele i midten bak, så at det skal være lov er vel trolig sikkert... men jeg personlig syns det er risikosport, og det er særlig ubekvemmelig for den som sitter der... trettenåringen er da minst og ergo havner han i midten bak.. alltid!! til hans store ergrelse.. forstår han jo godt.
Men nå er tiden inne for å bytte bil!!
Men hvor skal man lete, hva skal man kjøpe?  hvilken bil med sju seter og bagasjeplass er praktisk og samtidig økonomisk å ha?

Hvilken bil har du?

...og istedetfor å bruke mine søte små som skrytebilder for å få flere lesere på bloggen, så har jeg bestemt meg for å overeksponere meg selv, så får jeg se hvor morsomt det føles liksom...øyeblikket er fanget av min datter da jeg i et villt øyeblikk skulle se hvor god plass det var i barnesetet...

Dagene som bare ER..

Vi stuller og steller og koser og beundrer små kyllinger om dagen. Dette var jammen stas for store og for små. Sola stikker oss i ryggen der vi sitter og pludrer med disse små nøstene og dagene er behagelige, varme og fyllt av familie og venner. Jeg hadde forventet verpeklare høns og fikk meg en overraskelse da jeg hentet sju små, men de vokser raskt og jeg regner med vi kan plukke egg litt utpå sommeren.

Hva er det som går.. og går...

Så har freden senket seg denne lørdagskvelden også, her er tante og mannen i huset med tenåringene på kino, mens jeg og småtrompetene er hjemme. Jeg har laget taco slik at alle kan komme hjem å få seg en matbit, selv om de sikkert er proppet på godteri, men sånn alikevel. De aller minste sitter med hver sin kopp med pinner og saft og ser på siste delen av barnetv. Det er snart kveld for sånne små. Jeg sitter her å reflekterer over hvor deilige disse stundene er,.. det er stille, jeg har laget ferdig mat og ryddet opp rundt meg, småbarna skal snart legge seg og jeg kan sitte her med en kopp kaffe å sløve litt...mens vaskemaskinen..ja den går...og går.... det er den eneste i huset som jobber på en lørdag kveld.

Hva gjør du på en lørdagskveld?

dårlig samsyn og sarte ører....

Jeg har vært på kino og sett på Titanic i 3d.
Problemet mitt er at jeg har ikke samsyn. Eller vertfall veldig dårlig samsyn og dette merker man godt da man ikke får den helt optimale effekten eller blir sliten av å se filmen. Jeg har også en tendens til at jeg sjeler litt på ene øyet da jeg blir sliten, spesielt på kvelden. Så satt jeg der da, i tre timer, sent på kvelden, litt sjeløyd og med dårlig samsyn og koste meg med Titanic. Jeg hadde vertfall fri fra den hverdagslige tralten og hadde ett tonn godteri å kose meg med.
Så satt det selvfølgelig en stakkar bak meg og krotet ustanselig i popcornet sitt og smattet ujevnt... jeg tåler ikke slike sarte lyder i mine ører da jeg skal konsentrere meg om å se på noe, og irriterer meg da grenseløst. Får mest lyst til å snu meg å brøle "kan du holde opp med det der", men sånn GJØR man bare ikke. Så jeg bet tenna sammen og knyttet  nevene og skjulte gjennom brilleglassene mine. Men den nydelige kjærlighetshistorien skinte igjennom til meg og man må jo bare nyte det uansett..

Flere som har samme problemer, eller som irriterer seg over lyder i kinosalen?

Vimsete menn og søte pusekatter

Jeg har en tendens til å fylle huset med alskens møbler, noe bare MÅ jeg ha, noe er så billig at jeg bare kan ikke la være, noe skal kastes så det tar jeg med meg og andre ting har affeksjonsverdi for meg slik at jeg ikke kan la være å ha det fremme.. Men jeg er ikke så flink til å kaste, selge eller gi bort. Dette resulterer i at huset til tider kan virke veldig overmøblert ifølge herr Trompet.

jeg skulle finne et annet bilde men fant dette søte av en av pusene fra i sommer, måtte vise det frem

Han har en tendens til å sparke inni, stange i lyskroner, rive ned påsketre osv...

 (jeg tror heller han  er litt vimsete og ikke ser seg for)

Han påstår at om vi får besøk av INNbruddstyver så kommer de vertfall ikke UT igjen siden de enten kommer til å slå seg forderve i ett eller annet skap, eller henge fast i en eller annen lysekrone eller andre ting som henger på de merkeligste plasser. Så jeg gleder meg til jeg finner en stakkar som har hengt seg fast  ...

FLER SOM HAR NOE OVERFYLLT HUS TIL TIDER??

ET LITE STYKKE NORGE

Jeg er nok veldig svak for både klær av norske designere og bunader. Det er nesten så jeg gråter når jeg ser folk i bunad, særlig voksne menn i skikkelig norsk bunad. 17.mai går jeg bare rundt og beundrer. Jeg har jo så lyst til at alle gutta i familien skal ha bunad men da får jeg høre kan du tro...noe så femi..nei takk sier de alle mann..bortsett fra de minste som jeg ennå kan manipulere..

Jeg og mannen hadde en skikkelig diskusjon her om dagen om våre tradisjonsplagg, hvorfor vi skal bruke dem og at det på en måte er noe helt spesielt med disse klærne..han blåste i nesen og jeg var så engasjert at jeg nesten gråt.. men nok om det...  I dag føler jeg at jeg har gjort et kupp. Jeg og herr Trompet har vært på bytur, spist salat, lest MAMMAblad blandt annet (han satt å kastet blikk over skulderen og var nok redd noen skulle se villmann lese kvinneblad) og vi ruslet og puslet rundt i Lillehammer. Da tok vi oss en tur innom FRETEX. Vi pleier på det skjønner du om vi er der...går der å kikker som to gamle typer.. riktignok ikke med hendene på ryggen, men nesten..syns du ser oss? På Fretex er det alt fra gamle bøker til klær og jeg har jo funnet noen kupp der jeg..   I dag gikk vi da der å kikket og på et stativ ser jeg noen jakker av ymse slag.. så fant jeg denne kåpa av ett eller annet slag og syns den var skikkelig tøff..passet gjorde den også. 250,- og den var min!!

Hjemme kikket jeg litt nærmere på den og da ser jeg at det er jo en Åsnes jakke, altså norsk design som blandt annet selges hos husfliden. Jeg ble superglad og syns jeg har gjort et fint kupp:)
Annet norsk design jeg er svak for er kokoNorway, Moods, Blæst, Ugly childrens clothing, chill of norway og Tine Solheim

Har du gjort noen gode kupp i det siste? hva i såfall?  og er du svak for norske klær?

Blogge på bekostning av familien?

Noen ganger spør jeg meg selv om jeg blogger på bekostning av familien?

Jeg velger jo til tider å beskrive vårt familieliv med en stor porsjon selvironi, men på tross av dette så er vi et veldig sammenspleiset team... vi "jobber" sammen alle mann og er utrolig avhengige av hverandre.. vi er en bøtteballett hvor alle savner den ene som ikke er her om noen er borte en tur.. Jeg tror vi liker å være sammen rett og slett! Derfor føler jeg ikke at jeg skader vår familie om jeg skriver på denne måten. Vi er trygge på hverandre.

Noen ser nok rart på vårt litt utradisjonelle valg -å fylle huset til randen med barn og at vi begge to er mye hjemme, et valg vi har blitt enige om å satse på for en periode men det er ikke dermed sakt vi skal ha det sånn i all fremtid. Dette frigir en del fordeler, som at barna blir vekket av mamma hver eneste morgen, vi spiser frokost i fellesskap, de har alltid noen å komme hjem til etter skolen, det er alltid en eller annen som "driver" med noe- om det er å bake en kake eller måke snø- så kan de slå av en prat og føle at noen er der for dem. De små har ennå late dager uten barnehage og stress. Vi føler at dagene våre er viktige dager, og enn så lenge trives vi med det.

Men til tider tenker jeg: Er det sånn at hvis vi ikke hadde gått så mye oppå hverandre så hadde vi levd mindre intenst? vi har det jo så utrolig koselig og artig sammen og selv om jeg ironiserer over disse til tider utrolige situasjonene våre så er det liksom bare fordi det har blitt så himla mye gøy ut av det i etterkant.. Jeg tenker at vi kanskje ville levd et mer overfladisk tilværelse om vi hadde stått opp til forskjellige tider, reist hver til vårt, møttes såvidt til middag for så å ut igjen på andre aktiviteter og legge seg når man er hjemme igjen... Jeg har vært der, å jobbe fullt, ha fulle ettermiddager og kun helgene hvor man skal være familie og virkelig kose seg... det var ikke gøy! Jeg har sakt ALDRI MER.. og enda har jeg klart å holde det jeg lovet meg selv den gangen..
Nå lever vi mer intenst,.. vi både krangler og ler, kommer nært innpå hverandre, nyter godt av hverandres styrke og kunnskap men samtidig kan vi le av hverandres feil og mangler, uten at det skader oss... det er vel kanskje derfor jeg syns det er helt greit å blogge litt på familiens bekostning, ironisere litt over det vi dreiver med.

Hva tenker du om å blogge på bekostning av familien din?

...og barna skriker som grisunger..

Jeg leste denne artikkelen http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/oppdal/article1801695.ece om barn som syter og klager på skitur, og tenker tilbake på noen av vår families skiturer...  Et minne om en spesiell skitur i fjor dukket opp igjen.

Vår familie har tilsammen åtte medlemmer, i tillegg til diverse dyr.. og barna våre er mine, dine og andre sine.. mine er: "Høna" på 14 og "sjefstrompeten" på 12 og hans er "gutta" på 13 og 15, altså er det tripp trapp tresko, bukkene bruse eller de tre små grisene for den del... (selv om de er fire stk)... Jeg vet ikke når jeg startet å kalle min lille dame for "høna", men for ikke så veldig lenge siden fikk jeg forsåvidt høre at "JEG ER IKKE HØNA DI!!!".. vet du egentlig hva det kan bety eller`??? hmmm.... jada.... men uansett, hun begynner å bli voksen men er uansett min lille hønepøne.. men i tillegg til mine og dine har vi to småtrompeter...disse var ikke med på skituren jeg nå skal fortelle om. Vertfall:

Skisporene var nydelig preparert og gradene viste 3+ i bilen da vi ankom p-plassen og fikk smøget vår lille gule bling bling innimellom de andre skientusiastene som hadde tenkt samme tanke som oss i dag.. Lille Trompet og jeg ble enige om å smøre med rødt siden temperaturen viste plussgrader og snøen var våt.. nå tror du sikkert vi er veldig drevne og har god greie på dette her... ja:) Det kan du få lov til å tro, for når jeg har gjort ferdig dette innlegget her vil du være hellig overbevist om noe annet.. joda nesten hele trompetfamilien skulle ut på søndagstur.. med pakket sekk, humøret på plass og godt mot.

Det startet med at gemalen og "gutta" kom frem til p plassen og klaget sin nød over hvor langt det var til denne skiløypa.. de spente på seg skiene og skøytet så fint innover... " kan dere ikke vente da?" ..." joda vi bare går litt i forveien vi."...." okei, vi kommer snart"

Hønepøne klaget og fortalte med store ord at dette var KJEDELIG!! og lille trompet var sint og med trompetmunnen sin erklærte han at disse *veldig stygge ord* skiene skulle ikke vært oppfunnet... bein og armer sklidde i alle kanter og jeg tror mine to hadde falt og slått seg x-antall ganger før de i det hele tatt hadde rukket å fått skiene inn i skisporet..

Men Mor gav ikke opp og med ett skrikende element foran seg og ett bak, trasket jeg blid og glad innover skogen ... Barna mine forbannet alt fra løypene til skiene og den ekle sola som stakk i øynene.. jeg prøver å overhøre det hele og smiler og nikker til alle vi møter.. (hele bygda hadde jo selvfølgelig tenkt seg på skitur i dag) Hønepøne vil ha kvikklunsj og vil stoppe snart, og lille Trompet vil snu!! og der kommer jammen meg gemalen og "gutta".. sveivende så fint på sine skøyteski.. De har nå gått hele runden mens jeg og mine har stavret en frem og to tilbake, og på en halvtime kommet oss ca et par km.

Guttebanden erklærer at de er lei av skitur og sveiver seg tilbake til bilen og drar hjemover, mens jeg og mine skal da gå litt til... grøss og gru for en tur.. og det hele toppet seg med at hele Biriåsen var forpestet av sure miner og stygge ord og jeg var så svett at man skulle tro jeg hadde gått selve birken... ikke for det..jeg tror birken hadde vært rene koseturen i forhold ... da dro vi hjem,..mer hengegjeipet enn noen gang.. men vi koste oss med alt det gode i sekken da vi kom hjem da... og i dag mimret vi litt og har ledd godt av akkurat den turen..

Jeg ble nok ikke nok skremt for siden har det vært flere skiturer og vi har prøvd i år igjen også... denne gang var det bare lille trompet og jeg som var ute på tur og jeg må si vi hadde det koselig:) Vi småskravlet og hadde litt konkurranser på tur innover og vips hadde vi gått 5 km i strålende sol og kost oss... så kanskje det finnes håp for alle... jeg er vertfall klar for ny runde.

Da Hønepøne leste innlegget måtte hun kommentere med ett smil "sjusjøturen i fjor var værre, mamma".. så kan dere bare fantasere om hvordan den artet seg...hehe..

Så kan man snakke om grisunger som skriker ja...Og hvor ville jeg med dagens innlegg? At man kan ta små turer, korte stunder og selv om barna ikke syns det er noe gøy akkurat da, så har du lagt noen grunnlag.. de reflekterer tilbake og kanskje vil de en dag prøve igjen.. sjefstrompeten har spurt flere ganger etter dette om " skal vi ikke dra på skitur da mamma?"

Å stripe langt hår i hette med huller... isj...

Hvordan i all verden skal man få av en sånn hette med masse huller i, når man har stripet håret, skyllet det, står på hodet opp ned i badekaret og oppdager at alt håret har filtret seg sammen????? så skal du liksom dra av den hetten med alle hullene.. og håret er jo kjeeeempelangt... det sitter jo dønn fast...
Det endte med at datteren min sa "Bare dra"....og jeg dro!!!

Vi koser oss

 I dag har vi hatt barn med feber, og har brukt dagen på å male egg, bake kanelboller og pynte påsketre. Mamma var på besøk og vi koste oss rundt kjøkkenbordet med hjemmelaget pizza og skravl. Jeg ringte en fjørprodusent og fikk greie på litt småtteri og kan jeg røpe at om noen dager får vi en håndfull knippe høner... DET skal nok bli spennende...  Jeg har alltid drømt litt om å gå å plukke egg og ha et par puslende høner rundt beina, en annen sak er hvis de skal begynne å hakke etter meg når jeg skal hente egg og flakse og kakle veldig.. DA blir det plutselig ikke så koselig kanskje men... DE er vel for det meste bare snille og søte? er de ikke?
Forresten var det morsomste i dag at jeg klarte å lure Herr `Trompet med at det var en rev i skogkanten og som holdt på å gå i revebåsen hans.. da han sto med hele hodet inni vinduet og glante febrilsk så ropte jeg "aprilssnarr"...hahahaha...jeg koste meg... der fikk han! for han mente påskeeggene jeg hadde malt var stygge:)

 

http://www.mamma-blogger.com/2012/04/mb-utfordrer-mammabloggere-ta-et-bilde.html

Vårlykke

Store og små trompeter har vært ute på tur i ettermiddag. Små møkkete hender kommer og putter sin hånd i din, små grusete truter kommer å gir deg en kjærlighetserklæring. Tenåringstrompetene har våget seg ut på verandaen og står der å hoier sin kjærlighet til mor, far og våren på sine måter.. Fuglene har vårkonsert, bekken spiller sin egen melodi, det suser og bruser overalt. Maurene er flittige, småtrompetene stopper å inspiserer alt og ingenting...., en hestehov.. en stein... en sølepytt...
Vi voksne går å suller og skravler, bikkjene snuser.. så koselig det er ute nå...

Vi reiser til Sverige- bare fryd og fornøyelse?

Vi hadde bestemt oss for å reise til Sverige på  "Harrytur" i går. Vi pakket store og små i bilene (de som har lest "til hytta vi drar" vet hvorfor vi kjører to biler) ...og med godt mot tok vi fatt på turen innover.

At motet ikke var på topp lenger, da vi hadde kjørt i to timer og mr. trompet ringer meg fra den andre bilen og beskylder meg for å ha tatt den lengste veien, kan du selv tenke deg. Han hopper nesten ut av bilen etter èn times kjøring uansett... dette vet vi alle like godt om, derfor bryr vi oss heller lite om hans utbrudd som MÅ komme på ett eller annet tidspunkt.

Men et annet utbrudd som også er like selvfølgelig, er behovet for MAT i vår familie. Jeg insisterte før vi dro, at alle måtte bortom brødfjøla og ta seg en brødskive eller to, av erfaring vet jeg at en eller annen begynner å klage før vi har kjørt en halvtime.. Dette var det selvfølgelig nesten ingen som gjorde. Småtrompetene og jeg spiste normal frokost og vi hadde forsåvidt en fin tur nedover. Værre var det for tenåringstrompetene. Det går ikke lenge før femtenåringen sirlig informerer om at hun snart kommer til å dø, fordi hun ikke har spist siden i går. Hun krøller seg sammen i passasjersetet, overhører mine anbefalinger om å ta ned beina fra dashbordet, og skrur musikken i ørepluggene på fullt. Trettenåringen som sitter klemt, i midten bak, mellom to barneseter, er kvalm! ( er det noe rart?)
Småtrompetene sitter i hver sin ende der bak og kakler på bikkjer, tall og badekar.

Etter diskusjoner om hvordan de i afrika opprettholder sin livsgnist med så lite mat og hvorfor Norge ikke er medlem i EU, etter å ha sett utallige badekar (små vann) og tellet det meste av alt som telles kan, så kommer vi frem til Charlottenberg.

Der var det så mange folk at man gikk i kø med handlekurvene sine, og med fem barn og mange ulike behov så ble det å henge på så godt man kan, for så å kare seg ut igjen.. Etter èn time ringer mr trompet og erklærer at han sitter i bilen, vel forskynt på alt Sverige har å by på.. (holder den mannen ut i mer enn èn time av gangen noen plasser?) Så etter en tur på godterihuset  og bilen full av stæsj, blir vi stoppet i tollen:

"hvor har dere vært? og hva har dere kjøpt?"
"fire flasker vin, en kartong røyk og en haug med godteri og småstæsj"
"greit, ha ei fin helg og god tur videre"
"tusen takk" :) (lurer på om de bak oss kommer fint igjennom jeg?...ja men stopp da mamma og se...nei, vi kan da ikke stå her å glane, da vil de gjennomsøke hele bilen i såfall...så vi kjørte videre og jammen kom mr. trompet like etter...

Med andre ord kom vi fint igjennom og denne gangen tok vi en annen vei hjem.. denne veien var ikke kortere for å si det sånn, og jeg var i et par mil veldig usikker på hvor vi i det hele tatt kom til å havne...men for all del... han bak hadde uansett klaget etter en time..

Solen strålte, været var VARMT, alle fikk handlet sin del med energidrikker, caprisoner og smågodt, behovet for mat ble erstattet med å proppe magen full av godteri på veien hjem, de små trompetene ble høye på sukker og formelig hylte de siste milene hjem, vi stoppet å kjøpte pizza og reker, og resten av kvelden koste vi oss kostelig på alt Sverige hadde bydd oss på!!!

Jeg satt igjen med en liten skuffelse- jeg rett og slett vurderte bort matbutikken-  fordi det ville ikke blitt noen fornøyelse i det hele tatt å gått der å kikke på alle produktene vi ikke har i Norge,( som jeg gjerne vil ha med hjem... andre kaviarer, juice, krydder, potetgull osv...for ikke å snakke om alle interiørbladene og mammamagasinene som de har der som jeg kunne kost meg med..) da tror jeg isåfall jeg skal reise uten små trompeter og på en vanlig hverdag hvor alle andre handleglade nordmenn er på jobb!!

HVA KJØPER DU PÅ HARRYTUR I SVERIGE?- og hvordan er deres tur? fryd eller kommers?  fornøyde barn?

Vi passer tydelig ikke så godt sammen lenger:(

http://livethjemme.ikea.no/

Jeg kjøpte meg to skohorn,en plastdunk til å ha søppel i på hytta, skuffesikkerhetsgreier og to treleker til de minste...- og spiste kjøttboller... hva har skjedd med meg og IKEA, passer vi ikke sammen lenger? der jeg hentet min inspirasjon fra tidligere, jeg gledet meg sånn til å komme hjem fra disse turene og hadde tusen forventninger og prosjekter i hodet... hmmmm.... hva skjer??????????

til hytta vi drar...

I går hadde vi en av de mindre bra dagene våre som familie. Det hele startet med at jeg og mannen var uenige om bagateller som at brødet var muggent, jeg var på badet halve dagen og at hvis vi skulle på hytta så var det snart for sent! (det høres nå ut som at det er mannen i huset jeg siterer ja,.. eh...jeg var ikke helt borte jeg heller for å si det sånn, men jeg husker nesten ikke hva jeg sa, men mere usakelig var det nok) men etter mye om og men skulle vi da på hytta! Etter å ha pakket bilen full av barn og pilkestikker og div!! var jeg så svett, sliten og sint at halvparten hadde vært nok til å få anginaanfall..om jeg hadde hatt trange årer .. det har jeg mest sannsynlig ikke,... har jeg funnet ut.

Nå har det seg sånn at mannen og jeg kjører hver vår bil, av praktiske årsaker, vi er sju stk og har ingen sjuseter :(  og vi fordeler oss slik: jeg og mine barn, samt de to minste i min lille gule" bling bling", og han og minstegutten hans i transiten. Kara kjører som regel først og vi putrer etter.. Planen var at jeg og barna skulle stoppe på butikken ett eller annet sted å kjøpe pølser, noe godt og litt annet puslerier.

Etter å ha kjørt i en halvtime piper det fra 13 åringen bak i bilen:  "jeg glemte å slå av pc`n jeg, den ligger i senga med laderen i"  .......... "HÆ???" og han gjentar litt spakere...  jeg kjenner pulsen stiger i takt med musikken der bak og forstår at vi må SNU!  Jeg vurderer ett sekund å la det være og heller se om huset fortsatt står da vi kommer hjem men det slo jeg raskt fra meg..  Min vanligste reaksjon er da å snakke uavbrutt hele turen for å forklare, øse ut all min irritasjon ut over alt og alle, slik at dette ikke skal gjenta seg senere. Det som er hakket værre, og som ungene vet,  er at hvis jeg er skikkelig sint så holder jeg kjeft.

Jeg får snudd uten et ord og setter kursen hjemover igjen, sier ingenting den neste timen det tar å kjøre frem og tilbake, ... barna er også stille.. de forstår at mor er sint!

Etter ca en times kjøring i stillhet:
"Vi skal vel innom butikken?" spør datteren forsiktig..
I mitt barnslige hysteri svarer jeg nå "nei"
"hva skal vi spise da?"
"kvister"
"kvister???" "mamma da"
"ja vi kan koke kvister og bark"
"JA særlig"...
så ler vi.... ler til vi rister og jeg holder på å kjøre av veien...

Det endte med en helt grei dag på hytta, pilking på isen, strålende sol og sånn passe fornøyde barn.. så fornøyde som det går an å bli i ødemarken uten pc og andre duppeditter.
Flere som har noen herlige øyeblikk?

"Buler" det hos deg?

En norsk definisjon av "bule" kan bety at noe svulmer ut/over.... hos meg "buler" ALT!!!!
,.... kjøkkenskapene, skittentøyskurven, søpledunken, boden... -tilogmed hele meg "buler"  *trekker litt på smilebåndet og husker en spesiell episode*    vi hadde besøk av en liten dame (dvs datteren min hadde besøk...)   hun og denne lille damen står i gangen og pusler med sitt.. jeg har dusjet og står på badet. Jeg leter litt febrilsk etter noe å ta på meg, men det jeg har fått røsket med meg på badet er undertøy...(jeg pleier ikke å løpe nesten naken rundt i huset når vi har besøk)..(ikke så ofte ellers heller da..)  Jeg tar på meg det undertøyet jeg har og tenker at jentene er sikkert så opptatt at de ikke merker om jeg sniker meg opp trappen til 2.etg for å finne meg noen klær, Jeg setter den ene foten på trappetrinnet og den lille besøkende damen snur seg og ser på meg med et litt skjelmsk blikk før hun smiler litt og sier" du ligner egentlig litt på fimlene du",

Jeg sender henne et litt oppgitt blikk (måtte du si det-blikket) men klarer ikke annet enn å le.. Med min uformelige fasong og kjærlighetshåndtak er det vel ikke annet å vente.. For ordens skyld får jeg her tilføye at dette skjedde for omlag 6 år siden og disse jentene er nå 14 år gamle.. jeg nevner dette innimellom og denne lille damen uffer seg litt over at jeg husker dette så godt..men det er rart med det..noen episoder fester seg liksom veldig godt og du kan humre over dem resten av livet.
MEN for å komme til kjernen av dette så var spørsmålet mitt egentlig "hva gjør at alt buler her hjemme hos meg?.. jeg har prøvd å tenke litt over dette og ser vel det at jeg kaster jo ingenting... jeg gjemmer på alt i tilfelle jeg en dag kan lage noe av det, at noen har bruk for det, at jeg trenger deg eller at det bare er kjekt å ha.. som isbokser- fint å ha noe når vi skal bake til jul og skal sende med noen kaker hit og dit, en for liten jakke som kanskje noen vil arve-den er jo så søt-, en lysestake jeg ikke har hatt fremme på to år men sikkert en dag vil syns er helt nydelig, osv.... når det gjelder resten som buler så er det sånne ting som søppel og skittentøysdunker... jeg kaster jo noe også når jeg tenker etter... kjære, hva er det egentlig jeg har og ikke har... jeg trenger en skikkelig opprydning!!!
Noe som "buler" hos deg?

Kvinnen må gjøre som mannen befaler!

"Michelle og Jim Bob Duggar har blitt kjente i USA gjennom realityserien «19 Kids and Counting» hvor de skildrer hjemmelivet sammen med sine 19 barn.

Nå vekker paret igjen oppsikt, etter at Michelle på en konferanse oppfordret kvinner til å underkaste seg sine menns vilje, dersom de vil bevare et lykkelig ekteskap.

- Kvinner plikter å gjøre som mannen befaler. En kvinne må også stadig sørge for å ha et vakkert ytre så vel som indre, og huske å bite seg i tungen når hun har lyst til å svare ektemannen på en frekk måte, sier Duggar, ifølge Radaronline.com "
(Dette er sitat fra se og hør)

-og jeg kjenner kvinnen i meg knurrer

Jeg kjenner jeg kan bli irritert når jeg ser muslimske kvinner gå med svarte hijaber, og etter det jeg har fått med meg av deres religion er det vel for at de ikke skal vekke begjær hos andre menn enn sin egen. Jeg er imponert over at disse kvinnene holder ut.. i 30 varmegrader på sommeren kommer de gående som vandrende telt, gjerne gravide kvinner som vagger, de ligner på barbamama,..den barnetv figuren vet du.. jeg syns det hele er litt komisk, men jeg forstår jo selvfølgelig at her ligger det religion til grunn.. at kvinnene vil bli dømt for sitt indre og ikke sitt ytre, og dette er vel det eneste jeg syns bringer litt mening inn i det hele, at man ikke er opptatt av mote og ytre skjønnhet, men hva med mennene i disse kulturene? skal ikke det samme gjelde dem? Jeg føler noen ganger at disse kvinnene er litt hjernevasket og jeg fatter ikke hvorfor det ikke kommer en massehorde av kvinner, hvor de tar hijaben under armen og virkelig står opp for seg selv... kan dette være en ok å leve på?

I hinduismen er først kvinnen underkastet sin far, deretter sin mann og skal aldri finne på noe uavhengig av sin mann,... hun skal sørge for mann og barn og når mannen dør skal hun sørge resten av sitt liv og aldri finne seg igjen noen. Er dette et liv?

Men vi trenger ikke gå lengre enn til Bibelen, den sier at kvinnen er underordnet mannen på alle områder, det er ikke tillatt for kvinner å i det hele tatt åpne munnen i religiøse forsamlinger, langt mindre å bli prester. Bibelen sier klart at mannen er kvinnens overhode og at kvinnen skal underkaste seg mannen i ett og alt- og jeg tenker at bibelen er kvinneundertrykkende og kvinnefiendtlig.

Hvor er kvinnens plass? Nå er vi jo så kvinnefrigjort i Norge at dette er ikke noe de fleste av oss lever under eller er opplært til, og takk og lov for det sier nå jeg......jeg hyler og skriker ut min frustrasjon over disse kvinnene som legger seg flate. Michelle skulle vært en tur her på besøk hun og vi skulle snakket litt alvorlig sammen over en kaffekopp. Det er ikke til å tro at hun i det hele tatt skal mene dette,  HAH!! her er det jeg kommer inn i bilde ...for hun skulle virkelig sett meg i action i joggebukse og med kjeften på vidt gap... jeg hadde kanskje ikke vært noe forbilde kan du si!, men kanskje dama hadde våknet? Hvis jeg skulle laget mat til 19 barn og mann uten å slengt en eneste frekk kommentar så hadde jeg hatt problemer, hvis jeg skulle vasket klær, feiet brødsmuler og kjørt på aktiviteter til så mange barn og lagt meg på rygg for mannen da kvelden kom, og bare bitt meg i tungen så hadde ikke jeg hatt mye tunge for å si det sånn...

Hva tenker du som kvinne og mor? Underkaster du deg?

økosystemet og naturens gang

"jaktpartnere"

Det slår meg at økosystemet "bor" rett utenfor vinduet mitt,.. jeg mater fuglene med brødsmulene vi ikke spiste opp i går, og nedenfor fuglebrettet sitter pus ganger to og bare venter på en liten stek... mannen i huset gir rådyrene mat, kjøper pellets og kaster seg avgårde med kokte poteter..om det er fordi han syns synd på dem  (så myk er jeg usikker på om han er) eller om det er fordi han vil de skal holde seg innenfor et visst område vet jeg ikke, men aller helst det siste tror jeg... han jakter nemlig på rådyrene hele høsten... om sommeren fisker vi og får aller helst fisk vi ikke vil ha..fulle av bein.. disser havner i revebåsen slik at reven skal komme å få seg et herremåltid før det smeller....isj..og hvis reven er død er det flere harer og rådyrkillinger som får leve opp...hmmm,.jeg vet det høres makabert ut.. og ja jeg lever sammen med en villmann!! men dette er altså økosystem..tror jeg... det eneste som mangler er at jeg skal fore mann og barn,...for så å spise dem... mannen i huset er forsåvidt ganske deilig så han kunne blitt en perfekt søndagsstek!


mmmm...en deilig liten middagsstek...



ellers er den største av de minste i huset igang med pottetrening...og naturens gang er ekkel!! han løper rundt mer eller mindre naken, før han får tatt på seg tørre bukser og sitter både her og der....jeg løper etter med grønnsåpa...æsj... ja vi driver med mye rart i denne verden....

alderdom

Du vet plutselig at du begynner å bli gammel... eller vertfall ikke er pur ung lenger når du plutselig oppdager at du sitter der fastspent i selen, med håndveska på knærne og ut fra munnen din kommer kommentar som
"hmmm her er det 13.08 for diesel"... litt lenger bort i veien..."hmm her er det 13.89 for diesel" ... " vi får se hva prisen er oppe ved kaspergården"...
herrrrrreeeeguuuud... jeg minner meg selv om mormor...og mannen om morfar...for han sier bare "mmmm" og så kjører vi videre.....

Sanitetskvinnen

Så typisk at Sanitetskvinnene var ute å solgte fastelavensris og sto ute på trappa akkurat da jeg skrek som værst... I vill frustrasjon ropte jeg det høyeste, mest skingrende jeg kunne på datteren min for at hun skulle komme ned fra 2.etg (de hører dårlig der oppe) og samtidig ropte jeg ganske høyt til de to minste også, for de holdt på å åpne utgangsdøren og skulle til å løpe ut med bare en sko... vi skulle nemlig på butikken og barna hadde ikke sovet i dag, jeg var LITT gira for å i det hele tatt komme oss avgårde og der midt i døra står sanitetskvinnen med fastelavensriset sitt.... "goddag goddag" med sitt koselige vesen....og jeg nesten skriker "god dag frue" tilbake.. før hjernen min virkelig har oppfattet at dette er ikke ett eller annet barn som prøver å stikke av uten klær... hun måtte tro jeg var spik spenna gæærn ..igjen...

isj...

Morsdag!

Gratulerer til meg selv!!! for her er det ingen som har husket på morsdagen i dag.. nesten så jeg angrer litt på innlegget mitt om "supermannen" lenger ned her... han er og blir en villmann!!!
så her sitter jeg og koser meg med en kopp te, potetgull med havsalt og pc!! min morsdagsgave til meg selv...

God Helg

"puseeesluke", betyr ikke at pus sitter i sluket..neida det betyr at pus er ute.. og  "trusa" betyr å se på mannen som danser i trusa på youtube..  man må faktisk være intern om man skal forstå seg på minstemannen i huset... han er gøy...som broren sier...  Akkurat nå befinner han seg ved siden av meg, leser nyeste utgaven av "Mamma" og teller alle sidene... i neste øyeblikk er han i skapet og kommer med en pose "kokkettttttgullllll"
Det er lørdag morgen og sola skinner... Her sitter jeg, oppe driver tenåringene (de er oppe allerede) minstemennene sitter foran tv (for øyeblikket, med potetgull) og resten av family`n (dvs mannen og ene guttongen) reiste på hytta i går kveld og blir til..tja...den som visste det! GOD helg til alle!

Digitale dingsebomser og barn

Jeg har lyst til å dra dette med skjermbruken hos barn litt lengre... lammelåret har startet et innlegg der (følg link fra i går)  det blir påpekt den høye skjermbruken hos barna våre og hva det kan gjøre med dem...og jeg er helt enig... jeg ser det, erfarer det og føler meg truffet med hagle...

jeg har vært lite (lite betyr ikke ingen) grensesettende med dette og min historie er, kort oppsummert, at jeg har latt barna få sitte litt mer med digitale dingsebomser enn de burde, men jeg innrømmer det og legger meg flat. Jeg har ingen unnskyldninger og kan heller ikke forsvare meg... jeg er voksen og burde tatt grep tidligere.. vaner er vanskelig å snu... jeg ble etterhvert klar over dette da jeg ser at pc og play station har tatt altfor mye grep om barna mine..

Jeg ser ikke noe problem i at barna skal få lære seg å bruke digitalt verktøy fra ung alder, men det er vel mer tiden de bruker til det..jeg ser at vi har hatt en god dialog hjemme, og vi har praktisert nettvett og trygg bruk. Selvfølgelig er tenåringene inne på sider som jeg absolutt ikke vil vite at de er inne på, det handler vel mer om normal nysgjerrighet og evnen til å hente kunnskap, og det er ikke bruken i seg selv jeg er skeptisk på... Det er mer det at det er vanskelig å få barna til å finne på noe annet.

Jeg ser at datteren min på 15 praktisk talt bor på Facebook og sønnen min på 13 bygger borger på ett eller annet spill... jeg har som regel hatt dem rundt meg, i stuen, på kjøkkenet og fått fulgt rimelig godt med på hva de er inne på, men nå de siste årene har de nok trukket seg mer og mer unna meg..ikke nødvendigvis for å drive med ulovlige ting tror jeg, men de trenger egentid,... jeg får ikke sjekket hva de holder på med heller for de har egne pc pga skole og lekser, med eget passord...jeg kjenner at det er heller ikke den trangen jeg har... å sjekke... nei det er igjen denne følelsen av at de sitter foran skjermer hele tiden...

Jeg lurer på, hva vil dette gjøre med dem? jeg ser nå at vanene er vonde å vende... de er i en alder hvor det skjer masse sosialt og mye av dette skjer via nettet, lekser foregår foran pc, det er masse på tv de pga alderen nå føler med på, hotell cesar, paradise hotel osv osv... jeg tror det er vanskelig å bekjempe disse mediene nå, når jeg ikke har fått satt grensene tidligere (jeg sa vanskelig, ikke umulig).. eller hva tror dere?

Jeg burde ha vært såpass forutseende at jeg hadde brukt dette med spilletid og tiltak for å begrense bruken for mange år siden.. nå er jeg den som har de eldste barna i venneflokken og har ikke kunne dratt nytte av andres erfaringer, jeg har heller ikke forutsett at dette skal bli så fengende og vanedannende som det er blitt, men iløpet av de to siste årene har jeg halet og dratt mest mulig for at det skal være morsommere å velge andre alternativer enn pc..

Nå snakker jeg med andre mammaer som har samme problematikken som meg.. vi sender i felleskap guttene til speideren, snakker om alternativer og prøver å finne gode løsninger sånn at barna vertfall skal kunne tilbringe like mye tid på andre ting som på pc, men dette er ikke lett.

Jeg og veslegutt har inngått en avtale om at når han kommer hjem skal han jobbe en time med lekser og deretter holde seg nede og heller kikke litt på tv og snakke med oss til middagstid, og så få lov til å spille fra etter middag, ca kl 16.00 til kl 18.00 de dagene han ikke har med besøk hjem. På denne måten ønsker jeg at vi skal få til bedre samtaler, rom for å diskutere ting han tenker på, at han ser oss andre i familien mer, at han også tar mer del i de minste i familien og ikke minst at han skal jobbe mer rutinert med skolearbeidet. Så får vi se om dette kan gjøres et par mnd og om det vil endre noen rutiner.

Noen som har gode tips på hva man skal finne på med disse ungdommene som gjør at de frivillig tar steget fra pc til sosialt samvær? Veldig nysgjerrig på å høre hva andre familier praktiserer og om noen har noen gode tips...

Og jeg vil presisere at jeg har ikke sakt det er umulig å få til begrensninger, det er bare å hive ut pc`n, tv`n eller stenge av strømmen, flytte til grisgrente strøk uten strøm eller noe annet fiffig...men det er ikke på denne måten jeg har tenkt å få det igjennom. Jeg vil prøve å gi dem valg, se om det går an å fenge på en annen måte, dette skal tross alt bli en del av fremtiden, og vi kan ikke leve uten strøm for resten av ungdomstiden og vi kan heller ikke flytte til svarteste afrika for evig heller...nei her må det til noe som gjør at det er levelig for både den ene og den andre.

Hva skal vi finne på i dag?

her er vi klare for hva som helst...

Temperaturene er nede i minus 14 grader, litt bedre enn de tjue kalde i går, men alikevel, en toåring som setter seg på rompa i snøen, en treåring som spiser snø og som sikkert er nedkjølt på 15 min og tre tenåringer som aller helst vil sitte å spille..( les et godt innlegg om hva det gjør med barna hos  http://lammelaartanker.wordpress.com/2012/02/03/vi-odelegger-barnas-hjerner/ Jeg har kommentert i kommentarfeltet om min altfor dårlige samvittighet )

Men saken er: hva skal vi finne på i dag? Vi har allerede brukt opp halve dagen på å spise frokost, lest høyt i boka "Svik" av Roald Dahl, vi har sett på barnetv, fyrt i ovnen, støvsugd, satt på oppvaskmaskin og vasket klær, tolvåringen og treåringen har lekt i skjønn forening, toåringen har "ryddet" i alle kjøkkenskapene mine, de to fjorten og femtenåringene har sovet til nå!!!  Nå forsvant mannen ut på truger i skogen, for å se etter dyrespor og dedikerte at han kommer hjem "utpå litt"...øhh... jeg havnet her...reflekterende over vårt samhold og familieliv.. så hva skal du gjøre hele dagen da? Når vi ikke kan gå ut på tur..vi kunne sikkert, men da fryser vi inn igjen etter en halvtime.. så begynte jeg forslagsrunden...dra på lekeland?...men det ble nedstemt av tenåringene fordi de ikke kommer inn... badeland? men det er en dum ide når de to små nettopp har hatt ørebetennelse syns jeg,... dra på shopping? spør tenåringene,  men jeg sier at å reise dit uten penger er jo bare kjedelig.... så er vi tilbake til null!!! JEG KJEDER MEG I DAG!!!!!

Hva gjør dere på dager som dette?

Jeg regner med det ender med at jeg baker og barna smaker, vi fyrer i ovnen og drar på butikken i samlet flokk for å kjøpe noe mat og snop til kvelden siden det er lørdag og allting... eller noe i den duren...

Store barn, store gleder!

Disse deilige trompetbarna er nå på vei til å bli voksne.. jeg oppdager det plutselig.. da jeg sitter med skolefotografiene fra i år og ser på dem, så voksne og så fine ungdommer...
Ingen skingrende høylytt trompet lenger.. eller jo innimellom støyer han fortsatt fælt den lille herremannen, men nå brummer det mer i han.. Derav navnet på bloggen blandt annet: TROMPETENE, fordi vi er så høylytte alle mann..jeg er sikker på at naboen tror vi er spik spenna gærne, at vi slår barna våre og at vi skriker til lunsj.. vi er veldig høylytte, både når vi tuller, leker, ler og slåss... vel, vi slåss jo ikke på den måten da, og naboene kjenner oss nå etter mange år.
Men jeg sitter da her å ser og ser, på disse skolefotoene og mimrer litt for meg selv, om at disse små trompetene har gjort mye rart.

Jeg kommer ALDRI TIL Å GLEMME de hadde vasket for meg, da var de kanskje sju og ni år, og jeg hadde tillatt meg en cowboystrekk på senga, en påskedag, etter nattevakt. Det jeg ikke fikk med meg der jeg lå, var at disse små bestemte seg for å vaske hus og lage mat til mamman sin...jeg hører de stuller i det fjerne, men de høres fredelige og fornøyde ut så jeg glipper litt til, ...derimot da jeg står opp så er alle vinduene i stua litt sånn lysegrå, skitne... og jeg undrer meg, men rekker ikke tenke mer over det før jeg kjenner lukten av brent i nesa..jeg runder hjørnet inn mot kjøkkenet og der snur det seg to små forventningsfulle fjes som titter på meg for å spore min reaksjon... jeg for min del kjenner at jeg har mest lyst til å gråte da det går opp for meg hva som har foregått på den timen mor har vært i drømmeland, men tar meg raskt sammen,  slår av en prat, setter meg ned og koser meg med svartbrent ristet brød med et tykt lag smør på. Jeg blir fortalt at ovnen min er gullende ren... vinduene også.... problemet var vel kanskje ikke at de hadde vasket, men at de hadde brukt samme vann på ovn og vinduer.. sukk... men det er morsomme minner i dag...og jeg ler godt...

Til høsten er de klare for fortrinnsvis videregående- og ungdoms -skolen og jeg skal ikke påberope dem at de er blitt noe flinkere til å vaske siden sist, men morsomme sprell kan de enda finne på..og så alle disse samtalene vi nå har... så priviligert jeg er som får være med som statist i livene deres:)

Hva er lykke og hvem er jeg?

Jeg har lest ett eller annet sted om en dame som sier at hun har sett for seg at hun skal ha et stort hus fylt til randen med glade barn, masse liv og røre, koselige dager, engasjement, gode samtaler over bungnende middagsbord, kunst på veggene, grønnsakshage, mann i arbeidsklær..ja rett og slett et meningsfylt hjem:)
... og dette er som å ta ordene ut av munnen på meg..jeg er også på god vei...kunsten på veggene består av små riper i lakken, barnetegninger, malingsklatter..akkurat det som er kunst for meg..kjøkkenhagen mangler..enda,..men noe skal man vel jobbe mot.

Lykke for meg er toåringen som sitter i stolen sin og  joooomer: "EEEEE Byssteeeebooobb" og faktisk treffer tonen, en treåring som sitter så andektig ved kjøkkenbordet og klarer å finne alle tallene fra 1-24, i riktig rekkefølge, etter at han har funnet julekalender-klypene mine i skuffen... en tenåringsdatter som nå har vært på badet i over èn time, som fiffer seg og steller seg og som har funnet ut at HUN er det viktigste personen i sitt liv..noe som for meg høres rimelig ut... en tenåringssønn som sitter i senga si og skypèr med venner... Dette forteller meg at her er det framgang og liv.. jeg sitter her å blogger og herr trompet sitter på sykehuset hos sin mor som desverre er syk...nå er det ikke lykke for meg at hun er der, heller tvert i mot, for triveligere menneske å komme til og det å sitte rundt kjøkkenbordet hennes å skravle, er derimot lykke... men vi håper hun snart kommer hjem, like frisk...men det at han sitter der hos henne er lykke..at han har tid og omsorg.... lykke er for meg små ting som gjør at hverdagene mine får mening..

 Jeg hater artikler som starter med: "hvordan bli en perfekt....." fordi jeg liker å tro at jeg er bra nok som jeg er. Jeg har en typisk "mammahverdag" og i denne hverdagen organiserer jeg og delegerer, planlegger og gjennomfører.....og jeg elsker det!!!! Samtidig styrer og suller jeg i huset mitt, maler litt, flytter på møbler, baker, lager middager og koser meg i mitt eget univers..Jeg elsker å bli invitert inn i andres hverdager og deler gjerne noen av mine:) Har jeg en litt "treg" dag hvor jeg har lyst til å finne på noe så tar jeg meg en liten runde i "blogspot-verden" og vips så har jeg opp til flere prosjekter i mitt lille hodet på gang. Takk!!! til alle flotte drivende kvinner der ute som gir av deres engasjement og deler med oss andre..sammen kan vi lage masse koselige hverdager for våre familier og venner...

Håper dere har hatt ei givende deilig helg og jeg ønsker dere ei fin fin ny uke!!!

Når strømmen er borte blir det liv i trompetene..

 Vi våknet til strømbrudd og mørkt hus i dag tidlig og jeg kjente panikken bre seg... *(vi var uten strøm i tre døgn i jula og har dette friskt i minne, uten vann og mulighet for å dra ned i do..(æsj..), uten kaffe, og TV ikke minst) Vel, vi har ikke mer en tilmålt tid om morgenen og er avhengig av rutiner. Dvs at vi står opp, setter på barne tv og jeg går opp og vekker tenåringene. I dag måtte vi bruke ekstra tid på å tenne lys i alle lyskronene våre, og være kreative sånn at mor fikk listet seg opp på 2.etg for å vekke flokken der oppe..og de står ikke opp første gangen du roper for å si det sånn.. det endte med at småtrompetene ble med opp og det var så vidt de ikke fikk brent ned huset ved å vimse borti alle lysene som måtte brenne både her og der ..(neida, jeg passer på altså..)  for at vi i det hele tatt skulle kunne se noe som helst, men vekket de største fikk vi gjort,..  Faktisk var det enklere å få dem opp i dag, ...det kan jo ha noe med at de små satt oppå dem og hoppet... og vi hadde en veldig koselig frokosten i dag med tente lys...

 Utover morgenen så brukte småtrompetene kreativiteten og lagde både trommer og fant igjen masse leker de har glemt og gjemt. Mannen hakket is fra takrennene og jeg kokte kaffe på ovnen..

. 

Jeg vet ikke helt om jeg skal omtale strømbruddet som noe positivt eller negativt... så utrolig fokusert du blir på strømmen..ikke fikk jeg satt igang verken vaskemaskin eller oppvask, men jeg ble sittende å lese og se på gamle bilder, barna lekte, men bråket forferdelig til at det var så tidlig på morgenen, og mannen forsvant ut og fant på noe praktisk...

Det ble i det hele en ganske koselig morgen, men litt annerledes. Det er ikke fritt for at du blir litt satt ut når strømmen forsvinner og du blir kanskje litt satt tilbake i tid..det sier litt om hvor avhengig vi er blitt og hvor fokuset vårt er kanskje?

Må ha!!!

http://www.ukeplan.no/

 Jeg ønsker meg ukeplan, eller rettere sakt månedsplan!!!

Disse som du kan finne på ukeplan.no er bare helt fantastiske og jeg skulle så gjerne hatt en... men så var det pris sånn da... sukk... de er litt i overkant dyre for meg..men jeg tenker at jeg kan jo lage min egen versjon.. jeg vet ikke helt hvordan ennå men vent litt så skal dere få se... Den kommer ikke til å bli like fin men like praktisk skal den nok bli...

Hjemme er vi avhengig av å ha oversikt, og for meg som er organisatoren i hjemmet er det spesiellt viktig for å ikke fremstå som mamman som glemmer både bursdager og andre begivenheter. Værste jeg vet er barn som har møtt opp uforbredt uten pølser til grilling og uten støvler til skogstur, uten gave på bursdag osv...DA kjenner jeg at det river hardt i sjela mi og prøver forenhver pris å unngå alt dette.. til det så trenger jeg en månedsplan!!!

Så får vi se hva jeg får til iløpet av dagen..kjenner jeg har fått blod på tann og noen gode ideer..

Tanken er å bruke en klipsramme, hvit papp, whiteboardpenner, utklippede bilder og linjal...
evnt bruke en gammel billedramme hvor man har plexiglassliknende overflate på...