Kan man gi bort fisk til jul?

Jeg hadde nettopp fått sårt tiltrengte penger på kontoen etter lang tørke og mange regninger... så dukker fiskebilen opp og jeg med mitt godtroende vesen ble med ut for å se på både den ene og den andre fileèn. Enden på visa er at jeg har stabler med 5kgs pappesker med torsk, reker og enda en type jeg ikke husker navnet på, med meg inn igjen....og et slunkent visa kort...  at det går an??? og så angrer jeg meg så fort jeg kommer inn igjen døra og lurer på hva jeg skal gjøre med all fisken.. vi må jo spise den såklart, men heeeerrrreguuud da... fisk for 2500,- er mange middager... at det går an..
jaja.. det er jo sunt i det minste da...

Søndager

Høstdag i skogen, grønnsakssuppe med nybakte scones til middag, en hel ettermiddag med gode venner!!
Det har vært en fin dag, vi har vært ute med småtrompetene mesteparten av dagen, vært i skogen og grillet ostesmørbrød, kvelden har gått med til å bade småtasser, snakket litt med tenåringene og nå sitter jeg her å fyrer i ovnen og spiser fortryllende sjokoladebiter med jordbærsmak.
Håper alle har hatt en fin helg:)

rot med personlighet

Jeg elsker rot med personlighet og stabler av blader, bøker og andre småting som flyter rundt på små stilleben. Jeg kan ikke være MEG om jeg ikke har det sånn. Jeg vil gjerne ha en kaffekopp i hvert hjørne fordi det vitner om at jeg har vært der og gjort noe...og ellers vil jeg aller helst sitte i midten av alt rotet mitt å lese... om alt som gir meg inspirasjon. Jeg ønsker noen ganger å male alle veggene mine blå, jeg ønsker noen ganger å male alle dørkarmene mine svarte med hvite striper... som en sebra... jeg elsker at kjøkkenet er fullt, at gryta putrer, at baksten er igang og at noen sitter henslengt ved bordet og skravler og spiser. Jeg elsker lyder..hverdagslige lyder..som forteller meg at vi lever.. ånder... At det lukter maling, bakst og et par støvler som slenger i gangen... alt på èn gang...

Men det forutsetter at alt er stille og flyter jevnt inni meg... hvis jeg har en brusende elv av følelser og masse ting på gang i det mentale sentrumet,.... hvis ikke alt er som det skal.... så rydder jeg...da strigler jeg og irriterer meg ...smella går i ett over at det ligger noe slengt både her og der...da tåler jeg ingenting..

Så lenge alt er rolig inni meg så tåler jeg masse kaos... til værre det er på utsiden, jo bedre er det på innsiden... Høres det fornuftig ut? noen som forstår og er likedan?

De aller fleste hverdagene er det kaos her... dvs vi har det bra:)

Om mindre enn fire timer skal vi feire bursdagen min og huset ser absolutt ikke ut deretter... i går kveld startet jeg med å ommøblere, tømme en stor skjenk for glasstøy- snu den på hodet for å sette hjul på den og deretter sette ting inn igjen (tok mye lenger tid enn jeg hadde forutsett), jeg må få støvsugd hybelkaniner som kom seilende da jeg flyttet sofaen, jeg må få bakt et par eplekaker, kledd barna og meg selv, ryddet det aller værste som flyter og la det stå til... vinduene mine ser ut som de har vært bokollektiv for alle fluene i bygda denne sommeren, samt at små trompettruter og hender har dekorert nederste delen. Kattene har lagt fra seg hele vinterpelsen oppi sofaene og slik kan jeg fortsette å fortelle side opp og side ned om hvordan jeg har det i dag... men nå skal jeg svinse meg rundt et par tre timer og se om jeg får noen av skjevhetene i balanse og så får vi kose oss med kaffe og eplekake:)

Mennesker å beundre

Noen mennesker interesserer meg... og jeg beundrer dem av forskjellige grunner. Noen er rett og slett bare spennende mennesker, mennesker som det skjer noe rundt til enhver tid, de holder på med masse prosjekter og "er overalt". De er så fulle av liv og virker til å ha en høy tankevirksomhet.

Andre er så breddefulle av kunnskap eller erfaring, evnt begge deler, at jeg forvandler meg til å bli til et gapende individ som bare står å tar imot, snur meg og går derfra med en beundring i sjela som får meg til å ville lære mer..strekke meg etter...

Noen mennsker har en spesiell ro, en utstråling som får deg til å gire ned, du vil automatisk sette deg ned med en kopp varm te, krype opp i stolen og bare skravle...lenge....du kjenner pulsen senke seg, kroppen slapper av og når du går derfra så er det med en ny balanse i kroppen... slike mennesker er for meg veldig spennende...

Rundt slike bord koser jeg meg:)

Noen mennesker er så spesielle, har et særpreg, innehar så mye av noe jeg ønsker meg, er typer som gjør at det er en fryd å møte dem, det er mennesker du strekker deg etter, beundrer, ser opp til, som gir deg energi og lyst til å bli noe mer enn det du er for øyeblikket.
Slike mennesker er bra!!! De inspirerer i hverdagen og drar deg videre...de er forbilder..

Det er så viktig å ha noen slike rundt deg, som du føler er med på å utvikle deg som menneske.
Lær deg å bli inspirert av andre, sug det til deg og la det løfte deg opp.
Høsten er tid for lange kvelder rundt et spisebord, skravle med kjente og ukjente over en kopp te, finne nye prosjekter å brenne for "innomhus" og sette fokus på det trivielle i livet.

Hva inspirerer deg?

Matpakkedebatten



http://susannekaluza.com/ (bilde er lånt av tilhørende blogg)

Jeg visste det...denne boka skulle komme til å bli nok et diskusjonsevne og jeg har også mine tanker..

Noen mennsker velger å kjøpe seg dyrere hus enn andre, mens noen prioriterer å ha en finere bil, noen mennesker kjøper bare dyre klær mens andre kjøper det de trenger på hm eller andre "vanlige" kleskjeder...eller rett og slett arver klær - og er fornøyd med det. Noen mennesker velger å ta mer utdannelse enn andre. Noen mennesker er flinkere til å lage mat enn andre...og noen syns det er mer gøy å lage mat enn andre. Noen mennesker liker å lage morsomme matpakker til barna mens andre ikke prioriterer akkurat det.

Noen vil alltid kritisere andre for valgene de tar.

Ingen skal av den grunn kunne si at de som prioriterer å velge annerledes ikke skal kunne gjøre det, og at de av en eller annen grunn er verken bedre eller dårligere foreldre av den grunn. Selvfølgelig kan barnehagebarna være misunnelig på den nye Byggmester Bob genseren til poden, eller de nye tøffe støvlene, eller den morsomme matpakken, men jeg tror ikke barna av den grunn tenker klasseforskjell eller at "min mor er bedre enn din mor"

Det kan godt være at det å lage morsomme matpakker med både oppskjært frukt, grønnsaker, nøtter og utstikkede brødskiver akkurat nå er en trend, at det er en måte å vise seg frem på, at det er akkurat de mammaene som har de dyreste dressene, støvlene, bilen og huset som også lager disse matpakkene, men det er prioriteringer som alt annet. Føler de at de har lyst til å lage disse matpakkene så er det supert, de lager da vertfall matpakker!

Men det er ikke dermed sagt at de mammaene som velger å lage "vanlige" matpakker skal føle at de er noe dårligere. Jeg tror personlig bare at barna syns dette er gøy. De måler ikke hvem sin mamma er mest glad i barnet sitt -ut fra nisteboksen. Jeg tror heller ikke det er for å tilfredsstille pedagogene i bhg, de vil vel heller gjøre andre observasjoner for å måle omsorgsevnen til foreldrene enn utseende på matpakka. Kanskje hvis barna ikke har med matpakke i det hele tatt, vil de nok reagere.

Jeg tror dette er et bra kreativt utbrudd og la dem som har lyst til å lage morsomme matpakker gjøre det. Jeg syns boka til Susanne er et fint tilskudd til andre kokebøker vi har i hylla og kan det gi litt matglede i hverdagen så skader ikke det.

Skolestart og litt kaos

Første skoledag er unnagjort for veldig mange barn, dagen gikk på skinner, alt var planlagt og mange sommerfugler roet seg ...for en stund.. så kommer dag nummer to, hverdagen begynner, spenningen er borte og du er på egenhånd,..forventningene om at du tar deg frem og finner ut det meste av deg selv.
Busstidene er nye, menneskene rundt deg er nye, fagene er nye og forventningene større.

I dag har vi hatt et &%#¤%&# jag her for å rekke busser, den ene kvart over sju, den andre halv åtte.
Høna kommer ned trappa i full fart to minutter før bussen skal være her, rasker med seg sakene og løper. Lillebror Trompet i litt mer bedagelig fart, runder svingen med håret rett til værs (sikkert en  hel boks med voks oppi der) ...han har faktisk tid til litt frokost.
En liten trompetsjel setter tørket mais i halsen og får litt panikk....jeg også,... en annen liten trompetsjel vil se barneTV.
Nistepakkene var smørt av en trøtt mor med besto av både tørket mais, kjøttboller fra i går, brødskive med både egg og svartpølsestjerner. Inspirert av Susanne Kaluza.
En større Trompet fikk beskjed i går om at han fikk plass alikevel og måtte flytte i hui og i hast, skolen ligger to timers kjøring unna men tipper han er på tur nå for å rekke plassen sin til klokken åtte. Glad han kom inn alikevel.

Skolestarten er unnagjort for i år, jeg la tilogmed på bind på tre bøker allerede i går kveld.  og fikk skrevet under på papirer om lest informasjon, om lån av skolepc, fikk plottet inn telttur for ungdomsskolen på kalenderen og et par tiltenkte foreldremøter som selvfølgelig havner på samme dag og samme klokkeslett men ikke samme sted.
Alt er helt normalt..som det pleier å gjøre...
ingen store bekymringer ennå, ingen spesielle utfordringer... men de kommer nok..
Spent på tantebarn som hadde sitt aller første møte med skolen i går, jeg må nok sende en sms å høre.

God Helg

Jeg sitter her å spiser pinner (salte stenger), Mr Trompet er ute i skogen med en av bikkjene for å se om han ser noen harepuser å lukte på.. alt for jakta!! med hodelykt og stakkars tante på slep.. hun ble med hun:)  13-åringen sitter med x-boks, de to minste sover selvfølgelig og bonusgutta mine er hjemme igjen for skolestart. Høna er fortsatt i Tyrkia og kommer hjem i morgen natt. Sånn er livet! Stille og rolig.. jeg har store planer om å se en film, vifte fluer, spise pinner og bare kose meg.

En hærlig lørdagskveld til alle dere søte der ute:)

om tenåringsdøtre og kaninhybler

siden det ville være uansvarlig å legge ut noe annet bilde av rommet til høna, så får det bli katten og tilhørende søppel der oppe som får stå for poseringen, så kan dere jo forstå hvorfor ting blir som det blir der oppe.

I går ryddet jeg rommet til høna og der fant jeg jammen mye rart. Hun hadde fullt under senga si med klær hun har lett etter i lang tid..deriblandt har hun beskyldt meg for at jeg har tatt alle sokkene hennes f eks, men de fant jeg under sofaen, de satt fast i iste som "noen" hadde sølt utover store deler av gulvet, derav ble jeg litt klokere på den sødmefyldte duften som har møtt meg hver gang jeg har åpnet døra for å gitt en beskjed. Diverse hybelkaniner hadde også bosatt seg i isteèn og tilhørende bokser var slengt rundt omkring.

Høna er, for dem som ikke har fått det med seg i Tyrkia, og da ser mor sitt snitt til en liten sniktitt på rommet...bare sånn tilfeldig fordi jeg trengte kabelen til å overføre bilder med.. men det er eneste på denne måten jeg får muligheten til å dukke inn i mitt mest ukjente rom i huset. Her er det strenge regler om å forbudt område og jeg forstår jo..men når det går på helsa løs så må man få røsket opp litt. Det er litt sånn at mens jeg gir en beskjed gjennom dørsprekken så prøver øynene mine febrilsk å få med seg det som finnes der inne før døra smekker meg over leppene som prøver å si noe fornuftig inn gjennom den smale stripen av åpning.

Nå er det rent sengetøy, nyvasket gulv, støvfritt til en viss grad og klærne er i vaskemaskina. I dag skal jeg se om jeg finner noe stæsj å overraske henne litt med så kanskje hun tilgir meg at jeg har vært der inne en tur. Egentlig bør hun bare være glad til for jeg tror jeg har reddet henne fra å få påført astma eller værre, det var vertfall en tilstand der inne som ikke sømmer seg, og når vedkommende snart er 16 år så må det gå an å ha en viss standard???

Fler som har skattekammere av tenåringsrom? eller er det slik at det er bare min tenåring som er ekstremt lite glad i vaskefilla??

Safarikake

(bilde er lånt fra google)

Min kjære svigerinne har pleid å lage denne kaka og ta med seg på bursdager og andre anledninger og jeg kan skrive under på at den smaker fortreffelig. Jeg skal skrive inn oppskriften jeg har funnet her så kan dere jo prøve nå i disse bærtider.

SAFARIKAKE
1-2 pakker Safari kjeks
200 gram melis
1 pakke Philadelfiaost
3 dl kremfløte
F eks blåbær, jordbær, bringebær og kiwi til pynt (ikke frossenbær,da blir kaka veldig bløt)

Ta safarikjeksen og knus rett i formen, deretter visper du sammen fløte, melis og philadelfiaost og ha dette over kjeksen. Pynt deretter med det du måtte ønske. Lett og fort gjort! Lykke til!

Skippertak

I går fant jeg rett og slett ut at jeg hadde lyst til å sykle.. sånn helt plutselig så slo det meg at det var fint vær, huset var ryddig nok til å forlate det, gutta var ute, mannen holdt på med VED for engangsskyld og jeg tenkte: Nå skal jeg jammen ut å sykle!!! Tror det er første gangen på ett år at jeg er arbeidsledig, ALENE og ikke aner hva jeg skal finne på, og så bestemmer jeg meg for å sykle.. bra! (klapper meg selv på skulderen)

Jeg fant sykkelen min, justerte setet... jeg hadde tenkt ut løypa og satte igang.. Saken var bare at da jeg kom litt opp i skogen så forsvant den veien jeg hadde tenkt å holde..eller dvs at den var igjenngrodd.. Utrolig lenge siden jeg var der oppe..men jeg skulle ikke la meg stoppe og tok derfor sykkelen under armen og fortsatte til fots. Nå har det seg slik at jeg er sta og jeg skulle ikke for mitt bare liv abryte turen, men mer gjørmete, kumøkk og kvist ble det og etter en km måtte jeg innse at jeg kom faktisk ikke til bedre vei. Jeg måtte snu og bære sykkelen tilbake. Jeg hadde gjørme opp til knærne, oppskrubbede legger, var kokt av sol (og muligens dårlig trening) og samtidig hadde smartass ikke tenkt å ha med vann.

Vel hjemme og etter å ha konfrontert mannen med veien som hadde forsvunnet, så forsto jeg at jeg måtte ha fortsatt et lite stykke til høyre FØR jeg skulle til venstre. DET irriterer meg sinnsykt og jeg tror jammen jeg er tilbøyelig for å prøve turen en gang til i dag. Bakdelen er bare at i dag kjennes det ut som jeg er blitt overfalt av en vill ku og at hun traff utrolig godt i baken.

Vi har tilbrakt så si hele helga på Vålerbanen der gutta til mannen har kjørt NM finaler i roadracing. Det har vært strålende sol og full fart.. kjære vene hvor fort de kjører... egentlig ikke noe for et bonusmammahjerte å se på,...man er vertfall ganske nervøs for hva som skjer rundt svingen. Men kjempegøy å se på alikevel... eldstemann kjørte i 600 klassa for første gang i helga og minstemann kjørte for juniorer. Kjempeflinke begge to!! Smågutta har fulgt med og det er lenge siden jeg har sett dem sitte så rolig så lenge. Vi har kjørt frem og tilbake og hatt koselige bilturer, stoppet å kjøpt is, skravlet, drukket kaffe og hatt med tante på søndag. Den vesle/voksne høna vår var med til Våler på lørdag og nå på søndag reiste hun til Tyrkia og skal være der en uke sammen med sin bestevenninne og familien, jeg kan med hånden på hjertet si at det er skummelt å sende henne avgårde og jeg tenker jo på alt som kan falle ned, bortføres og andre ting som bølger og jordskjelv, men man KAN jo ikke sitte å bekymre seg slik. Jeg håper bare hun koser seg kostelig. Jeg fikk sms i går kveld da de hadde landet og det haddet ristet pga lyn og torden, men ellers var det bra. Jeg kjenner det er slitsomt å sitte hjemme uten å ha kontroll, men dette er vel en del av det å løsrive seg, være voksen, selvstendig... værst for meg.. Her har vi også sydentemperaturer og de aller minste hopper av iver etter å komme seg i barnehagen i dag. Det er bare å finne frem shortsen og nisteboksen og dra forstår jeg:) Selv har jeg planer om å male tre stoler i dag og se om jeg får ungdomsgutta opp og ut i sola:) ...(det er vel forsåvidt ikke noen problem for de sykler mil etter mil i sommer etter jentene...hihi..) Saken er heller å få dem til å snu døgnet nå før skolestart. Om en uke er det på igjen, ny oppstart på videregående for høna og ungdomsskoleoppstart for trettenåringen. Begge to litt nervøse:)

Om å være usosial og bitch

Nei jeg virker ikke bitchy, jeg klarer å balansere på knivseggen..såvidt....men til tider så er jeg fryktelig uvøren innvendig.. For meg har det vært sånn at med det første barnet så ble det til at du sluttet å omgås de du egentlig ikke liker, med barn nummer to ser du kun de filmene du virkelig har lyst til å se, og sånn går det.. når du får barn nummer fem og seks i hus går det en slags grense og trivligheten har sine begrensninger. Du rekker egentlig ikke å snakke med folk, det kan være noen som stopper på butikken og forteller deg om at de har vært så og så syke bla bla bla og midt oppi dette kommer jeg med "jaha, ok, men nå må jeg gå, hei så lenge, hyggelig å treffe på deg, kanskje vi rekker en kaffe en dag senere...hejdå" Jeg har rett og slett ikke tid til å være sosial lenger. Eller dvs at du blir kanskje mer prioritert.. hvem har du lyst til å omgås? Jeg kjenner at når du den ene dagen skal i møte for ett barn, når èn skal følges hit for den ene tingen og den andre for den andre tingen så får du absolutt din sosiale bit fyllt til randen av småprat med den ene og den andre. Jeg har ingen -....absolutt ingen behov for unødvendig småprat..

  Jeg setter utrolig pris på å ta en kopp kaffe med en eller to nære venner eller familie, få besøk en ettermiddag av et felles vennepar på kaffe og barnelek, eller bare kunne ta en liten tur med èn god venninne for å både prate dypere og oppleve noe som gir deg noe. Denne uka har jeg hatt besøk av min aller mest trofaste venninne og vært å besøkt en god gammel kjær studievenninne, vi har nettopp tilbakelagt en Sverigetur med et felles vennepar hvor vi har delt gylne dager og øyeblikk, jeg har bedt inn til familieselskap på søndag og har planer om å reise på både loppemarked og dragkjøring for gutta denne helga. DA har jeg nok fått kvota mi for en tid, og jeg føler at utenom dette kan jeg være både usosial og bitch. Jeg har rett og slett ikke tid til mer.. for innimellom dette skal du både forberede jobb og hus, barn og mat.. jeg kjenner at det er mange fler jeg gjerne skulle delt litt tid med men prøver å avtale litt i tur og orden, men jeg kjenner den sosiale normen i samfunnet puste meg litt i nakken når det er mye annet som går foran.. flere som kjenner seg igjen?

Hvilken usnakkede krav har vi til å delta sosialt? og er vi bitch om vi iblandt sier nei til en kopp kaffe?

Tilbake til hverdagen

når du sitter på en stol, i stappende mørke, i to timer og hysjer på barn som skal roe seg for å sovne, så lurer du på om du er en tanke gal eller hva du har laget for opplegg... Vi har vært på ferie i Sverige og egentlig så har jeg vært rimelig fornøyd. Med seks barn og en lettstresset mann, har man ingen forhåpninger eller forventninger til hvordan det hele skal arte seg, men så viser det seg å gå bedre enn forventet.. bortsett fra å få to små barn til å roe seg i en liten campinghytte, når det eneste de vil er å leke mer..de er slett ikke vant til å sove på samme rom og begge er vant til å ha det mørkt.

Dette med å være på ferie og ha store ønsker for opplegget, tanker om at det skal bli en perfekt uke for alle, har jeg aldri hatt tro på. Eller dvs den første ferien vår sammen som storfamilie var vel kanskje med store forventninger, men etter at mr.Trompet hadde kjørt feil til tross for GPS og vi hadde fått utdelt hytte som innebar at du omtrent måtte sove sammen med naboen og jeg hadde halsbetennelse hele uka så har jeg i årene som har kommet etter dette tenkt at om vi bare overlever ferien alle mann så er jeg fornøyd. Det deilige med hele turen var varmen, sanden, bading, slippe å støvsuge, rydde, vaske klær for en uke og selvfølgelig samvær med alle barna, mannen og gode venner. Samt det å spise primitive måltider og sitte oppe lenge å skravle med ett glass vin..forandringer og litt løsere hverdager...veldig deilig.. så alt i alt er jeg fornøyd med ferien i år selv om jeg måtte bruke maaaange timer på å få barna til å sovne på kveldene...

Tilbake er vi igang igjen med barnehageoppstarten og snart skolen. Prosjektet om dagen er at være kreativ til nistesmøring og vi prøver nye ting, masse tips henter jeg fra bloggen til Susanne Kaluza  http://susannekaluza.com/
 som nå også har kommet ut med bok om matpakkesmøring

Jeg skal ta natta tilbake

Når du våkner klokken halv tre på natta av at ungdommene i huset har "rave party" i stua di, når du våkner av at minstemann har våknet av støyet og ligger å synger i ditt venstre og mannen stønner i det høyre øret, og du ligger en type fastklemt og kjenner at dette er ikke OK. Da er du drit lei sommerferie, fritid og lite aktive ungdommer. Heretter skal jeg underskrive og love meg selv at det blir lenge til neste overnattingsbesøk og at jeg aldri skal handle for mer enn èn dag av gangen (for da spiser ungdommene HELE natta) jeg skal aldri legge de små før klokken elleve på kvelden så kanskje jeg også èn eneste morgen kan sove til lengre enn 6 på morgenen og til slutt mannen: han skal jeg klubbe i seng hver eneste natt slik at han ikke våkner hver gang en av tenåringene er på kjøkkenet for å hente seg noe å spise, om det er melk, oboy, vann, nektarin, potetgull, hvitløksbaguett, sjokolademilkshake eller what ever!!! IT MADE MY LIFE Så fra klokken seks i dag tidlig har jeg sittet å sett på romantisk komedie mens smågutta har glant på barnetv.. jeg har sett på romantisk komedie der hvor komplikasjoner og hverdagsproblemer blir sjarmerende, og effekter i en forelskelse.. jeg skal ¤#"%&/((/&&%¤¤# gi deg LOVE jeg...kom hit og FØL det, opplev det og bli rent forelsket i våre hverdager/netter... I DAG skal jeg igjen overta fortet og heretter er det ingen søte herlige sommerferienetter, fulle av ungdommer i mitt hus, jeg skal ikke gå å legge meg før ungdommene er boltet der oppe på 2.etg og jeg skal ha netter hvor jeg skal sove og ikke bli forstyrret av unge sultne hormonbomber på natta som ser på film og ler utrolig høyt. Samtidig kunne det vært værre da så jeg får vel ikke klage..

Hva skjer med himmelen?

Nei, man skal ikke klage, men nå gjør jeg det... jeg er så luta lei regnvær at jeg snart kaster opp!!! Og det er helt sant!!! Her regner det dag ut og dag inn og langtidsvarselet viser ikke noe annet enn regn og atter regn. Hva skal man finne på?? hvor blir sommeren av?
Jeg kan telle på èn hånd finværsdagene for i år. Hva skjer med himmelen??
Barna roter ustanselig inne og kjeder seg etter å ha endevendt lekekassen hundre ganger, lest de samme bøkene og sett på barnetv i hundre timer. De større barna får snart stråleskader av pc og andre elektriske duppeditter og jeg har snart støv på hjernen.. her roter vi i ett sett og huset ser snart ut som en krigssone, men å få gjort husarbeid når det er folk i alle kriker og kroker, DET nytter ikke.


I dag blir det en tur ut i verden for å ordne pass til eldstemann som skal til Tyrkia i august og hente vinterdresser kjøpt på tilbud på posten, klar for vintersesong igjen.. optimist??
HVA GJØR DU?

På en regnværsdag

I dag skulle vi egentlig på hytta, et vennepar skulle komme på besøk og vi skulle grille ute og kose oss.. men ute høljeregner det og vi avskriver hytta med fem barn, mann med "mark i rompa" og en hytte på kun noen få kvadratmeter til rådighet... hytta er litt liten ja og vi ser absolutt behovet for å utvide..vertfall på regnværsdager. Så må det bli kaffebesøk hjemme med en hjemmebakt kake istedet kanskje??

Jeg er så glad jeg gjorde som jeg gjorde i går.. tilbrakte største deler av dagen på verandaen, med en haug med interiørblader, to små propelltrompeter, fem høner og sol og varme rundt meg. For tanken var  nemlig egentlig å reise på kjøpesenter og se om jeg fant nye flasker til barna, (sånne som ikke drypper). Tanken var å kanskje se om jeg fant en sommerkjole til meg selv og sandaler til mannen også.. så glad jeg ikke gjorde det!!! tenk å bruke opp den eneste dagen vi har hatt med sol omtrent, på å gå på shopping etter sommerting, når sommeren er rett utenfor og det neste dag er regn igjen..regn og atter regn..

HVA GJØR DU I DAG?

ny klipper?

Jeg ligger rett ut på verandaen om dagen og bare nyter sommervarmen mens husbonden etter mange dager med feber og klaging da skulle klippe plen. Jeg lå der i mine stille tanker mens minstegjengen sov, hørte humla suse og svalene sneie hushjørnet...da brytes stillheten av et spektakuleært brøl, og jeg forstår jo at det er gressklipperen,...men hva i alle dager?? den er ikke helt frisk.. enten går den i 200 ellers så kveles den snart..den veksler på å høres ut som enten eller..
jeg kjenner det bobler i halsen på meg og jeg får hysterisk latterkrampe og syns jeg ser den slitne mannen som holder tritt med klipperen der bak huset, kan formelig se jordtustene sprute.. og så kikker jeg litt på plena og den er så si svidd...ikke bare gikk klipperen i hytt og pine, men den klippet så kort at det gikk ned på grusen faktisk... spørs om det ikke blir en ny klipper på oss.. ja herlige sommer

Investert i noe nytt hageutstyr i år?

en skulle vært lutfattig

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var lutfattig, at jeg ikke eide lusa på gangen...hvorfor? jo fordi da tror jeg at jeg kom til å bli utrolig kreativ og finne løsninger på alt. Nå er det ikke sånn at jeg har masse penger, desverre kanskje.. men samtidig har jeg råd til å kjøpe det jeg trenger. Noen ganger tenker jeg at om jeg ikke hadde hatt disse pengene så hadde jeg måtte vært mer kreativ og skaffet meg de tingene vi trenger på en annen måte. Kanskje sydd om klærne våre så de passet en av de andre, eller laget matretter av rester som vi egentlig nå er litt for slappe på, kanskje vi hadde pakket sekken vår og lagt ut på spennende turer å sett på dyra på beite, istedet for å ta med barna på gårdsparkbesøk som koster penger, kanskje jeg hadde lett enda mer etter gamle møbler ingen andre vil ha og brukt disse på en kreativ måte istedet for å kjøpe meg noe annet. Jeg tror at den som ikke har mulighet til å skaffe seg disse småtingene i hverdagen blir utstyrt med en sjette sans : kreativitet, slik at de alikevel oppnår det de skal..og ved å gjøre det så blir de enda mer fornøyde fordi de har måttet brukt tid og energi, tankevirksomhet og kreativitet for å få det til. Da blir man liksom enda mer fornøyd føler jeg..
Ett eksempel på mitt siste kreative innslag var å finne frem igjen en stol fra garasjen som jeg kjøpte sammen med en antikk møbelgruppe for en tid tilbake, så ribbet jeg den for trekk og nå står den i stua som et litt gammel loslitt klenodium..og sånn skal den få stå inntil videre.
HVA VAR DITT SISTE KREATIVE UTBRUDD?

Det er en av disse kalde klare regnværsdagene, regnet har høljet ned i hele dag men så plutselig lysner det og solen sender sine stråler.. vi er opptatt av små trompetbarn som er fulle av energi, nettopp våknet etter ettermiddagslur og i full fart etter matinntak, store tenåringer som lager mat så det oser på kjøkkenet og jeg står med klesvasken. Så får vi besøk, litt uventet, litt kaos, litt overraskende. Verdens herligste dame jager hønene unna før hun kommer opp på verandaen med stokken i hånda, lett haltende, god og romslig, håret er like grått men i en kort kort sveis. Jeg vet hun er syk. Det er ingen hemmelighet. Men så godt å se henne og så koselig at de kom, hun og mannen. Han, en litt småsporty type, det vi kan kalle en orignal, med sportstights og grønne solbriller, hilser blidt og gir seg med husbonden for å skravle, se på dill og dall i garasjen.
Vi går inn, "vil du ha kaffe? kake?", "neitakk, vi setter oss bare med en glass vann"
..vi snakker om løst og fast, barn og barnebarn, gamle stoler og livet.. Hun har alltid vært der som en nabo, en kjenning, en lærer for oss på ungdomsskolen. Denne dama er så full av liv, skravler, ler, spør, har synspunkter, undrer seg, vinker som et lite barn når du kjører forbi... ja nettopp så full av liv.. og dette livet har de nå ingen garanti for. 

Jeg leser om kreftmedisinen Ipilimumab som kan gi forlenget levetid for pasienter med føflekkreft.
I midten av juni kunngjorde Helsedirektoratet at kreftmedisinen ikke er med på listen over nye medisiner som tas inn i behandlingsapparatet. En av grunnene er at den er for kostbar. Jeg skulle så ønske at de hadde kunnet funnet opp og finansiert en type medisin som kunne hjelpe alle typer kreft.
Vi har allerede mistet altfor mange gjennom en lang periode der vi ikke har funnet noen vidunderkur, og alle som har hatt det ser ut til å få tilbakeslag av en eller annen type. Når skal vi kunne trekke pusten og tillate oss å senke skuldrene. Man tenker forsåvidt at: bare jeg er så gammel at barna mine klarer seg selv når det en gang blir min tur,... eller at man håper at, innen noen fler jeg kjenner får det har de funnet opp noe som kan kurere det hele. Kreft er som et snikende ullteppe som kveler sakte og sikkert,..  når skal de finne noe som virker og som i realiteten kan finansieres?

Hva jakter vi etter? når er vi i mål?

Jeg har skrevet om dette tidligere og nå er jeg klar for evaluere litt. Jeg har alltid sett for meg at jeg skal ha et stort hus fylt til randen med glade barn, koselige dager med liv og røre, engasjement, gode samtaler over bungnende middagsbord, kunst på veggene, grønnsakshage, mann i arbeidsklær..ja rett og slett et meningsfylt hjem:) og jeg er på god vei.. jeg styrer og suller i huset mitt, maler litt, flytter på møbler, baker, lager middager og koser meg i mitt eget lille hjem. Når solen skinner, verandadøra står på vidt gap, nyplukkede blomster står i krukker på verandaen og mitt hjem er fylt av familie, venner og barn -  da har jeg det som plommen i egget.. Jeg elsker styr, til enhver tid ha noe å henge fingrene i, bare det ikke er en vaskefille. Jeg er ikke glad i å vaske, men hvis jeg kan møblere litt, eller male, i tillegg så er det ok. .Jeg elsker å bli invitert inn i andres hverdager og deler gjerne noen av mine:) og innimellom har jeg opp til flere prosjekter i mitt lille hodet på gang.

Er jeg i mål nå? Er jeg fornøyd?, spør jeg meg selv?

...egentlig er jeg veldig fornøyd med livet jeg lever, jeg er tilfreds.. med glade barn, hektiske dager, livet som bare ruller avgårde, ting som skjer.. bake en pai, plukke noen sommerblomster, skifte en bæsjebleie, kjøre et tenåringsbarn...(når jeg har bil mener jeg), luke i bedet mitt, skravle på verandaen med den som måtte stikke innom, mate hønene, støvsuge litt .. bare helt vanlige hverdager. Men hverdagen er ikke Bare Bare.. De er livet! Livet skal være skjønt, gi deg mening, føle at du lever her og nå... hva skal til for at jeg skal få enda bedre hverdager? Akkurat nå står sommeren for døra,..lange late sommerdager, med en påfallende travel høst med jobb og småbarn-storebarn hverdager- så jeg tror at akkurat nå skal jeg bare nyte dagene som ER... og dette skriver jeg ikke for å late som vi har det mye bedre enn alle andre..for det har vi nok ikke, men akkurat nå handler om å bare være fornøyd med det du har, og disse øyeblikkene må vi ta vare på.

Vi har hatt en flott helg som har gitt oss mye, sånt passe fint vær, vi har begge vært på tur med småbarna, vi har hatt besøk og grillet på kvelden med venner, familiebesøk har vi både vært på og hatt,  jeg har luket litt i bedet mitt og jammen har vi ikke forberedt muntlig examen i naturfag også ..
Akkurat nå er livet skjønt, bortsett fra at pus har tisset ned hele sofaen min så den måtte brennes opp og at jeg nå har måttet dratt alle møblene fra 2.etg ned i 1. for å ordne oss sitteplasser:) dumme pus...enda mer dumme meg..for jeg hadde uheldigvis og ikke med mening stengt han inne mens vi var borte... isj..

ØNSKER ALLE EN FLOTT UKESTART!!!

Upraktisk

Vet du hva som er upraktisk? Å være to voksne, fire barn, fem på helg og seks innimellom, ha to bikkjer, lang vei til hytta, ingen bussruter utenom skoleruta, ingen mat i kjøleskapet, tvillingvogn men regnvær, ....og ingen bil..

en liten flik av sommer

Så er den endelig her...sommeren...den kom og gikk forsåvidt... pinsehelgen var nydelig og vi hadde deilige later dager på hytta. Minstetrompetene lekte på verandaen med bilene sine, jeg slappet av og leste, vi fikk besøk og grillet og en av tenåringstrompetene som var med brukte tiden på fiske.
Late, deilig dager, lettkledde store og små, kjenne vinden stryke varmt mot huden, det lukter sommer og sol, du krøller barbeinte tær og kjenner solstrålene kile... deilige sommer.. sommerferien står snart for døren og jeg håper vi får tilbake dette været vi koste oss sånn med.

øyekatarr

Jeg har to valg, enten kan jeg gjemme meg på hytta hele helga med antagelig røde, hovne, verkende vonde øyne og se ut som jeg har grått hele natten og håpe tilstanden går over til mandag, eller jeg kan ydmyke meg selv en smule og gå til legen å spørre om å få noe for det. Jeg har fått øyekatarr, noe som KAN komme til å gå over av seg selv..og som jeg håpet det ville gjøre... eller som da muligens vil bli værre. Minstemann har også slitt med dette et par dager og slikt smitter raskt. Er jeg smart ringer jeg legen og får noe reseptbelagt å bruke og bli kvitt dette her..

Traktor til bry..

I dag har jeg og Karoline vært å hentet en leketraktor!! Det hele endte med at vi ikke fikk plass til den i bilen og måtte kjøre med bakluka åpen for så å kjøre oss bort på et boligfelt. Der suste vi rundt med bakluka åpen, en leketraktor stikkende ut og kjørte runde på runde i samme boligfelt. Om det var traktoren som distraherte meg eller om det faktisk var et veldig innviklet boligfelt vet jeg ikke helt, men situasjonen ble en smule anspent da jeg ikke fant veien ut.
Karoline sank lenger og lenger ned i setet for hver runde vi kom tilbake og de som hadde gitt bort traktoren måtte tro vi var spik tullete... men ikke for alt i verden skulle jeg tape ansikt å stoppe for å spørre om veien ut.. er det mulig sier jeg bare...

17.mai feiring

hvis mannen ser dette bildet så tror jeg han besvimer!!
jeg derimot syns det beskriver oss godt...

Her er vi tidlig 17. mai morgen i et forsøk på å ta noen familiebilder. Er det noe rart det ikke finnes skikkelige foto`s av oss? En eller annen må bare til enhver tid stikke seg ut, strekke halsen ut, stikke fingeren ut eller tunga for den saks skyld. Så lenge ingen klarer å være normale noen gang så er konsekvensen at "mor" legger ut det hun har! Slik er vi!!!

Vår dag besto av å våkne tidlig, jeg var ute å hengte ut flagget og overså totalt at det striregnet!! En etter en trompet kom sigende fra hver sine kanter og bemerket sirlig at "det regner, jeg går vertfall IKKE i tog i dag" mens jeg svarer kvasst: "Det blir sol, vi skal gå i tog!"

 Jeg tviholder på min ønsketenkning frem til klokken er halv elleve og vi får pakket stort og smått inn i bilene og kjørt avgårde...og idet vi stiger ut av bilene og er klare for marsjen så blir det opphold og solen titter frem... "se der ja, jeg sa jo det"

Det gjelder å ha riktig innstilling!

Resten av dagen ble hektisk med innsats på skolen og fotballkamp mot avgangsklassa. Etter opprydding kunne vi puste ut alle mann og nyte kvelden litt.

Slitne sovnet vi alle mann!

Resten av helga går med til konfirmasjon for mellomste gutt i morgen og dåp til tantebarnet mitt på søndag (og jeg er fadder;))), altså en travel, men helt sikkert en koselig helg foran oss.

Dette er ingen lekestue!!!

..."dette er ingen lekestue"...kjefter og smeller jeg...da småtrompetene har kastet ved fra vedkassa utover gulvet og oppi sofaen, da alle putene i sofaen er kastet på gulvet og alle lekene er slengt utover..jeg har vært en liten tur på do og det ser ut som en scene fra krigen i stua da jeg kommer tilbake... NEI nei nei...
"er det muuuulig" hermer minstetrompeten og hopper rundt bordet etter meg...mens han formelig hyler og hviner fordi dette var mest gøy. Jeg er lite pedagogisk i sånne situasjoner da jeg kjenner at det formelig koker... men så henter jeg meg inn, og med en litt roligere stemme så rydder vi opp og finner på noe annet, mens jeg forklarer enda en gang hvorfor vi ikke skal gjøre sånt...
Så er det middag og småtrompetene er tydeligvis ikke utsultet og griser mer enn de klarer å få i seg.. Bråker gjør de også...  "Er dere forskynte?" "JA" "da kan dere få gå på stua å leke" ...så setter den eldste øynene i meg og utbryter "dette er ingen lekestue"...
åh herrregud tenker jeg... hva svarer jeg nå...

Flere som leker på stua?

Å sitte trangt i det...

Å kjøre bil er forsåvidt nødvendig, og familien vår syns også det er koselig, verfall noen av oss elsker bilturer litt mer fremfor andre.. men når du skal trøkke to store barneseter, fire barn og to voksne, i noen tilfeller både fem og seks barn, og aller helst både venner og barnevogn i tillegg, så sier det seg selv at en liten golf er i minste laget.. Dette har vi nå innsett etter ti mnd med hardpakket bil både på lengre og kortere turer. Ikke er det trafikksikkert å sitte så trangt, ikke er det lov...tror jeg...eller det er jo sele i midten bak, så at det skal være lov er vel trolig sikkert... men jeg personlig syns det er risikosport, og det er særlig ubekvemmelig for den som sitter der... trettenåringen er da minst og ergo havner han i midten bak.. alltid!! til hans store ergrelse.. forstår han jo godt.
Men nå er tiden inne for å bytte bil!!
Men hvor skal man lete, hva skal man kjøpe?  hvilken bil med sju seter og bagasjeplass er praktisk og samtidig økonomisk å ha?

Hvilken bil har du?

...og istedetfor å bruke mine søte små som skrytebilder for å få flere lesere på bloggen, så har jeg bestemt meg for å overeksponere meg selv, så får jeg se hvor morsomt det føles liksom...øyeblikket er fanget av min datter da jeg i et villt øyeblikk skulle se hvor god plass det var i barnesetet...

Dagene som bare ER..

Vi stuller og steller og koser og beundrer små kyllinger om dagen. Dette var jammen stas for store og for små. Sola stikker oss i ryggen der vi sitter og pludrer med disse små nøstene og dagene er behagelige, varme og fyllt av familie og venner. Jeg hadde forventet verpeklare høns og fikk meg en overraskelse da jeg hentet sju små, men de vokser raskt og jeg regner med vi kan plukke egg litt utpå sommeren.

Hva er det som går.. og går...

Så har freden senket seg denne lørdagskvelden også, her er tante og mannen i huset med tenåringene på kino, mens jeg og småtrompetene er hjemme. Jeg har laget taco slik at alle kan komme hjem å få seg en matbit, selv om de sikkert er proppet på godteri, men sånn alikevel. De aller minste sitter med hver sin kopp med pinner og saft og ser på siste delen av barnetv. Det er snart kveld for sånne små. Jeg sitter her å reflekterer over hvor deilige disse stundene er,.. det er stille, jeg har laget ferdig mat og ryddet opp rundt meg, småbarna skal snart legge seg og jeg kan sitte her med en kopp kaffe å sløve litt...mens vaskemaskinen..ja den går...og går.... det er den eneste i huset som jobber på en lørdag kveld.

Hva gjør du på en lørdagskveld?