GOD JUL

Plutselig var vi her og det er snart julaften... vi er fornøyde, klare, ...på langt nær ferdige, men alikevel tar vi julen som den kommer. Jeg er inne i nattevaktsbolken jeg har gruet meg litt til, men det går helt greit. Barna venter, kalenderen er snart tom, juletreet er pyntet, gavene levert, maten er kjøpt inn og huset roer seg... det er juletid,...
God Jul alle mann!!

Du kjenner du blir litt frustrert når treåringen stapper i seg Haribokalendergodteri som er større enn munnen sin og tygger og freser og sikler og snakker og har fullt tenna samtidig som han svelger feil og enda stapper innpå en ny en... sukk... og toppen av kransekaka er når du er så sliten og lei av bråket der hjemme at du røsker med deg yndlingsboka og setter deg på do for å lese og skylder på diare, da er du rimelig sliten... det er ikke ofte, men innimellom er jeg så lei alle mann at jeg sitter på do for å slappe av...hehe.. det er toppen av spabehandling..
Dagene går fort, humøret er opp og ned...forhåpentligvis på tur opp i dag...

TIVOLI

 

Ohh...hvite jul...
Jeg sitter her og tenker at nå starter førjulstiden og butikkene bugner av alle hærlige jule-ting..NISSER, JULEKULER, GIRLANDERE, LYKTER.... hvis jeg hadde penger nok hadde huset mitt sett ut som et tivoli, sier mannen... i mine drømmer skulle jeg ønske jeg hadde et koselig franskinspirert hjem med naturlig jul i dempede farger...  hvitmalte stuer, rom på rom, dempede nyanser med innslag av sink, tre og jern.. men tilbake til realiteten er det som mannen sier..: jeg minner kanskje mest om et tivoli.. Jeg klarer jo bare ikke å styre meg når jeg finner frem alle posene med julepynt, er innom en butikk med masse duppeditter og farger..jeg syns jo ALT er fint!!  Jeg har en salig blanding av alt hjemme hos meg, noe nytt, noe gammelt, noe hvitt, noe blått, noe grønt, jeg styrer og steller med alle saker så det minner mest om en godtepose, MEN på en annen side så trives jeg jo også med tivoliet mitt.. jeg klarer bare ikke å leve rent og pent, selv om jeg aller så mye har lyst og drømmer meg bort i jeannedar`c living interiør...(jeg syns jo det er sååå fint) i går skulle jeg kose meg med min nyervervede julespesial og ble sittende mismodig og se rundt meg når jeg leste bladet og tenkte mitt.. Jeg tuslet i seng og lå lenge å tenkte for meg selv, skulle jeg malt alt? skulle jeg solgt noen møbler og startet på nytt? skulle jeg kastet meg rundt og brukt alt jeg eier og har for å skifte stil...bli litt renere i linjene... men til slutt måtte jeg le litt av meg selv..tenk å bli så påvirket!!! ja for det er jeg jo..leser interiørblader og drømmer meg bort i det ene minuttet for deretter å kjøpe noe nytt fargerikt i neste.. Jeg må bare innrømme en gang for alle og meg selv: at jeg er og blir et tivoli.. men jeg trives jo i mitt lille rike.. jeg pusler litt her og litt der og så er jeg strålende fornøyd.. jeg skulle nok ønske meg både det ene og det andre, men jeg er alikevel fornøyd!!! godt å erkjenne for seg selv litt innimellom at man faktisk har sin egen stil og at man kan kose seg med den... så kan jeg driver her å styre og stelle og kose meg med at julen snart er her, og låne noen ideer fra jeannedar`c living inniblandt:) Så når vi snakker om hvilken stil vi har så vet jeg ikke jeg... TIVOLISTIL, noe som heter det????
(BILDET er fra i forrifjor da vi hadde hentet inn verdens skakkeste juletre..men etter mange justeringer og med masse fargerik pynt ble det veldig fint da)

èn pepperkakehare til meg... en kaffekopp, fortsatt i pysjamas... vaskemaskina jobber, smågutta har lagt seg, mannen besøker familien, store trompeter gjør ett eller annet på 2 etg... og jeg aner fred og ro!!! Deilig... dette er noe av det julen handler om for meg... å kose meg mellom slagene.. Her er det litt kaos i krokene, bikkja lurer i buret, fiskene svinser rundt i glassbollen sin, pus sitter på benken og studerer fiskene der nede...klar for å spise dem?..... han bare ser.... det er hverdag, jeg er midt mellom nattevakter,  skal snart på jobb igjen, ut i kulden, jobbe sammen med noen jeg sjeldent snakker med..spennende..nye impulser,.. lese et ukeblad, finne oppskrift på noe godt.. innom butikken i morgen tidlig..hjem, sove.. hente barn... kanskje lage konfekt?? Da er det helg:) se om jeg kan treffe noe familiemedlemmer, nytelse... flyt... En flott advendtstid har startet, det er litt stress, litt kaos...mye kos...

Nå tennes tusen julelys

 

 

1. Søndag i advendt og i kveld tennes tusen julelys rundt omkring vårt vidstrakte land.
HA EN KOSELIG KVELD ALLE SAMMEN!

Verdens Beste Dag

 

 

Jeg har rett og slett tatt på meg et umulig oppdrag... innimellom skjortestryking og andre ting jeg skulle gjøre til i dag så tok jeg på meg å bake "kvæfjordkake/Verdens Beste" til bryllupet til brodern. Jeg bakte to langpanner i går og syns egentlig begge ble for lave, virket rå og ufullstendige på et bryllupskakebord... men pytt sann...kake er kake..får håpe den smaker bra i allefall...
Spennende med nye kaker..jeg har aldri bakt disse kakene før men lagde generalprøvekaka forrige helg da vi feiret bursdag og den ble helt perfekt egentlig... og jeg tenkte at det skulle gå like bra i går kveld. Disse ble liksom ikke helt topp.. men men...jeg forstår nå hvorfor folk mener disse kakene er litt vanskelig å få til.

I dag er det Bryllup og vi har funnet frem bunader, skjorter, dresser...kjøpt nye dresser, nye sko, funnet frem sko fra i fjor, søljer, prøvd kjoler, fått lyst på ny kjole, kjøpet jakker til å ha utenpå, vurdert bunad hele kvelden men funnet ut at det er vanskelig å puste skikkelig i stakken og dermed har jeg gått for et alternativ litt utpå kvelden.. med små barn å dra i så er det praktisk. Jeg gleder meg -sånne dager er kos, familie, god mat, venner og sosialt samvær.

OG så  er det 1. desember i dag (selv om datoen her oppe alltid tilbakeviser èn dag), barna har kastet seg over kalenderene sine og fant litt godteri, hoppet opp i sofaen og koste seg et lite minutt. Jeg har ingen selvlaget kalender i år, valget falt på de allerede ferdiglagede og det syns barna var greit..så hvorfor ikke.. det er bare meg og min prestasjonsforventning som hadde sett for seg fire pakkekalendere på kjøkkenveggen og et par til til bonusgutta som er her på helg.. DET hadde blitt mange pakker...jeg er glad jeg valgte annerledes alikevel.

Meg ønsker om en fin advendtshelg og flott 1.desember helg:)

På jakt etter julestemningen

Jeg har vært på jakt etter julestemningen tidligere, den 10. desember 2010  skrev jeg litt om det som gjør at det blir jul for meg..

Allerede i september kommer de første julepølsene... ble det jul da? nei ikke for meg.. så kom alle interiørbladene nå midt i november og jeg kjente julefølelsen krype litt innunder huden men jeg fant den ikke helt.. Hvem bestemmer hva som er jul? førjulstid, forventninger, pakker, planlegging, julekaffe, sylte, ribbe, grov sennep... vi har alle våre juletradisjoner som gjør at vi finner det som er jul for oss....

Vi har alle en trang til å rekke både det ene og det andre før jul, vi har arbeidslister over hva vi skal rekke å gjøre, hva vi må kjøpe og hvilken avtaler vi skal rekke. "Vi ska vaske gålv og bæra ve"  Men julestemningen har ingenting med grønnsåpe å gjøre selv om det nevnes i samme åndedrag. Gleden over at julen er her kan man ikke styre. Den kommer helt av seg selv, av ennå ukjente årsaker, og kan verken planlegges eller krysses av på en arbeidsliste. Hver enkelt av oss opplever forskjellige ting som får frem dette i oss, da kommer både din og min jul, da finner vi den, for vi har hatt den med oss hele tiden, den er inni deg, men trenger akkurat de rette opplevelsene for å komme frem. Bare DU kan finne din jul og fylle den med det du mener er nødvendig.. når du har funnet dette og du kan feire jul med alt hva du mener hører til,akkurat oss!!

Det kan være en liten barnehånd i din mens du hører "O helga natt" på et kjøpesenter, eller det kan være lukten av sylta til svigerfar i gangen når du kommer inn døra,  det kan være julepynten til mamma eller det kan være et bilde i en avis... jeg er spent på når julefølelsen kommer i år og hva som bringer den frem.. jeg har ikke funnet den ennå...

Hva gjør at du finner din julestemning?

I en materialistisk tid utfordres vi på våre verdier

I en hverdag som går i ett, hvor kravene er mange og nivået høyt, blir man ofte tankefull og undrer seg over hva som virkelig betyr noe for oss her i livet og om vi prioriterer riktig.

Det dreier seg om den del krav.. det dreier seg om barn som ønsker å bli sett og verdsatt, lyttet til og tatt på alvor..En ektemann som ønsker det samme..Et hus som er åpent og varmt, koselig. Det økonomiske kravet til klær, mat, strøm, bil, nok tid til familien, nærhet, tid, ømhet og fellesskap, det å være oppdatert på jobb, selvrealisering, takle kravene samfunnet gir deg i forhold til det det vil si å være både ressurssterk og "up to date"

Konflikten mellom det vi makter og det som vi selv forventer av oss..eller samfunnet forventer at du skal makte kan noen ganger bli så tydelig. Konflikten oppstår når mine og andres verdier krysses... når jeg vil leve med brask og bram, når de jeg omgås vil leve i fred og ro... da blir det vanskelig.

Det å få lov til å omgås familien min, barna mine, høre hva de tenker på og bryr seg om, er viktig for meg, samt det at jeg får pusle rundt hjemme, føle at jeg har mine ting rundt meg.... Det at disse to tingene går hånd i hånd er det aller viktigste for at jeg skal ivareta mine verdier. At barna og hjemmet mitt er min arena.. der hører jeg hjemme, trives, koser meg... Dette gjør meg kreativ, gir meg overskudd og ork til å gi på jobb, takle samfunnspresset om å henge med. Disse verdiene er for meg det jeg setter aller høyest og som jeg prøver å prioritere i en verden hvor vi også er så materialistiske.

Verdier avgjør din personlighet og bestemmer dine valg. Jeg er en person som trives hjemme i ro og mak, styrer med mitt og deretter gjør jeg mine valg. Jeg er forelsket i barna mine, huset mitt og mannen min, jeg gjør mye for dem og de er min boble. Alt jeg gjør, gjør jeg for dem og for at vi skal kunne ha fine hverdager, det blir mitt motto og mine viktigste kriterier i livet. Jeg tror ikke jeg skal komme til å angre på dem..

Så møter vi disse kravene i samfunnet om å være sosial, være med ute med jobben, skape seg en karriere og ha det aller nyeste innenfor det som er moderne. Jeg kjenner at jeg går noen runder med meg selv innimellom om jeg virkelig har lyst, om jeg orker eller om det passer for meg, og blir svaret nei så har kommer samvittigheten snikende om at man ikke har strukket til. Men så kjenner jeg at verdiene mine er hjemme, det er her jeg trives og koser meg.

Er dette å realisere seg selv?   mange sier : " hvis du ikke realiserer deg selv så vil du ikke holde ut",.. -jeg er enig i det.... men hva er å realisere seg selv? det må ikke være mange sosiale sammenkomster og en storflott karriere?  hva er egentlig selvrealisering? det er læring, mestring, nå sine mål...

Det er i hverdagen vår vi utfordres på våre verdier, hva er viktig for deg?
Hva gjør du for å realisere deg selv?

 

 

 

Jeg har mottatt en UTMERKELSE og jeg blir veldig satt ut, på en koselig måte, jeg blir glad langt inni hjerterota og setter så utrolig stor pris på å ha nådd ut til noen på en måte slik at de har lyst til å gi meg en utmerkelse. Denne påskjønnelsen har jeg fått av skjønne cecilie med bloggen Min tåkelagte verden Har du ikke besøkt bloggen hennes er det verdt å gjøre det nå:)

Tusen tusen takk cecilie:)

nå blir min utfordring å gi denne awarden videre til fem nye blogger- noe som ikke er en lett oppgave.

Reglene er:
1. Du skal takke og linke til bloggen du fikk awarden fra
2. Du skal gi utmerkelsen videre til fem andre bloggere, som helst har under 100 følgere og gjøre        dem oppmerksomme på det.
3. Du skal kopiere post-it lappen og legge den på bloggen.

Mitt valg har falt på
1.  Lavendelheimen
2.  puslespillbrikker
3  .Siljes blogg (selv om du har over 100 følgere så ble du med på listen min)
4.  Lykkelig som liten
5.  Siljes små og store tanker med 98 følgere, så det var bare såvidt:)

Disse bloggene er alle sammen verdt å lese, både fordi de er tankevekkende, underholdende og gjenkjennende fra hverdagen. Disse er med å gi meg inspirasjon i hverdagen her jeg sitter med kaffen min og suser meg gjennom bloggene for å finne noe nytt å lese.. så tusen takk for kjempefine blogger!

Hva gjør et menneske vakkert?

http://www.fandensoldemor.com/?p=38235

Hva er det som gjør et menneske til noe man syns er vakkert?

Noen mennesker kan vi undre oss over, helt til vi blir kjent med dem, ..deretter elsker vi dem.. da kommer den personlige styrken frem og til slutt er de en klump av sjarmerende personlighet blandet med fasinasjon over et annet menneske... det er denne undringen som har lært meg å tenke : "han/hun er sikkert snill"... noe jeg har sakt ofte og som jeg mener... at under et hvert ytre ligger det ofte en snill personlighet..de fleste har noe vakkert ved seg, og det er ofte dette som gjør et menneske så spennende.

Det er pussig hvordan dette skal styre oss, hvorfor skal vi ha disse fordommene der vi ser på utsiden og danner oss et førsteinntrykk, der hvor vi hører en person i ti minutter og drar konklusjoner, der hvor et menneske får det til å krype i deg etter en halvtime eller en som innbyr deg til forelskelse etter en time.. hvorfor kan vi ikke bli litt mer åpne og se forbi det som ligger utenpå?
Som gamle mennesker for eksempel.. hvor mange fine sjeler ligger det ikke under et rynket ytre?

Jeg syns det er spennende å se på personligheter, dette er noe jeg har tilegnet meg opp gjennom årene, å se forbi det som er, ..åja jeg kan ha mine tvil.. men etterhvert så finner jeg kanskje alikevel noe der som er verdt å elske.

Da er det noe annet med den ytre fasinasjonen som blir til vemmelse fordi tankene fra innsiden kommer ut. Da det viser seg at den du trodde var den søteste, det aller nydeligste menneske blir til noen du absolutt ikke beundrer i det hele tatt. Da innsiden farger utsiden og forvandler den enkelte til å bli til noen du ikke liker lenger. Det gjør meg trist. Så lærer jeg litt av det også, at man kan finne råttenhet på innsiden selv om det ytre glinser.

MUS i natten

I natt klokken fire våknet jeg av et slags ruskeleven på kjøkkenet, hmmmm tenkte jeg...er det barn eller dyr? Jeg lister meg opp.. i gangen blir jeg stående litt forundret, stiv og overrasket. For der på gulvet foran meg sitter det en liten mus!!!!! og den som har laget leven er jo pus som gjør sin plikt.. gudskjelov...men saken er at han bare leker med den og ikke dreper den.. jeg måtte finne en løsning, for å ha mus inne er overhodet ikke aktuelt. Der går grensen for hjerterom altså... så jeg lister meg inn igjen på soverommet for å vekke mannen men ikke minstemann som sover sine søte drømmer.. "pssst, det er mus her"... han er ikke veldig glad for å bli vekket den mannen der..men opp kom han og fikk slått ihjel musa gjorde han... akkurat da var jeg så glad for at jeg har en mann som er MANN og ingen pusling.. så kunne vi legge oss igjen. Er det ikke barn så er det MUS!! Tror mannen syns han lever i et spennende hus...øhhhh...

Julekalender

Det er snart tid for å tenke på julekalenderen for i år. Bare tanken gjør meg litt ambivalent. Jeg får lyst til å tenke alternativt, - fordi det er ikke noe spesiellt med julekalenderen lenger, alle forventer pakker i lange baner- og alle har det samme... I dag fordrer de fleste å få pakker, opplevelser og noe som koster skjorta hver eneste dag.  Det blir gitt opplevelser i form av kinoturer, badelandopplevelser, tur hit og tur dit og julekvelden har allerede vært 24 ganger før JULEKVELDEN.

Noen er kreative og lager opplevelser i form av ut i skogen å hogge juletre, poste julepost, bake pepperkaker osv men det forutsetter at du har TID. Tid til å bruke hele ettermiddagen/kvelden på disse tingene.. Koelig en dag i uka eller to, men det begrenser seg. Du kan ikke bake hver eneste dag, eller gå på skattejakt eller tur i skogen hver kveld. Det finnes hverdager innimellom også. (ikke misforstå meg, jeg skulle gjerne kost meg med dette hver eneste dag jeg)

Noen kombinerer og gir pakker disse dagene det ikke er opplevelser, og det høres greit ut. Nyttige ting (tannbørster, hårstrikker, sokker)- enkle gaver- små godteribiter (en pose nidarfavoritter fordelt), noe å se frem til hver morgen når man står opp. Nå er jeg snart med!!! En kombinasjon er ok, da skal jeg være med jeg også,.

Noen pakker inn puslespill, 24 biter og pusler sammen til slutt... noen bruker sang kort og synger nye sanger hver dag, noen bruker fortellinger- 24 kapitler og til slutt blir det en koselig fortelling..  jeg har også hørt om de som snur det på hode og lager en "minnekalender" og den ideen syns jeg var søt, altså har man en kalender med 24 lommer og putter hver kveld et minne fra dagen oppi lomma, så kan man bruke julekvelden til å minnes alle de gode opplevelsene man delte i desember.

Når man har fire barn som alle skal ha hver sin opplevelse eller pakke, blir det kostbart og til slutt blir det ikke noe gøy i det hele tatt. Jeg syns også det å finne på noe nytt hadde vært gøy, å markere juledagene frem til den store kvelden på en annen måte, gi bort noen andre verdier. Ta frem julekrybben den 1 desember og bygget den opp frem til den 24.
Flere ideer?

Hvordan gjør du det? har dere pakkekalender eller hva finner du på til advendt?

Et lite utdrag fra herligheten

 Å så fint samboerpar... ser like slitne ut begge to...

..og slik føler jeg meg i dag... trompetmannen m sønn skulle i dag tidlig reise til Lyngdal (8 timers kjøring) for å hente seg valp..de sto klare da jeg kom hjem fra nattevakt i dag tidlig.
"minstemann har sovet dårlig i natt og jeg lurer på om han ikke er helt i slaget"..."uhummmm, det ordner seg nok, hade, God tur"
Tilbake står jeg tygget i filler og utatspyttet etter en lang vakt på jobb med masete gamle damer og sykdom, jeg er mildt sakt klar for senga forsåvidt. Får ordnet småtrompetene og kjører eldstemann i bhg. Minstemann som først legger seg på badegulvet for å sove, deretter surver og bærer seg blir hjemme hos meg... etterhvert viser det seg at han nok bare var morgentrøtt for etter en time i armkroken så våknet han til liv og til slutt var han på campingtur på vaskerommet.
Nå er de endelig... får jeg si i kveld... i seng og jeg sitter her å ruser meg på cafe au chocolat, og sjokoladebiter for å ha  nok energi til å få sett på bonderomantikken og deretter i seng!
Takk for i dag...

Liten gutt camperer på vaskerommet med salte pinner og saft.. noe må man finne på når man må være hjemme fra barnehagen og væskeinntaket er viktig...

Kan man gi bort fisk til jul?

Jeg hadde nettopp fått sårt tiltrengte penger på kontoen etter lang tørke og mange regninger... så dukker fiskebilen opp og jeg med mitt godtroende vesen ble med ut for å se på både den ene og den andre fileèn. Enden på visa er at jeg har stabler med 5kgs pappesker med torsk, reker og enda en type jeg ikke husker navnet på, med meg inn igjen....og et slunkent visa kort...  at det går an??? og så angrer jeg meg så fort jeg kommer inn igjen døra og lurer på hva jeg skal gjøre med all fisken.. vi må jo spise den såklart, men heeeerrrreguuud da... fisk for 2500,- er mange middager... at det går an..
jaja.. det er jo sunt i det minste da...

Søndager

Høstdag i skogen, grønnsakssuppe med nybakte scones til middag, en hel ettermiddag med gode venner!!
Det har vært en fin dag, vi har vært ute med småtrompetene mesteparten av dagen, vært i skogen og grillet ostesmørbrød, kvelden har gått med til å bade småtasser, snakket litt med tenåringene og nå sitter jeg her å fyrer i ovnen og spiser fortryllende sjokoladebiter med jordbærsmak.
Håper alle har hatt en fin helg:)

rot med personlighet

Jeg elsker rot med personlighet og stabler av blader, bøker og andre småting som flyter rundt på små stilleben. Jeg kan ikke være MEG om jeg ikke har det sånn. Jeg vil gjerne ha en kaffekopp i hvert hjørne fordi det vitner om at jeg har vært der og gjort noe...og ellers vil jeg aller helst sitte i midten av alt rotet mitt å lese... om alt som gir meg inspirasjon. Jeg ønsker noen ganger å male alle veggene mine blå, jeg ønsker noen ganger å male alle dørkarmene mine svarte med hvite striper... som en sebra... jeg elsker at kjøkkenet er fullt, at gryta putrer, at baksten er igang og at noen sitter henslengt ved bordet og skravler og spiser. Jeg elsker lyder..hverdagslige lyder..som forteller meg at vi lever.. ånder... At det lukter maling, bakst og et par støvler som slenger i gangen... alt på èn gang...

Men det forutsetter at alt er stille og flyter jevnt inni meg... hvis jeg har en brusende elv av følelser og masse ting på gang i det mentale sentrumet,.... hvis ikke alt er som det skal.... så rydder jeg...da strigler jeg og irriterer meg ...smella går i ett over at det ligger noe slengt både her og der...da tåler jeg ingenting..

Så lenge alt er rolig inni meg så tåler jeg masse kaos... til værre det er på utsiden, jo bedre er det på innsiden... Høres det fornuftig ut? noen som forstår og er likedan?

De aller fleste hverdagene er det kaos her... dvs vi har det bra:)

Om mindre enn fire timer skal vi feire bursdagen min og huset ser absolutt ikke ut deretter... i går kveld startet jeg med å ommøblere, tømme en stor skjenk for glasstøy- snu den på hodet for å sette hjul på den og deretter sette ting inn igjen (tok mye lenger tid enn jeg hadde forutsett), jeg må få støvsugd hybelkaniner som kom seilende da jeg flyttet sofaen, jeg må få bakt et par eplekaker, kledd barna og meg selv, ryddet det aller værste som flyter og la det stå til... vinduene mine ser ut som de har vært bokollektiv for alle fluene i bygda denne sommeren, samt at små trompettruter og hender har dekorert nederste delen. Kattene har lagt fra seg hele vinterpelsen oppi sofaene og slik kan jeg fortsette å fortelle side opp og side ned om hvordan jeg har det i dag... men nå skal jeg svinse meg rundt et par tre timer og se om jeg får noen av skjevhetene i balanse og så får vi kose oss med kaffe og eplekake:)

Mennesker å beundre

Noen mennesker interesserer meg... og jeg beundrer dem av forskjellige grunner. Noen er rett og slett bare spennende mennesker, mennesker som det skjer noe rundt til enhver tid, de holder på med masse prosjekter og "er overalt". De er så fulle av liv og virker til å ha en høy tankevirksomhet.

Andre er så breddefulle av kunnskap eller erfaring, evnt begge deler, at jeg forvandler meg til å bli til et gapende individ som bare står å tar imot, snur meg og går derfra med en beundring i sjela som får meg til å ville lære mer..strekke meg etter...

Noen mennsker har en spesiell ro, en utstråling som får deg til å gire ned, du vil automatisk sette deg ned med en kopp varm te, krype opp i stolen og bare skravle...lenge....du kjenner pulsen senke seg, kroppen slapper av og når du går derfra så er det med en ny balanse i kroppen... slike mennesker er for meg veldig spennende...

Rundt slike bord koser jeg meg:)

Noen mennesker er så spesielle, har et særpreg, innehar så mye av noe jeg ønsker meg, er typer som gjør at det er en fryd å møte dem, det er mennesker du strekker deg etter, beundrer, ser opp til, som gir deg energi og lyst til å bli noe mer enn det du er for øyeblikket.
Slike mennesker er bra!!! De inspirerer i hverdagen og drar deg videre...de er forbilder..

Det er så viktig å ha noen slike rundt deg, som du føler er med på å utvikle deg som menneske.
Lær deg å bli inspirert av andre, sug det til deg og la det løfte deg opp.
Høsten er tid for lange kvelder rundt et spisebord, skravle med kjente og ukjente over en kopp te, finne nye prosjekter å brenne for "innomhus" og sette fokus på det trivielle i livet.

Hva inspirerer deg?

Matpakkedebatten



http://susannekaluza.com/ (bilde er lånt av tilhørende blogg)

Jeg visste det...denne boka skulle komme til å bli nok et diskusjonsevne og jeg har også mine tanker..

Noen mennsker velger å kjøpe seg dyrere hus enn andre, mens noen prioriterer å ha en finere bil, noen mennesker kjøper bare dyre klær mens andre kjøper det de trenger på hm eller andre "vanlige" kleskjeder...eller rett og slett arver klær - og er fornøyd med det. Noen mennesker velger å ta mer utdannelse enn andre. Noen mennesker er flinkere til å lage mat enn andre...og noen syns det er mer gøy å lage mat enn andre. Noen mennesker liker å lage morsomme matpakker til barna mens andre ikke prioriterer akkurat det.

Noen vil alltid kritisere andre for valgene de tar.

Ingen skal av den grunn kunne si at de som prioriterer å velge annerledes ikke skal kunne gjøre det, og at de av en eller annen grunn er verken bedre eller dårligere foreldre av den grunn. Selvfølgelig kan barnehagebarna være misunnelig på den nye Byggmester Bob genseren til poden, eller de nye tøffe støvlene, eller den morsomme matpakken, men jeg tror ikke barna av den grunn tenker klasseforskjell eller at "min mor er bedre enn din mor"

Det kan godt være at det å lage morsomme matpakker med både oppskjært frukt, grønnsaker, nøtter og utstikkede brødskiver akkurat nå er en trend, at det er en måte å vise seg frem på, at det er akkurat de mammaene som har de dyreste dressene, støvlene, bilen og huset som også lager disse matpakkene, men det er prioriteringer som alt annet. Føler de at de har lyst til å lage disse matpakkene så er det supert, de lager da vertfall matpakker!

Men det er ikke dermed sagt at de mammaene som velger å lage "vanlige" matpakker skal føle at de er noe dårligere. Jeg tror personlig bare at barna syns dette er gøy. De måler ikke hvem sin mamma er mest glad i barnet sitt -ut fra nisteboksen. Jeg tror heller ikke det er for å tilfredsstille pedagogene i bhg, de vil vel heller gjøre andre observasjoner for å måle omsorgsevnen til foreldrene enn utseende på matpakka. Kanskje hvis barna ikke har med matpakke i det hele tatt, vil de nok reagere.

Jeg tror dette er et bra kreativt utbrudd og la dem som har lyst til å lage morsomme matpakker gjøre det. Jeg syns boka til Susanne er et fint tilskudd til andre kokebøker vi har i hylla og kan det gi litt matglede i hverdagen så skader ikke det.

Skolestart og litt kaos

Første skoledag er unnagjort for veldig mange barn, dagen gikk på skinner, alt var planlagt og mange sommerfugler roet seg ...for en stund.. så kommer dag nummer to, hverdagen begynner, spenningen er borte og du er på egenhånd,..forventningene om at du tar deg frem og finner ut det meste av deg selv.
Busstidene er nye, menneskene rundt deg er nye, fagene er nye og forventningene større.

I dag har vi hatt et &%#¤%&# jag her for å rekke busser, den ene kvart over sju, den andre halv åtte.
Høna kommer ned trappa i full fart to minutter før bussen skal være her, rasker med seg sakene og løper. Lillebror Trompet i litt mer bedagelig fart, runder svingen med håret rett til værs (sikkert en  hel boks med voks oppi der) ...han har faktisk tid til litt frokost.
En liten trompetsjel setter tørket mais i halsen og får litt panikk....jeg også,... en annen liten trompetsjel vil se barneTV.
Nistepakkene var smørt av en trøtt mor med besto av både tørket mais, kjøttboller fra i går, brødskive med både egg og svartpølsestjerner. Inspirert av Susanne Kaluza.
En større Trompet fikk beskjed i går om at han fikk plass alikevel og måtte flytte i hui og i hast, skolen ligger to timers kjøring unna men tipper han er på tur nå for å rekke plassen sin til klokken åtte. Glad han kom inn alikevel.

Skolestarten er unnagjort for i år, jeg la tilogmed på bind på tre bøker allerede i går kveld.  og fikk skrevet under på papirer om lest informasjon, om lån av skolepc, fikk plottet inn telttur for ungdomsskolen på kalenderen og et par tiltenkte foreldremøter som selvfølgelig havner på samme dag og samme klokkeslett men ikke samme sted.
Alt er helt normalt..som det pleier å gjøre...
ingen store bekymringer ennå, ingen spesielle utfordringer... men de kommer nok..
Spent på tantebarn som hadde sitt aller første møte med skolen i går, jeg må nok sende en sms å høre.

God Helg

Jeg sitter her å spiser pinner (salte stenger), Mr Trompet er ute i skogen med en av bikkjene for å se om han ser noen harepuser å lukte på.. alt for jakta!! med hodelykt og stakkars tante på slep.. hun ble med hun:)  13-åringen sitter med x-boks, de to minste sover selvfølgelig og bonusgutta mine er hjemme igjen for skolestart. Høna er fortsatt i Tyrkia og kommer hjem i morgen natt. Sånn er livet! Stille og rolig.. jeg har store planer om å se en film, vifte fluer, spise pinner og bare kose meg.

En hærlig lørdagskveld til alle dere søte der ute:)

om tenåringsdøtre og kaninhybler

siden det ville være uansvarlig å legge ut noe annet bilde av rommet til høna, så får det bli katten og tilhørende søppel der oppe som får stå for poseringen, så kan dere jo forstå hvorfor ting blir som det blir der oppe.

I går ryddet jeg rommet til høna og der fant jeg jammen mye rart. Hun hadde fullt under senga si med klær hun har lett etter i lang tid..deriblandt har hun beskyldt meg for at jeg har tatt alle sokkene hennes f eks, men de fant jeg under sofaen, de satt fast i iste som "noen" hadde sølt utover store deler av gulvet, derav ble jeg litt klokere på den sødmefyldte duften som har møtt meg hver gang jeg har åpnet døra for å gitt en beskjed. Diverse hybelkaniner hadde også bosatt seg i isteèn og tilhørende bokser var slengt rundt omkring.

Høna er, for dem som ikke har fått det med seg i Tyrkia, og da ser mor sitt snitt til en liten sniktitt på rommet...bare sånn tilfeldig fordi jeg trengte kabelen til å overføre bilder med.. men det er eneste på denne måten jeg får muligheten til å dukke inn i mitt mest ukjente rom i huset. Her er det strenge regler om å forbudt område og jeg forstår jo..men når det går på helsa løs så må man få røsket opp litt. Det er litt sånn at mens jeg gir en beskjed gjennom dørsprekken så prøver øynene mine febrilsk å få med seg det som finnes der inne før døra smekker meg over leppene som prøver å si noe fornuftig inn gjennom den smale stripen av åpning.

Nå er det rent sengetøy, nyvasket gulv, støvfritt til en viss grad og klærne er i vaskemaskina. I dag skal jeg se om jeg finner noe stæsj å overraske henne litt med så kanskje hun tilgir meg at jeg har vært der inne en tur. Egentlig bør hun bare være glad til for jeg tror jeg har reddet henne fra å få påført astma eller værre, det var vertfall en tilstand der inne som ikke sømmer seg, og når vedkommende snart er 16 år så må det gå an å ha en viss standard???

Fler som har skattekammere av tenåringsrom? eller er det slik at det er bare min tenåring som er ekstremt lite glad i vaskefilla??

Safarikake

(bilde er lånt fra google)

Min kjære svigerinne har pleid å lage denne kaka og ta med seg på bursdager og andre anledninger og jeg kan skrive under på at den smaker fortreffelig. Jeg skal skrive inn oppskriften jeg har funnet her så kan dere jo prøve nå i disse bærtider.

SAFARIKAKE
1-2 pakker Safari kjeks
200 gram melis
1 pakke Philadelfiaost
3 dl kremfløte
F eks blåbær, jordbær, bringebær og kiwi til pynt (ikke frossenbær,da blir kaka veldig bløt)

Ta safarikjeksen og knus rett i formen, deretter visper du sammen fløte, melis og philadelfiaost og ha dette over kjeksen. Pynt deretter med det du måtte ønske. Lett og fort gjort! Lykke til!

Skippertak

I går fant jeg rett og slett ut at jeg hadde lyst til å sykle.. sånn helt plutselig så slo det meg at det var fint vær, huset var ryddig nok til å forlate det, gutta var ute, mannen holdt på med VED for engangsskyld og jeg tenkte: Nå skal jeg jammen ut å sykle!!! Tror det er første gangen på ett år at jeg er arbeidsledig, ALENE og ikke aner hva jeg skal finne på, og så bestemmer jeg meg for å sykle.. bra! (klapper meg selv på skulderen)

Jeg fant sykkelen min, justerte setet... jeg hadde tenkt ut løypa og satte igang.. Saken var bare at da jeg kom litt opp i skogen så forsvant den veien jeg hadde tenkt å holde..eller dvs at den var igjenngrodd.. Utrolig lenge siden jeg var der oppe..men jeg skulle ikke la meg stoppe og tok derfor sykkelen under armen og fortsatte til fots. Nå har det seg slik at jeg er sta og jeg skulle ikke for mitt bare liv abryte turen, men mer gjørmete, kumøkk og kvist ble det og etter en km måtte jeg innse at jeg kom faktisk ikke til bedre vei. Jeg måtte snu og bære sykkelen tilbake. Jeg hadde gjørme opp til knærne, oppskrubbede legger, var kokt av sol (og muligens dårlig trening) og samtidig hadde smartass ikke tenkt å ha med vann.

Vel hjemme og etter å ha konfrontert mannen med veien som hadde forsvunnet, så forsto jeg at jeg måtte ha fortsatt et lite stykke til høyre FØR jeg skulle til venstre. DET irriterer meg sinnsykt og jeg tror jammen jeg er tilbøyelig for å prøve turen en gang til i dag. Bakdelen er bare at i dag kjennes det ut som jeg er blitt overfalt av en vill ku og at hun traff utrolig godt i baken.

Vi har tilbrakt så si hele helga på Vålerbanen der gutta til mannen har kjørt NM finaler i roadracing. Det har vært strålende sol og full fart.. kjære vene hvor fort de kjører... egentlig ikke noe for et bonusmammahjerte å se på,...man er vertfall ganske nervøs for hva som skjer rundt svingen. Men kjempegøy å se på alikevel... eldstemann kjørte i 600 klassa for første gang i helga og minstemann kjørte for juniorer. Kjempeflinke begge to!! Smågutta har fulgt med og det er lenge siden jeg har sett dem sitte så rolig så lenge. Vi har kjørt frem og tilbake og hatt koselige bilturer, stoppet å kjøpt is, skravlet, drukket kaffe og hatt med tante på søndag. Den vesle/voksne høna vår var med til Våler på lørdag og nå på søndag reiste hun til Tyrkia og skal være der en uke sammen med sin bestevenninne og familien, jeg kan med hånden på hjertet si at det er skummelt å sende henne avgårde og jeg tenker jo på alt som kan falle ned, bortføres og andre ting som bølger og jordskjelv, men man KAN jo ikke sitte å bekymre seg slik. Jeg håper bare hun koser seg kostelig. Jeg fikk sms i går kveld da de hadde landet og det haddet ristet pga lyn og torden, men ellers var det bra. Jeg kjenner det er slitsomt å sitte hjemme uten å ha kontroll, men dette er vel en del av det å løsrive seg, være voksen, selvstendig... værst for meg.. Her har vi også sydentemperaturer og de aller minste hopper av iver etter å komme seg i barnehagen i dag. Det er bare å finne frem shortsen og nisteboksen og dra forstår jeg:) Selv har jeg planer om å male tre stoler i dag og se om jeg får ungdomsgutta opp og ut i sola:) ...(det er vel forsåvidt ikke noen problem for de sykler mil etter mil i sommer etter jentene...hihi..) Saken er heller å få dem til å snu døgnet nå før skolestart. Om en uke er det på igjen, ny oppstart på videregående for høna og ungdomsskoleoppstart for trettenåringen. Begge to litt nervøse:)

Om å være usosial og bitch

Nei jeg virker ikke bitchy, jeg klarer å balansere på knivseggen..såvidt....men til tider så er jeg fryktelig uvøren innvendig.. For meg har det vært sånn at med det første barnet så ble det til at du sluttet å omgås de du egentlig ikke liker, med barn nummer to ser du kun de filmene du virkelig har lyst til å se, og sånn går det.. når du får barn nummer fem og seks i hus går det en slags grense og trivligheten har sine begrensninger. Du rekker egentlig ikke å snakke med folk, det kan være noen som stopper på butikken og forteller deg om at de har vært så og så syke bla bla bla og midt oppi dette kommer jeg med "jaha, ok, men nå må jeg gå, hei så lenge, hyggelig å treffe på deg, kanskje vi rekker en kaffe en dag senere...hejdå" Jeg har rett og slett ikke tid til å være sosial lenger. Eller dvs at du blir kanskje mer prioritert.. hvem har du lyst til å omgås? Jeg kjenner at når du den ene dagen skal i møte for ett barn, når èn skal følges hit for den ene tingen og den andre for den andre tingen så får du absolutt din sosiale bit fyllt til randen av småprat med den ene og den andre. Jeg har ingen -....absolutt ingen behov for unødvendig småprat..

  Jeg setter utrolig pris på å ta en kopp kaffe med en eller to nære venner eller familie, få besøk en ettermiddag av et felles vennepar på kaffe og barnelek, eller bare kunne ta en liten tur med èn god venninne for å både prate dypere og oppleve noe som gir deg noe. Denne uka har jeg hatt besøk av min aller mest trofaste venninne og vært å besøkt en god gammel kjær studievenninne, vi har nettopp tilbakelagt en Sverigetur med et felles vennepar hvor vi har delt gylne dager og øyeblikk, jeg har bedt inn til familieselskap på søndag og har planer om å reise på både loppemarked og dragkjøring for gutta denne helga. DA har jeg nok fått kvota mi for en tid, og jeg føler at utenom dette kan jeg være både usosial og bitch. Jeg har rett og slett ikke tid til mer.. for innimellom dette skal du både forberede jobb og hus, barn og mat.. jeg kjenner at det er mange fler jeg gjerne skulle delt litt tid med men prøver å avtale litt i tur og orden, men jeg kjenner den sosiale normen i samfunnet puste meg litt i nakken når det er mye annet som går foran.. flere som kjenner seg igjen?

Hvilken usnakkede krav har vi til å delta sosialt? og er vi bitch om vi iblandt sier nei til en kopp kaffe?

Tilbake til hverdagen

når du sitter på en stol, i stappende mørke, i to timer og hysjer på barn som skal roe seg for å sovne, så lurer du på om du er en tanke gal eller hva du har laget for opplegg... Vi har vært på ferie i Sverige og egentlig så har jeg vært rimelig fornøyd. Med seks barn og en lettstresset mann, har man ingen forhåpninger eller forventninger til hvordan det hele skal arte seg, men så viser det seg å gå bedre enn forventet.. bortsett fra å få to små barn til å roe seg i en liten campinghytte, når det eneste de vil er å leke mer..de er slett ikke vant til å sove på samme rom og begge er vant til å ha det mørkt.

Dette med å være på ferie og ha store ønsker for opplegget, tanker om at det skal bli en perfekt uke for alle, har jeg aldri hatt tro på. Eller dvs den første ferien vår sammen som storfamilie var vel kanskje med store forventninger, men etter at mr.Trompet hadde kjørt feil til tross for GPS og vi hadde fått utdelt hytte som innebar at du omtrent måtte sove sammen med naboen og jeg hadde halsbetennelse hele uka så har jeg i årene som har kommet etter dette tenkt at om vi bare overlever ferien alle mann så er jeg fornøyd. Det deilige med hele turen var varmen, sanden, bading, slippe å støvsuge, rydde, vaske klær for en uke og selvfølgelig samvær med alle barna, mannen og gode venner. Samt det å spise primitive måltider og sitte oppe lenge å skravle med ett glass vin..forandringer og litt løsere hverdager...veldig deilig.. så alt i alt er jeg fornøyd med ferien i år selv om jeg måtte bruke maaaange timer på å få barna til å sovne på kveldene...

Tilbake er vi igang igjen med barnehageoppstarten og snart skolen. Prosjektet om dagen er at være kreativ til nistesmøring og vi prøver nye ting, masse tips henter jeg fra bloggen til Susanne Kaluza  http://susannekaluza.com/
 som nå også har kommet ut med bok om matpakkesmøring

Jeg skal ta natta tilbake

Når du våkner klokken halv tre på natta av at ungdommene i huset har "rave party" i stua di, når du våkner av at minstemann har våknet av støyet og ligger å synger i ditt venstre og mannen stønner i det høyre øret, og du ligger en type fastklemt og kjenner at dette er ikke OK. Da er du drit lei sommerferie, fritid og lite aktive ungdommer. Heretter skal jeg underskrive og love meg selv at det blir lenge til neste overnattingsbesøk og at jeg aldri skal handle for mer enn èn dag av gangen (for da spiser ungdommene HELE natta) jeg skal aldri legge de små før klokken elleve på kvelden så kanskje jeg også èn eneste morgen kan sove til lengre enn 6 på morgenen og til slutt mannen: han skal jeg klubbe i seng hver eneste natt slik at han ikke våkner hver gang en av tenåringene er på kjøkkenet for å hente seg noe å spise, om det er melk, oboy, vann, nektarin, potetgull, hvitløksbaguett, sjokolademilkshake eller what ever!!! IT MADE MY LIFE Så fra klokken seks i dag tidlig har jeg sittet å sett på romantisk komedie mens smågutta har glant på barnetv.. jeg har sett på romantisk komedie der hvor komplikasjoner og hverdagsproblemer blir sjarmerende, og effekter i en forelskelse.. jeg skal ¤#"%&/((/&&%¤¤# gi deg LOVE jeg...kom hit og FØL det, opplev det og bli rent forelsket i våre hverdager/netter... I DAG skal jeg igjen overta fortet og heretter er det ingen søte herlige sommerferienetter, fulle av ungdommer i mitt hus, jeg skal ikke gå å legge meg før ungdommene er boltet der oppe på 2.etg og jeg skal ha netter hvor jeg skal sove og ikke bli forstyrret av unge sultne hormonbomber på natta som ser på film og ler utrolig høyt. Samtidig kunne det vært værre da så jeg får vel ikke klage..

Hva skjer med himmelen?

Nei, man skal ikke klage, men nå gjør jeg det... jeg er så luta lei regnvær at jeg snart kaster opp!!! Og det er helt sant!!! Her regner det dag ut og dag inn og langtidsvarselet viser ikke noe annet enn regn og atter regn. Hva skal man finne på?? hvor blir sommeren av?
Jeg kan telle på èn hånd finværsdagene for i år. Hva skjer med himmelen??
Barna roter ustanselig inne og kjeder seg etter å ha endevendt lekekassen hundre ganger, lest de samme bøkene og sett på barnetv i hundre timer. De større barna får snart stråleskader av pc og andre elektriske duppeditter og jeg har snart støv på hjernen.. her roter vi i ett sett og huset ser snart ut som en krigssone, men å få gjort husarbeid når det er folk i alle kriker og kroker, DET nytter ikke.


I dag blir det en tur ut i verden for å ordne pass til eldstemann som skal til Tyrkia i august og hente vinterdresser kjøpt på tilbud på posten, klar for vintersesong igjen.. optimist??
HVA GJØR DU?

På en regnværsdag

I dag skulle vi egentlig på hytta, et vennepar skulle komme på besøk og vi skulle grille ute og kose oss.. men ute høljeregner det og vi avskriver hytta med fem barn, mann med "mark i rompa" og en hytte på kun noen få kvadratmeter til rådighet... hytta er litt liten ja og vi ser absolutt behovet for å utvide..vertfall på regnværsdager. Så må det bli kaffebesøk hjemme med en hjemmebakt kake istedet kanskje??

Jeg er så glad jeg gjorde som jeg gjorde i går.. tilbrakte største deler av dagen på verandaen, med en haug med interiørblader, to små propelltrompeter, fem høner og sol og varme rundt meg. For tanken var  nemlig egentlig å reise på kjøpesenter og se om jeg fant nye flasker til barna, (sånne som ikke drypper). Tanken var å kanskje se om jeg fant en sommerkjole til meg selv og sandaler til mannen også.. så glad jeg ikke gjorde det!!! tenk å bruke opp den eneste dagen vi har hatt med sol omtrent, på å gå på shopping etter sommerting, når sommeren er rett utenfor og det neste dag er regn igjen..regn og atter regn..

HVA GJØR DU I DAG?

ny klipper?

Jeg ligger rett ut på verandaen om dagen og bare nyter sommervarmen mens husbonden etter mange dager med feber og klaging da skulle klippe plen. Jeg lå der i mine stille tanker mens minstegjengen sov, hørte humla suse og svalene sneie hushjørnet...da brytes stillheten av et spektakuleært brøl, og jeg forstår jo at det er gressklipperen,...men hva i alle dager?? den er ikke helt frisk.. enten går den i 200 ellers så kveles den snart..den veksler på å høres ut som enten eller..
jeg kjenner det bobler i halsen på meg og jeg får hysterisk latterkrampe og syns jeg ser den slitne mannen som holder tritt med klipperen der bak huset, kan formelig se jordtustene sprute.. og så kikker jeg litt på plena og den er så si svidd...ikke bare gikk klipperen i hytt og pine, men den klippet så kort at det gikk ned på grusen faktisk... spørs om det ikke blir en ny klipper på oss.. ja herlige sommer

Investert i noe nytt hageutstyr i år?

en skulle vært lutfattig

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var lutfattig, at jeg ikke eide lusa på gangen...hvorfor? jo fordi da tror jeg at jeg kom til å bli utrolig kreativ og finne løsninger på alt. Nå er det ikke sånn at jeg har masse penger, desverre kanskje.. men samtidig har jeg råd til å kjøpe det jeg trenger. Noen ganger tenker jeg at om jeg ikke hadde hatt disse pengene så hadde jeg måtte vært mer kreativ og skaffet meg de tingene vi trenger på en annen måte. Kanskje sydd om klærne våre så de passet en av de andre, eller laget matretter av rester som vi egentlig nå er litt for slappe på, kanskje vi hadde pakket sekken vår og lagt ut på spennende turer å sett på dyra på beite, istedet for å ta med barna på gårdsparkbesøk som koster penger, kanskje jeg hadde lett enda mer etter gamle møbler ingen andre vil ha og brukt disse på en kreativ måte istedet for å kjøpe meg noe annet. Jeg tror at den som ikke har mulighet til å skaffe seg disse småtingene i hverdagen blir utstyrt med en sjette sans : kreativitet, slik at de alikevel oppnår det de skal..og ved å gjøre det så blir de enda mer fornøyde fordi de har måttet brukt tid og energi, tankevirksomhet og kreativitet for å få det til. Da blir man liksom enda mer fornøyd føler jeg..
Ett eksempel på mitt siste kreative innslag var å finne frem igjen en stol fra garasjen som jeg kjøpte sammen med en antikk møbelgruppe for en tid tilbake, så ribbet jeg den for trekk og nå står den i stua som et litt gammel loslitt klenodium..og sånn skal den få stå inntil videre.
HVA VAR DITT SISTE KREATIVE UTBRUDD?

Det er en av disse kalde klare regnværsdagene, regnet har høljet ned i hele dag men så plutselig lysner det og solen sender sine stråler.. vi er opptatt av små trompetbarn som er fulle av energi, nettopp våknet etter ettermiddagslur og i full fart etter matinntak, store tenåringer som lager mat så det oser på kjøkkenet og jeg står med klesvasken. Så får vi besøk, litt uventet, litt kaos, litt overraskende. Verdens herligste dame jager hønene unna før hun kommer opp på verandaen med stokken i hånda, lett haltende, god og romslig, håret er like grått men i en kort kort sveis. Jeg vet hun er syk. Det er ingen hemmelighet. Men så godt å se henne og så koselig at de kom, hun og mannen. Han, en litt småsporty type, det vi kan kalle en orignal, med sportstights og grønne solbriller, hilser blidt og gir seg med husbonden for å skravle, se på dill og dall i garasjen.
Vi går inn, "vil du ha kaffe? kake?", "neitakk, vi setter oss bare med en glass vann"
..vi snakker om løst og fast, barn og barnebarn, gamle stoler og livet.. Hun har alltid vært der som en nabo, en kjenning, en lærer for oss på ungdomsskolen. Denne dama er så full av liv, skravler, ler, spør, har synspunkter, undrer seg, vinker som et lite barn når du kjører forbi... ja nettopp så full av liv.. og dette livet har de nå ingen garanti for. 

Jeg leser om kreftmedisinen Ipilimumab som kan gi forlenget levetid for pasienter med føflekkreft.
I midten av juni kunngjorde Helsedirektoratet at kreftmedisinen ikke er med på listen over nye medisiner som tas inn i behandlingsapparatet. En av grunnene er at den er for kostbar. Jeg skulle så ønske at de hadde kunnet funnet opp og finansiert en type medisin som kunne hjelpe alle typer kreft.
Vi har allerede mistet altfor mange gjennom en lang periode der vi ikke har funnet noen vidunderkur, og alle som har hatt det ser ut til å få tilbakeslag av en eller annen type. Når skal vi kunne trekke pusten og tillate oss å senke skuldrene. Man tenker forsåvidt at: bare jeg er så gammel at barna mine klarer seg selv når det en gang blir min tur,... eller at man håper at, innen noen fler jeg kjenner får det har de funnet opp noe som kan kurere det hele. Kreft er som et snikende ullteppe som kveler sakte og sikkert,..  når skal de finne noe som virker og som i realiteten kan finansieres?

Hva jakter vi etter? når er vi i mål?

Jeg har skrevet om dette tidligere og nå er jeg klar for evaluere litt. Jeg har alltid sett for meg at jeg skal ha et stort hus fylt til randen med glade barn, koselige dager med liv og røre, engasjement, gode samtaler over bungnende middagsbord, kunst på veggene, grønnsakshage, mann i arbeidsklær..ja rett og slett et meningsfylt hjem:) og jeg er på god vei.. jeg styrer og suller i huset mitt, maler litt, flytter på møbler, baker, lager middager og koser meg i mitt eget lille hjem. Når solen skinner, verandadøra står på vidt gap, nyplukkede blomster står i krukker på verandaen og mitt hjem er fylt av familie, venner og barn -  da har jeg det som plommen i egget.. Jeg elsker styr, til enhver tid ha noe å henge fingrene i, bare det ikke er en vaskefille. Jeg er ikke glad i å vaske, men hvis jeg kan møblere litt, eller male, i tillegg så er det ok. .Jeg elsker å bli invitert inn i andres hverdager og deler gjerne noen av mine:) og innimellom har jeg opp til flere prosjekter i mitt lille hodet på gang.

Er jeg i mål nå? Er jeg fornøyd?, spør jeg meg selv?

...egentlig er jeg veldig fornøyd med livet jeg lever, jeg er tilfreds.. med glade barn, hektiske dager, livet som bare ruller avgårde, ting som skjer.. bake en pai, plukke noen sommerblomster, skifte en bæsjebleie, kjøre et tenåringsbarn...(når jeg har bil mener jeg), luke i bedet mitt, skravle på verandaen med den som måtte stikke innom, mate hønene, støvsuge litt .. bare helt vanlige hverdager. Men hverdagen er ikke Bare Bare.. De er livet! Livet skal være skjønt, gi deg mening, føle at du lever her og nå... hva skal til for at jeg skal få enda bedre hverdager? Akkurat nå står sommeren for døra,..lange late sommerdager, med en påfallende travel høst med jobb og småbarn-storebarn hverdager- så jeg tror at akkurat nå skal jeg bare nyte dagene som ER... og dette skriver jeg ikke for å late som vi har det mye bedre enn alle andre..for det har vi nok ikke, men akkurat nå handler om å bare være fornøyd med det du har, og disse øyeblikkene må vi ta vare på.

Vi har hatt en flott helg som har gitt oss mye, sånt passe fint vær, vi har begge vært på tur med småbarna, vi har hatt besøk og grillet på kvelden med venner, familiebesøk har vi både vært på og hatt,  jeg har luket litt i bedet mitt og jammen har vi ikke forberedt muntlig examen i naturfag også ..
Akkurat nå er livet skjønt, bortsett fra at pus har tisset ned hele sofaen min så den måtte brennes opp og at jeg nå har måttet dratt alle møblene fra 2.etg ned i 1. for å ordne oss sitteplasser:) dumme pus...enda mer dumme meg..for jeg hadde uheldigvis og ikke med mening stengt han inne mens vi var borte... isj..

ØNSKER ALLE EN FLOTT UKESTART!!!

Upraktisk

Vet du hva som er upraktisk? Å være to voksne, fire barn, fem på helg og seks innimellom, ha to bikkjer, lang vei til hytta, ingen bussruter utenom skoleruta, ingen mat i kjøleskapet, tvillingvogn men regnvær, ....og ingen bil..

en liten flik av sommer

Så er den endelig her...sommeren...den kom og gikk forsåvidt... pinsehelgen var nydelig og vi hadde deilige later dager på hytta. Minstetrompetene lekte på verandaen med bilene sine, jeg slappet av og leste, vi fikk besøk og grillet og en av tenåringstrompetene som var med brukte tiden på fiske.
Late, deilig dager, lettkledde store og små, kjenne vinden stryke varmt mot huden, det lukter sommer og sol, du krøller barbeinte tær og kjenner solstrålene kile... deilige sommer.. sommerferien står snart for døren og jeg håper vi får tilbake dette været vi koste oss sånn med.

øyekatarr

Jeg har to valg, enten kan jeg gjemme meg på hytta hele helga med antagelig røde, hovne, verkende vonde øyne og se ut som jeg har grått hele natten og håpe tilstanden går over til mandag, eller jeg kan ydmyke meg selv en smule og gå til legen å spørre om å få noe for det. Jeg har fått øyekatarr, noe som KAN komme til å gå over av seg selv..og som jeg håpet det ville gjøre... eller som da muligens vil bli værre. Minstemann har også slitt med dette et par dager og slikt smitter raskt. Er jeg smart ringer jeg legen og får noe reseptbelagt å bruke og bli kvitt dette her..

Traktor til bry..

I dag har jeg og Karoline vært å hentet en leketraktor!! Det hele endte med at vi ikke fikk plass til den i bilen og måtte kjøre med bakluka åpen for så å kjøre oss bort på et boligfelt. Der suste vi rundt med bakluka åpen, en leketraktor stikkende ut og kjørte runde på runde i samme boligfelt. Om det var traktoren som distraherte meg eller om det faktisk var et veldig innviklet boligfelt vet jeg ikke helt, men situasjonen ble en smule anspent da jeg ikke fant veien ut.
Karoline sank lenger og lenger ned i setet for hver runde vi kom tilbake og de som hadde gitt bort traktoren måtte tro vi var spik tullete... men ikke for alt i verden skulle jeg tape ansikt å stoppe for å spørre om veien ut.. er det mulig sier jeg bare...

17.mai feiring

hvis mannen ser dette bildet så tror jeg han besvimer!!
jeg derimot syns det beskriver oss godt...

Her er vi tidlig 17. mai morgen i et forsøk på å ta noen familiebilder. Er det noe rart det ikke finnes skikkelige foto`s av oss? En eller annen må bare til enhver tid stikke seg ut, strekke halsen ut, stikke fingeren ut eller tunga for den saks skyld. Så lenge ingen klarer å være normale noen gang så er konsekvensen at "mor" legger ut det hun har! Slik er vi!!!

Vår dag besto av å våkne tidlig, jeg var ute å hengte ut flagget og overså totalt at det striregnet!! En etter en trompet kom sigende fra hver sine kanter og bemerket sirlig at "det regner, jeg går vertfall IKKE i tog i dag" mens jeg svarer kvasst: "Det blir sol, vi skal gå i tog!"

 Jeg tviholder på min ønsketenkning frem til klokken er halv elleve og vi får pakket stort og smått inn i bilene og kjørt avgårde...og idet vi stiger ut av bilene og er klare for marsjen så blir det opphold og solen titter frem... "se der ja, jeg sa jo det"

Det gjelder å ha riktig innstilling!

Resten av dagen ble hektisk med innsats på skolen og fotballkamp mot avgangsklassa. Etter opprydding kunne vi puste ut alle mann og nyte kvelden litt.

Slitne sovnet vi alle mann!

Resten av helga går med til konfirmasjon for mellomste gutt i morgen og dåp til tantebarnet mitt på søndag (og jeg er fadder;))), altså en travel, men helt sikkert en koselig helg foran oss.

Dette er ingen lekestue!!!

..."dette er ingen lekestue"...kjefter og smeller jeg...da småtrompetene har kastet ved fra vedkassa utover gulvet og oppi sofaen, da alle putene i sofaen er kastet på gulvet og alle lekene er slengt utover..jeg har vært en liten tur på do og det ser ut som en scene fra krigen i stua da jeg kommer tilbake... NEI nei nei...
"er det muuuulig" hermer minstetrompeten og hopper rundt bordet etter meg...mens han formelig hyler og hviner fordi dette var mest gøy. Jeg er lite pedagogisk i sånne situasjoner da jeg kjenner at det formelig koker... men så henter jeg meg inn, og med en litt roligere stemme så rydder vi opp og finner på noe annet, mens jeg forklarer enda en gang hvorfor vi ikke skal gjøre sånt...
Så er det middag og småtrompetene er tydeligvis ikke utsultet og griser mer enn de klarer å få i seg.. Bråker gjør de også...  "Er dere forskynte?" "JA" "da kan dere få gå på stua å leke" ...så setter den eldste øynene i meg og utbryter "dette er ingen lekestue"...
åh herrregud tenker jeg... hva svarer jeg nå...

Flere som leker på stua?

Å sitte trangt i det...

Å kjøre bil er forsåvidt nødvendig, og familien vår syns også det er koselig, verfall noen av oss elsker bilturer litt mer fremfor andre.. men når du skal trøkke to store barneseter, fire barn og to voksne, i noen tilfeller både fem og seks barn, og aller helst både venner og barnevogn i tillegg, så sier det seg selv at en liten golf er i minste laget.. Dette har vi nå innsett etter ti mnd med hardpakket bil både på lengre og kortere turer. Ikke er det trafikksikkert å sitte så trangt, ikke er det lov...tror jeg...eller det er jo sele i midten bak, så at det skal være lov er vel trolig sikkert... men jeg personlig syns det er risikosport, og det er særlig ubekvemmelig for den som sitter der... trettenåringen er da minst og ergo havner han i midten bak.. alltid!! til hans store ergrelse.. forstår han jo godt.
Men nå er tiden inne for å bytte bil!!
Men hvor skal man lete, hva skal man kjøpe?  hvilken bil med sju seter og bagasjeplass er praktisk og samtidig økonomisk å ha?

Hvilken bil har du?

...og istedetfor å bruke mine søte små som skrytebilder for å få flere lesere på bloggen, så har jeg bestemt meg for å overeksponere meg selv, så får jeg se hvor morsomt det føles liksom...øyeblikket er fanget av min datter da jeg i et villt øyeblikk skulle se hvor god plass det var i barnesetet...

Dagene som bare ER..

Vi stuller og steller og koser og beundrer små kyllinger om dagen. Dette var jammen stas for store og for små. Sola stikker oss i ryggen der vi sitter og pludrer med disse små nøstene og dagene er behagelige, varme og fyllt av familie og venner. Jeg hadde forventet verpeklare høns og fikk meg en overraskelse da jeg hentet sju små, men de vokser raskt og jeg regner med vi kan plukke egg litt utpå sommeren.

Hva er det som går.. og går...

Så har freden senket seg denne lørdagskvelden også, her er tante og mannen i huset med tenåringene på kino, mens jeg og småtrompetene er hjemme. Jeg har laget taco slik at alle kan komme hjem å få seg en matbit, selv om de sikkert er proppet på godteri, men sånn alikevel. De aller minste sitter med hver sin kopp med pinner og saft og ser på siste delen av barnetv. Det er snart kveld for sånne små. Jeg sitter her å reflekterer over hvor deilige disse stundene er,.. det er stille, jeg har laget ferdig mat og ryddet opp rundt meg, småbarna skal snart legge seg og jeg kan sitte her med en kopp kaffe å sløve litt...mens vaskemaskinen..ja den går...og går.... det er den eneste i huset som jobber på en lørdag kveld.

Hva gjør du på en lørdagskveld?

dårlig samsyn og sarte ører....

Jeg har vært på kino og sett på Titanic i 3d.
Problemet mitt er at jeg har ikke samsyn. Eller vertfall veldig dårlig samsyn og dette merker man godt da man ikke får den helt optimale effekten eller blir sliten av å se filmen. Jeg har også en tendens til at jeg sjeler litt på ene øyet da jeg blir sliten, spesielt på kvelden. Så satt jeg der da, i tre timer, sent på kvelden, litt sjeløyd og med dårlig samsyn og koste meg med Titanic. Jeg hadde vertfall fri fra den hverdagslige tralten og hadde ett tonn godteri å kose meg med.
Så satt det selvfølgelig en stakkar bak meg og krotet ustanselig i popcornet sitt og smattet ujevnt... jeg tåler ikke slike sarte lyder i mine ører da jeg skal konsentrere meg om å se på noe, og irriterer meg da grenseløst. Får mest lyst til å snu meg å brøle "kan du holde opp med det der", men sånn GJØR man bare ikke. Så jeg bet tenna sammen og knyttet  nevene og skjulte gjennom brilleglassene mine. Men den nydelige kjærlighetshistorien skinte igjennom til meg og man må jo bare nyte det uansett..

Flere som har samme problemer, eller som irriterer seg over lyder i kinosalen?

Vimsete menn og søte pusekatter

Jeg har en tendens til å fylle huset med alskens møbler, noe bare MÅ jeg ha, noe er så billig at jeg bare kan ikke la være, noe skal kastes så det tar jeg med meg og andre ting har affeksjonsverdi for meg slik at jeg ikke kan la være å ha det fremme.. Men jeg er ikke så flink til å kaste, selge eller gi bort. Dette resulterer i at huset til tider kan virke veldig overmøblert ifølge herr Trompet.

jeg skulle finne et annet bilde men fant dette søte av en av pusene fra i sommer, måtte vise det frem

Han har en tendens til å sparke inni, stange i lyskroner, rive ned påsketre osv...

 (jeg tror heller han  er litt vimsete og ikke ser seg for)

Han påstår at om vi får besøk av INNbruddstyver så kommer de vertfall ikke UT igjen siden de enten kommer til å slå seg forderve i ett eller annet skap, eller henge fast i en eller annen lysekrone eller andre ting som henger på de merkeligste plasser. Så jeg gleder meg til jeg finner en stakkar som har hengt seg fast  ...

FLER SOM HAR NOE OVERFYLLT HUS TIL TIDER??

ET LITE STYKKE NORGE

Jeg er nok veldig svak for både klær av norske designere og bunader. Det er nesten så jeg gråter når jeg ser folk i bunad, særlig voksne menn i skikkelig norsk bunad. 17.mai går jeg bare rundt og beundrer. Jeg har jo så lyst til at alle gutta i familien skal ha bunad men da får jeg høre kan du tro...noe så femi..nei takk sier de alle mann..bortsett fra de minste som jeg ennå kan manipulere..

Jeg og mannen hadde en skikkelig diskusjon her om dagen om våre tradisjonsplagg, hvorfor vi skal bruke dem og at det på en måte er noe helt spesielt med disse klærne..han blåste i nesen og jeg var så engasjert at jeg nesten gråt.. men nok om det...  I dag føler jeg at jeg har gjort et kupp. Jeg og herr Trompet har vært på bytur, spist salat, lest MAMMAblad blandt annet (han satt å kastet blikk over skulderen og var nok redd noen skulle se villmann lese kvinneblad) og vi ruslet og puslet rundt i Lillehammer. Da tok vi oss en tur innom FRETEX. Vi pleier på det skjønner du om vi er der...går der å kikker som to gamle typer.. riktignok ikke med hendene på ryggen, men nesten..syns du ser oss? På Fretex er det alt fra gamle bøker til klær og jeg har jo funnet noen kupp der jeg..   I dag gikk vi da der å kikket og på et stativ ser jeg noen jakker av ymse slag.. så fant jeg denne kåpa av ett eller annet slag og syns den var skikkelig tøff..passet gjorde den også. 250,- og den var min!!

Hjemme kikket jeg litt nærmere på den og da ser jeg at det er jo en Åsnes jakke, altså norsk design som blandt annet selges hos husfliden. Jeg ble superglad og syns jeg har gjort et fint kupp:)
Annet norsk design jeg er svak for er kokoNorway, Moods, Blæst, Ugly childrens clothing, chill of norway og Tine Solheim

Har du gjort noen gode kupp i det siste? hva i såfall?  og er du svak for norske klær?

Blogge på bekostning av familien?

Noen ganger spør jeg meg selv om jeg blogger på bekostning av familien?

Jeg velger jo til tider å beskrive vårt familieliv med en stor porsjon selvironi, men på tross av dette så er vi et veldig sammenspleiset team... vi "jobber" sammen alle mann og er utrolig avhengige av hverandre.. vi er en bøtteballett hvor alle savner den ene som ikke er her om noen er borte en tur.. Jeg tror vi liker å være sammen rett og slett! Derfor føler jeg ikke at jeg skader vår familie om jeg skriver på denne måten. Vi er trygge på hverandre.

Noen ser nok rart på vårt litt utradisjonelle valg -å fylle huset til randen med barn og at vi begge to er mye hjemme, et valg vi har blitt enige om å satse på for en periode men det er ikke dermed sakt vi skal ha det sånn i all fremtid. Dette frigir en del fordeler, som at barna blir vekket av mamma hver eneste morgen, vi spiser frokost i fellesskap, de har alltid noen å komme hjem til etter skolen, det er alltid en eller annen som "driver" med noe- om det er å bake en kake eller måke snø- så kan de slå av en prat og føle at noen er der for dem. De små har ennå late dager uten barnehage og stress. Vi føler at dagene våre er viktige dager, og enn så lenge trives vi med det.

Men til tider tenker jeg: Er det sånn at hvis vi ikke hadde gått så mye oppå hverandre så hadde vi levd mindre intenst? vi har det jo så utrolig koselig og artig sammen og selv om jeg ironiserer over disse til tider utrolige situasjonene våre så er det liksom bare fordi det har blitt så himla mye gøy ut av det i etterkant.. Jeg tenker at vi kanskje ville levd et mer overfladisk tilværelse om vi hadde stått opp til forskjellige tider, reist hver til vårt, møttes såvidt til middag for så å ut igjen på andre aktiviteter og legge seg når man er hjemme igjen... Jeg har vært der, å jobbe fullt, ha fulle ettermiddager og kun helgene hvor man skal være familie og virkelig kose seg... det var ikke gøy! Jeg har sakt ALDRI MER.. og enda har jeg klart å holde det jeg lovet meg selv den gangen..
Nå lever vi mer intenst,.. vi både krangler og ler, kommer nært innpå hverandre, nyter godt av hverandres styrke og kunnskap men samtidig kan vi le av hverandres feil og mangler, uten at det skader oss... det er vel kanskje derfor jeg syns det er helt greit å blogge litt på familiens bekostning, ironisere litt over det vi dreiver med.

Hva tenker du om å blogge på bekostning av familien din?

...og barna skriker som grisunger..

Jeg leste denne artikkelen http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/oppdal/article1801695.ece om barn som syter og klager på skitur, og tenker tilbake på noen av vår families skiturer...  Et minne om en spesiell skitur i fjor dukket opp igjen.

Vår familie har tilsammen åtte medlemmer, i tillegg til diverse dyr.. og barna våre er mine, dine og andre sine.. mine er: "Høna" på 14 og "sjefstrompeten" på 12 og hans er "gutta" på 13 og 15, altså er det tripp trapp tresko, bukkene bruse eller de tre små grisene for den del... (selv om de er fire stk)... Jeg vet ikke når jeg startet å kalle min lille dame for "høna", men for ikke så veldig lenge siden fikk jeg forsåvidt høre at "JEG ER IKKE HØNA DI!!!".. vet du egentlig hva det kan bety eller`??? hmmm.... jada.... men uansett, hun begynner å bli voksen men er uansett min lille hønepøne.. men i tillegg til mine og dine har vi to småtrompeter...disse var ikke med på skituren jeg nå skal fortelle om. Vertfall:

Skisporene var nydelig preparert og gradene viste 3+ i bilen da vi ankom p-plassen og fikk smøget vår lille gule bling bling innimellom de andre skientusiastene som hadde tenkt samme tanke som oss i dag.. Lille Trompet og jeg ble enige om å smøre med rødt siden temperaturen viste plussgrader og snøen var våt.. nå tror du sikkert vi er veldig drevne og har god greie på dette her... ja:) Det kan du få lov til å tro, for når jeg har gjort ferdig dette innlegget her vil du være hellig overbevist om noe annet.. joda nesten hele trompetfamilien skulle ut på søndagstur.. med pakket sekk, humøret på plass og godt mot.

Det startet med at gemalen og "gutta" kom frem til p plassen og klaget sin nød over hvor langt det var til denne skiløypa.. de spente på seg skiene og skøytet så fint innover... " kan dere ikke vente da?" ..." joda vi bare går litt i forveien vi."...." okei, vi kommer snart"

Hønepøne klaget og fortalte med store ord at dette var KJEDELIG!! og lille trompet var sint og med trompetmunnen sin erklærte han at disse *veldig stygge ord* skiene skulle ikke vært oppfunnet... bein og armer sklidde i alle kanter og jeg tror mine to hadde falt og slått seg x-antall ganger før de i det hele tatt hadde rukket å fått skiene inn i skisporet..

Men Mor gav ikke opp og med ett skrikende element foran seg og ett bak, trasket jeg blid og glad innover skogen ... Barna mine forbannet alt fra løypene til skiene og den ekle sola som stakk i øynene.. jeg prøver å overhøre det hele og smiler og nikker til alle vi møter.. (hele bygda hadde jo selvfølgelig tenkt seg på skitur i dag) Hønepøne vil ha kvikklunsj og vil stoppe snart, og lille Trompet vil snu!! og der kommer jammen meg gemalen og "gutta".. sveivende så fint på sine skøyteski.. De har nå gått hele runden mens jeg og mine har stavret en frem og to tilbake, og på en halvtime kommet oss ca et par km.

Guttebanden erklærer at de er lei av skitur og sveiver seg tilbake til bilen og drar hjemover, mens jeg og mine skal da gå litt til... grøss og gru for en tur.. og det hele toppet seg med at hele Biriåsen var forpestet av sure miner og stygge ord og jeg var så svett at man skulle tro jeg hadde gått selve birken... ikke for det..jeg tror birken hadde vært rene koseturen i forhold ... da dro vi hjem,..mer hengegjeipet enn noen gang.. men vi koste oss med alt det gode i sekken da vi kom hjem da... og i dag mimret vi litt og har ledd godt av akkurat den turen..

Jeg ble nok ikke nok skremt for siden har det vært flere skiturer og vi har prøvd i år igjen også... denne gang var det bare lille trompet og jeg som var ute på tur og jeg må si vi hadde det koselig:) Vi småskravlet og hadde litt konkurranser på tur innover og vips hadde vi gått 5 km i strålende sol og kost oss... så kanskje det finnes håp for alle... jeg er vertfall klar for ny runde.

Da Hønepøne leste innlegget måtte hun kommentere med ett smil "sjusjøturen i fjor var værre, mamma".. så kan dere bare fantasere om hvordan den artet seg...hehe..

Så kan man snakke om grisunger som skriker ja...Og hvor ville jeg med dagens innlegg? At man kan ta små turer, korte stunder og selv om barna ikke syns det er noe gøy akkurat da, så har du lagt noen grunnlag.. de reflekterer tilbake og kanskje vil de en dag prøve igjen.. sjefstrompeten har spurt flere ganger etter dette om " skal vi ikke dra på skitur da mamma?"