Jeg har til tider lyst til å låse døra på rommet til ungdommene og kaste nøkkelen, men jeg tror ikke vi får et bra forhold av den grunn.
Vi må vise hvem vi er som foreldre, hva vi står for og være klar på grensene. Jeg er ofte i dialog med meg selv, hva bør jeg gjøre nå? hvilken konsekvenser vil dette få? trengte jeg egentlig å si nei til det der? Vi blir prøvd som foreldre hele veien, men kanskje aller vanskeligst blir svarene og avgjørelsene når barna våre kommer i tenårene. Da blir svaret så endelig, du kan ikke nøle ett sekund, du kan ikke dra på svaret ditt eller vise utydelighet....da ser de sitt snitt til å bruke tvilen din for alt den er verdt og argumenterer bedre enn Stoltenberg!
Ett av spørsmålene som dukker opp når ungdommen din kommer i den alderen at de starter med å feste er om du skal la dem få med seg alkohol hjemmefra. Ungdommen lærer ikke gode alkoholvaner om de får med seg drikkevarer hjemmefra! Hos oss får ikke ungdommene alkohol hjemme for å ta med på fest. Vi holder hardnakket på at de har ikke lov til å nyte alkohol før de blir 18. Det er en regel uten unntak!
De prøver seg til stadighet, har hundre unnskyldninger.. de andre får hjemmefra, hadde jeg bare hatt en cider å ta med meg, jeg er jo snart 18....hjelper ikke! Det er ikke lov! Vi vet jo at de både har smakt og prøvd seg på mange måter, men det er faktisk ikke lov!
Enkelte hevder at da vet de vertfall hva ungdommen sin drikker om de sender med hjemmefra. Forskning viser at da drikker ungdommen det de har med seg og deretter enda mer.
Jeg tenker at da ungdommene har fått i seg det de har fått hjemmefra er sperregrensen på hva de får i seg ute etterpå, enda mindre. En ungdom som skal skaffe seg noe å drikke på i forkant vil være mer kritisk til hva hun/han får tak i, enn en halvbrisen ungdom som har drukket opp de ølene de fikk hjemme.
Det finnes risiko overalt og det er ikke sikkert du får gjort noe for å forhindre at ungdommen din kommer skjevt ut, men jeg tror du kan forebygge mye ved å være åpen, forståelsesfull og interessert i ungdommen din, at du har god kontakt med barna dine og at du tar deg tid til å være sammen med dem og snakke med dem, om skoledagen, om fritiden, om det som skjer i samfunnet.
En foreldre som er avvisende, lunefull og lite interessert vil være en risikofaktor til at ungdommen søker andre plasser.
Det er stor enighet blant fagfolk om at dårlig kontakt mellom barn og foreldre er èn viktig faktor til skjevutvikling hos unge mennesker. Det betyr at noe av den beste investeringen du kan gjøre som forelder er å være mye og tett sammen med barna dine og ha en åpen atmosfære rundt viktige gjøremål og temaer.
Noen regler vi praktiserer hjemme her er at barna ikke får servert alkohol hjemme før de er 18 år, at de ikke får alkohol med på fest, eller at de ikke får sove over hos venner uten at vi har snakket med foreldrene først. Vi prøver å inngå avtaler om når barna skal være hjemme, at mobiltelefonen skal være på så vi kan nå dem, når de skal hentes- og vi kjører heller fire turer enn en for lite, vi er opptatt av hvor de oppholder seg og at vi ca vet hvem de er sammen med. Vi snakker mye med barna, ikke bare moraliserende, men generelt sitter vi mye på kjøkkenet og stua sammen og bare skravler. Vi bruker mye tid på ungdommene våre og håper vi forebygger på en bra måte. Da har vi vertfall gjort alt hva vi kan for at det skal gå bra.
Hva gjør du for å forebygge og skape gode relasjoner til barna dine? Har du noen gode tips?
Andre gode tips kan du få ved å gå inn på:
http://www.settegrenser.no/
Det høres ut som dere gjør en god jobb med ungdommene.
SvarSlettJeg er veldig usikker på hvilen retning jeg kommer til å gå med min. Hvor streng jeg kommer til å være.
En ting jeg har diskutert litt med andre foreldre, er dette med å være full/beruset for første gang. Det kan være ubehagelig for ungdommen, og direkte farlig. Det kommer jo selvfølgelig an på hvor mye alkohol de har konsumert. Jeg merker at jeg synes det er ubehagelig å tenke på at hun kommer til å være full for første gang et eller annet sted, et annet sted enn hjemme. Når man aldri har vært full før, vet man ikke hvordan det er. Hvordan man kommer til å reagere.
Så jeg kunne tenkt meg at hun har sin første fyll hjemme. Slik at jeg kan holde håret hennes når hun spyr, og pakke henne i seng. Passe på at hun har det trygt og godt. Og at vi kan snakke ordentlig om det etterpå. Men, så spørs det jo. Kommer hun til å vente til hun er 18? Burde jeg gjøre det før hun er 18? Eller sniker hun seg til fylle før?
Det er mye å tenke på. Og ta en avgjørelse om. Men heldigvis, (innbiller jeg meg) har jeg noen år på meg.
erfaringsmessig sniker de nok før de er 18, vertfall de fleste. Her hadde de nok sneket lenge før jeg trodde det gjorde det. Det som beroliger meg er at ungdommen i dag er så flinke til å passe på hverandre. Samboeren min sto vakt på en av 18 årsdagene som ble feiret i nærheten her, og han kom hjem med et inntrykk av at de ringer foreldrene til vedkommende så fort noen viser antydning til å bli dårlige, de gjemmer drikkevarene hvis en er på vei til å få for mye, de tar med seg vennen ut og går litt med han om det blir overstadighet. Han sa at han hadde på en måte ikke trodd det var sånn blant de yngre, de er mye flinkere enn vi var som unge. Terskelen for å ringe hjem til foreldrene er blitt lavere og tilgjengeligheten er lettere, samt at ungdommene er mer opplyst. Med disse kombinasjonene er det allikevel tryggere enn vi hadde antatt:)
SvarSlett