Store barn, store gleder!

Disse deilige trompetbarna er nå på vei til å bli voksne.. jeg oppdager det plutselig.. da jeg sitter med skolefotografiene fra i år og ser på dem, så voksne og så fine ungdommer...
Ingen skingrende høylytt trompet lenger.. eller jo innimellom støyer han fortsatt fælt den lille herremannen, men nå brummer det mer i han.. Derav navnet på bloggen blandt annet: TROMPETENE, fordi vi er så høylytte alle mann..jeg er sikker på at naboen tror vi er spik spenna gærne, at vi slår barna våre og at vi skriker til lunsj.. vi er veldig høylytte, både når vi tuller, leker, ler og slåss... vel, vi slåss jo ikke på den måten da, og naboene kjenner oss nå etter mange år.
Men jeg sitter da her å ser og ser, på disse skolefotoene og mimrer litt for meg selv, om at disse små trompetene har gjort mye rart.

Jeg kommer ALDRI TIL Å GLEMME de hadde vasket for meg, da var de kanskje sju og ni år, og jeg hadde tillatt meg en cowboystrekk på senga, en påskedag, etter nattevakt. Det jeg ikke fikk med meg der jeg lå, var at disse små bestemte seg for å vaske hus og lage mat til mamman sin...jeg hører de stuller i det fjerne, men de høres fredelige og fornøyde ut så jeg glipper litt til, ...derimot da jeg står opp så er alle vinduene i stua litt sånn lysegrå, skitne... og jeg undrer meg, men rekker ikke tenke mer over det før jeg kjenner lukten av brent i nesa..jeg runder hjørnet inn mot kjøkkenet og der snur det seg to små forventningsfulle fjes som titter på meg for å spore min reaksjon... jeg for min del kjenner at jeg har mest lyst til å gråte da det går opp for meg hva som har foregått på den timen mor har vært i drømmeland, men tar meg raskt sammen,  slår av en prat, setter meg ned og koser meg med svartbrent ristet brød med et tykt lag smør på. Jeg blir fortalt at ovnen min er gullende ren... vinduene også.... problemet var vel kanskje ikke at de hadde vasket, men at de hadde brukt samme vann på ovn og vinduer.. sukk... men det er morsomme minner i dag...og jeg ler godt...

Til høsten er de klare for fortrinnsvis videregående- og ungdoms -skolen og jeg skal ikke påberope dem at de er blitt noe flinkere til å vaske siden sist, men morsomme sprell kan de enda finne på..og så alle disse samtalene vi nå har... så priviligert jeg er som får være med som statist i livene deres:)

Hva er lykke og hvem er jeg?

Jeg har lest ett eller annet sted om en dame som sier at hun har sett for seg at hun skal ha et stort hus fylt til randen med glade barn, masse liv og røre, koselige dager, engasjement, gode samtaler over bungnende middagsbord, kunst på veggene, grønnsakshage, mann i arbeidsklær..ja rett og slett et meningsfylt hjem:)
... og dette er som å ta ordene ut av munnen på meg..jeg er også på god vei...kunsten på veggene består av små riper i lakken, barnetegninger, malingsklatter..akkurat det som er kunst for meg..kjøkkenhagen mangler..enda,..men noe skal man vel jobbe mot.

Lykke for meg er toåringen som sitter i stolen sin og  joooomer: "EEEEE Byssteeeebooobb" og faktisk treffer tonen, en treåring som sitter så andektig ved kjøkkenbordet og klarer å finne alle tallene fra 1-24, i riktig rekkefølge, etter at han har funnet julekalender-klypene mine i skuffen... en tenåringsdatter som nå har vært på badet i over èn time, som fiffer seg og steller seg og som har funnet ut at HUN er det viktigste personen i sitt liv..noe som for meg høres rimelig ut... en tenåringssønn som sitter i senga si og skypèr med venner... Dette forteller meg at her er det framgang og liv.. jeg sitter her å blogger og herr trompet sitter på sykehuset hos sin mor som desverre er syk...nå er det ikke lykke for meg at hun er der, heller tvert i mot, for triveligere menneske å komme til og det å sitte rundt kjøkkenbordet hennes å skravle, er derimot lykke... men vi håper hun snart kommer hjem, like frisk...men det at han sitter der hos henne er lykke..at han har tid og omsorg.... lykke er for meg små ting som gjør at hverdagene mine får mening..

 Jeg hater artikler som starter med: "hvordan bli en perfekt....." fordi jeg liker å tro at jeg er bra nok som jeg er. Jeg har en typisk "mammahverdag" og i denne hverdagen organiserer jeg og delegerer, planlegger og gjennomfører.....og jeg elsker det!!!! Samtidig styrer og suller jeg i huset mitt, maler litt, flytter på møbler, baker, lager middager og koser meg i mitt eget univers..Jeg elsker å bli invitert inn i andres hverdager og deler gjerne noen av mine:) Har jeg en litt "treg" dag hvor jeg har lyst til å finne på noe så tar jeg meg en liten runde i "blogspot-verden" og vips så har jeg opp til flere prosjekter i mitt lille hodet på gang. Takk!!! til alle flotte drivende kvinner der ute som gir av deres engasjement og deler med oss andre..sammen kan vi lage masse koselige hverdager for våre familier og venner...

Håper dere har hatt ei givende deilig helg og jeg ønsker dere ei fin fin ny uke!!!

Når strømmen er borte blir det liv i trompetene..

 Vi våknet til strømbrudd og mørkt hus i dag tidlig og jeg kjente panikken bre seg... *(vi var uten strøm i tre døgn i jula og har dette friskt i minne, uten vann og mulighet for å dra ned i do..(æsj..), uten kaffe, og TV ikke minst) Vel, vi har ikke mer en tilmålt tid om morgenen og er avhengig av rutiner. Dvs at vi står opp, setter på barne tv og jeg går opp og vekker tenåringene. I dag måtte vi bruke ekstra tid på å tenne lys i alle lyskronene våre, og være kreative sånn at mor fikk listet seg opp på 2.etg for å vekke flokken der oppe..og de står ikke opp første gangen du roper for å si det sånn.. det endte med at småtrompetene ble med opp og det var så vidt de ikke fikk brent ned huset ved å vimse borti alle lysene som måtte brenne både her og der ..(neida, jeg passer på altså..)  for at vi i det hele tatt skulle kunne se noe som helst, men vekket de største fikk vi gjort,..  Faktisk var det enklere å få dem opp i dag, ...det kan jo ha noe med at de små satt oppå dem og hoppet... og vi hadde en veldig koselig frokosten i dag med tente lys...

 Utover morgenen så brukte småtrompetene kreativiteten og lagde både trommer og fant igjen masse leker de har glemt og gjemt. Mannen hakket is fra takrennene og jeg kokte kaffe på ovnen..

. 

Jeg vet ikke helt om jeg skal omtale strømbruddet som noe positivt eller negativt... så utrolig fokusert du blir på strømmen..ikke fikk jeg satt igang verken vaskemaskin eller oppvask, men jeg ble sittende å lese og se på gamle bilder, barna lekte, men bråket forferdelig til at det var så tidlig på morgenen, og mannen forsvant ut og fant på noe praktisk...

Det ble i det hele en ganske koselig morgen, men litt annerledes. Det er ikke fritt for at du blir litt satt ut når strømmen forsvinner og du blir kanskje litt satt tilbake i tid..det sier litt om hvor avhengig vi er blitt og hvor fokuset vårt er kanskje?

Må ha!!!

http://www.ukeplan.no/

 Jeg ønsker meg ukeplan, eller rettere sakt månedsplan!!!

Disse som du kan finne på ukeplan.no er bare helt fantastiske og jeg skulle så gjerne hatt en... men så var det pris sånn da... sukk... de er litt i overkant dyre for meg..men jeg tenker at jeg kan jo lage min egen versjon.. jeg vet ikke helt hvordan ennå men vent litt så skal dere få se... Den kommer ikke til å bli like fin men like praktisk skal den nok bli...

Hjemme er vi avhengig av å ha oversikt, og for meg som er organisatoren i hjemmet er det spesiellt viktig for å ikke fremstå som mamman som glemmer både bursdager og andre begivenheter. Værste jeg vet er barn som har møtt opp uforbredt uten pølser til grilling og uten støvler til skogstur, uten gave på bursdag osv...DA kjenner jeg at det river hardt i sjela mi og prøver forenhver pris å unngå alt dette.. til det så trenger jeg en månedsplan!!!

Så får vi se hva jeg får til iløpet av dagen..kjenner jeg har fått blod på tann og noen gode ideer..

Tanken er å bruke en klipsramme, hvit papp, whiteboardpenner, utklippede bilder og linjal...
evnt bruke en gammel billedramme hvor man har plexiglassliknende overflate på...





Supermannen

MIN KJÆRE er en villmann.. Her forleden kom han med de aller siste motene innen interiør og gjenbruk, han har en stor sans for GJENBRUK spesiellt.. (ja..jeg gjør litt narr av han *ler*)... men det tåler han.. Jeg er nå spent på om det er andre som har en mann som min????, som bruker alle kriker og kroker han finner til å sette fra seg jakt-sekker, skyggluer, slagstøvler osv... Han har tilogmed tatt den lange fem-armede lysestaken min og brukt som stumtjener,..dette fordi den er plassert inntill muren ved ovnen og da er det en gyllen mulighet til å tørke klær der etter lange skogsdager.. jeg er enig at ide`n er god, men det ser forferdelig ut!!!!

 Etter mange år har jeg nå innfunnet meg med klesplaggene og funnet ut at dette er bagateller i det lange løp,.. men jeg ble storøyd da jeg kom hjem en dag og ser at han har skrudd opp en skrue i veggen for å henge opp enda mer.. sukk... men som sagt får han få lov til å ha sine små interiør-krydderier i hverdagen han også. Han er veldig overbærende med mine kjøp og malingspåfunn så jeg har funnet best i å etterkomme noen ønsker..jeg bare gjemmer klærne i en fei om noen kommer på døra...

Jeg er overbevist om at han elsker meg... alt han finner seg i.. jeg som skravler i vei (kjefter, maser)drasser møbler, drar fylket rundt etter små ting og maler da det passer værst...  mens jeg driver med mitt står han i skogen og hogger ved til kalde vinterkvelder,  freser all snøen langt ned på jordet med sin nyervervede traktor så jeg kan kjøre den lille bilen min på veien og han hjelper meg med manne-ting jeg ikke klarer selv….  I tillegg har han muskler, langt bustete hår og ofte litt skjegg, ... skikkelig mann!!! så får jeg bare se bort ifra at han skygger banen når barna er syke og hvis det er antydning til at det kan komme til å bli en lang ettermiddag med masse grining og hyling så er  han raskt ute med motorsaga si, bikkja eller traktoren...

Men det som imponerer meg mest ved denne mannen er den roen han utstråler, den sinnsyke deilige roen som han bruker ovenfor barna da jeg kjefter og smeller som værst...jeg raser rundt som en liten terrier med mine iltre bjeff over hva barna kan og ikke kan gjøre, klager over rot og klesvask og andre huslige irritasjoner... da kommer MANNEN med sin lune humor og ro og gjør ett eller annet som får meg til å stå igjen og måpe og lure på hva han gjorde nå... Ikke så rart at jeg forguder denne karen som vet å ta over, akkurat da jeg ikke tror jeg skal makte mere...som bærer ved i tonnevis og som måker snø så svetten siler.. han får frem det værste i meg og det beste! så all kreditt til MANNEN som gjør at jeg er meg! Flere som har noen menn det absolutt er verdt å fortelle om?

(føler at han trengte litt ros siden jeg har latt han fremstå som et rått hjerteløst monster i tidligere innlegg..)

om kutt i listene

Overlegene kutter i listene på morgenmøtene på oslo universitetssykehus, og jeg tenker at det er ikke langt unna hverdagene mine, på MINE morgenmøter (som foregår rundt kjøkkenbenken en travel frokoststund) så kutter også jeg lister over hva det blir tid til å gjøre og ikke... kan ikke påberope meg at mine kutt vil få like store konsekvenser for samfunnet men de får kanskje like store reaksjoner..
"Nei, jeg får handle i morgen for i dag har vi idrettsskole, speideroppmøte og foreldremøte, da blir det noe fra fryseren på oss til middag" ..handle kan vi gjøre i morgen...  Dette kan skape store bølger for en tenåringsdatter som skal ha tentamen påfølgende dag og bare MÅÅÅ ha iste og sjokolade for å kunne konsentrere seg om oppgavene????  eller den neststørste som jeg visstnok hadde lovet å kjøpe lefser til da han var syk, og jeg ikke rakk det i går heller... (lefsklining er det beste han vet)
DA er jeg plutselig den stusseligste mammaen, den minst engasjerte, minst oppmerksomme og minst snille som finnes... tenk at en lefsklining, en iste og en sjokolade gjør meg til DEN monstermammaen.
Det værste er kanskje at jeg føler meg som en også...bare på grunn av disse småtingene her..

Sier dette noe om dagens standard til våre unge og håpefulle? De bortskjemte små som forventer og forventer!!!
Hva slags standard har vi satt? har vi laget ris til egen bak? flere som har det sånn? eller er det Bare meg???

hahaha... gjett hvem som ble syk i går.... stakkars mann!!!

Harde fakta

THE SUPERWOMEN

Her i huset har nå fem av seks hatt en herlig helg med omgangssyke, og alle tror jeg gjerne er en sånn superdame!! Noe jeg har erfart at jeg vertfall ikke er..."mamma kom hit, hent ditt, hent datt, hjeeeelp," "Jeg sitter på do for f.. og kommer ingen steder, og forresten jeg tror minsten er på benken.. ta han!!" Dette har de to siste døgnene bestått av... Å være syk selv er ikke morsomt og  vertfall ikke når det er sånn sykdom som mannen skyr med alle midler.. han påberoper seg sterkt immunforsvar og "rævmaga".. "dette får ikke jeg" sier han... men det er ikke noe rart når du kun er innom for å koke deg kaffe og stryker til skogs igjen, enten for å dra ved eller for å lete etter dyrespor. Ikke misforstå meg, jeg er glad for at han har interesser og at det er friluftsliv, men når alle unga og jeg spyr i hver vår krok hadde det vært på sin plass å hjelpe meg litt... men neida, han skynder seg ut før jeg rekker å si noe..

jeg håper innerst inne at han blir syk i dag, for nå er alle vi andre friske igjen, og da skal han få ligge her i all sin elendighet og klage sin nød, HEHE (for DET kommer han nemlig til å gjøre) og vi skal reise langt langt bort!!!!

Jeg har nå vært våken en halv dag allerede fordi de aller minste la seg svintidlig i går ETTERMIDDAG fordi de hadde sneven av feber og hadde kastet opp hele dagen.. jeg for min del slumret utkjørt på sofaen i noen timer og sullet meg etter, for så å våkne igjen kl ett av at jeg hadde satt varmeovnen på FULLT før jeg la meg og jeg var tørr fra munnvikene og helt ned i tarmene.  Toåringen som sikkert våknet til dels fordi han kokte eller til dels fordi han nå hadde sovet sine x-antall timer var lys våken og klar for dagen. UGH,..det ble en lang natt igjen.. full rulle på dagtid, full rulle på natterstid og når i hæ&%/?###... skal man få litt ro og hvile,.. Ja jeg vet det er sånn å ha barn og omgangssyke...

samfunnsaktuelle temaer?

http://frokenmakelos.com/ med sin skjønne blogg
skriver i sitt innlegg "hvordan fremme kvalitetsblogger", at hun leser mange

                       "blogginnlegg som handler om det faktum at (den kvinnelige) bloggeren ikke skriver om samfunnsaktuelle temaer. Dette kan komme som en uprovosert refleksjon, eller fordi en eller annen har påpekt bloggens tilsynelatende overfladiskhet.

Man ironiserer da litt over dette, erklærer sin selvsagte rett til å skrive om hverdagens trivialiteter og poengterer gjerne at man både har utdannelse og karriere, men at bloggen er et selvvalgt friminutt fra teoretisk akademia. Et sted man kan skrive om de uviktige tingene, det som er nært, hverdagslig og upolitisk. Og så er det en masse (kvinnelige) lesere som kommenterer og heier og sier at de er helt enige. De har også bloggen som fristed fra livets harde realiteter, de får nok intellektuell stimuli andre steder."

Dette er interessant lesning, jeg tenker ofte at det er mange av oss kvinner i Norge som er både høyt kvalifiserte og har gjort karriere på ulike fronter, vi blir sett i samfunnet og får kreditt for dette via ledere, kollegaer, familie og venner. Derimot det som ofte blir sett på som nært og hverdagslig blir ikke ofte like mye sett og kreditert. Men det har jo like mye med, eller mer med, hvem du virkelig er og hva du står for, Jobben er en ting, der presterer du forhåpentligvis det du skal, men det er ikke mange som ser deg som den husmoren, mammaen og kjæresten du er kanskje?

Disse små gullkornene i hverdagen din som gjør at du har den lille ekstra gløden du trenger for å gjennomføre å være "den flinke" på jobb, og det å få anerkjennelse for disse tingene som ingen andre enn du og din svette trompetmann ser. At du faktisk bakte DEN deilige kaken på søndag etter at du hadde slitt deg dønn ut med å dra et helt lass småtrompeter opp bakken, på den gamle kjelken du kjøpte på antikkmarkedet i fjor,... og som du fikk fortalt masse ganger at den der gamle kjelken kommer du aldri til å bruke. Ting i hverdagen som gjør at du setter så mye i perspektiv og som også gir deg følelsen av at du er flink, kreativ, at du står på, ..selv om det ikke er samfunnsaktuelle temaer som mange sier.
På en annen side ER dette samfunssaktuellt fordi dette sier noe om tradisjoner, fritid, hva vi skal holde på med når vi ikke er på jobb, dette kan redde den ene i samfunnet som sliter, å ha noe å sysle med utenom jobb. På disse bloggene får vi inspirasjon til å holde på i fritiden så det monner og drar, og alle som en, vil gjerne fortelle hva nettopp DE, KJERNEFAMILIEN holder på med.

Mange har så mange andre interesser som de har så lyst til å vise frem, inspirere og få inspirasjon tilbake og jeg tror nettopp dette er arenaen for at noen ser deg og anerkjenner deg for disse andre tingene som opptar deg så inderlig. Jeg sitter ikke i møte på jobben og forteller at jeg ommøblerte stuen min i går og at trompetene mine spydde ned sengene sine den natten. Eller det kan hende jeg nevner det i en bisetning eller to men det er liksom ikke noe tema... ikke at det er noe tema i det hele tatt her heller forsåvidt, men...isj dette kommer ikke riktig frem. 

Temaet på jobben eller blandt mine venner, som er ferdig med småbarn, er heller ikke hvilken barnevogn jeg kunne tenke meg å kjøpe neste gang, hva slags utedress jeg skal handle i år eller hvor tankeløs mr. trompet kan være til tider.. til dels forteller jeg ikke alt på jobb eller til venner og til dels er jeg så dum til å uttrykke meg verbalt at det jeg ville ha sakt blir ikke sånn det skulle blitt.. mye bedre å skrive ned, redigere litt og slenge med et bilde eller to.

Hvis du er typen som ikke stikker deg helt frem, som aldri tar ordet i store forsamlinger eller er den som alltid er litt stille og betraktende, da er du ikke førstemann til å bli sett i flokken heller... det er da at du lengter etter en plass som dette, hvor du kan formidle i fred, det DU tenker og har lyst til å komme med.

Jeg tenker at det kan være mange grunner til at noen blogger om nært og hverdagslig, fremfor karriere og samfunnspolitiske temaer, jeg for min del har noen men ikke mange å dele min interesser for interiør med- derfor en interiørblogg hvor jeg samler meg gode tips og gir litt av meg selv, jeg har heller ikke mange venner som fortsatt har småbarn og derfor denne bloggen hvor jeg søker andre og kan inspireres av andre enn naboen og mannen i gata, møte likesinnede og dele gleder over trompeter som spyr i dyna si.  Bloggene endrer seg etter livet mitt, hva jeg finner interessant og hva jeg engasjerer meg i. Hvorfor jeg nå har endt opp med to blogger er litt vanskelig å forstå, selv for meg, men det skulle liksom være litt mammablogg dette her...
 

Men i det virkelige liv er jeg sykepleier med videreutdanning, ammehjelper, Mamma, kjæreste, datter, .. og har nok mange samfunnsengasjerende saker å diskutere med andre eller mye nyttig å gi, men det er ikke det som frister meg akkurat nå.. jeg syns ofte det er like inspirerende å snakke om glamorøse muffins, gamle bruktgjenstander, små morsomme poder eller få noen tips til hva vi trompetene skal spise til middag i dag,...

Om spysyke, små barn OG MANNFOLK!!!

Rimelig lang natt bak meg med en toåring som har både kastet opp og bæsjet seg ut opptil flere ganger denne natten. Samtidig har jeg ligget på tå hev for å høre om det er noen av de andre barna som har startet, noe jeg regnet med ville skje men som ikke skjedde...da kommer det vel i dag da.. og med en usaklig husbond som klager så fort han ikke har kontroll over situasjonen så er det liksom så koselig å ha syke folk rundt seg i utgangspunktet... Det hele startet da minste trompeten kastet opp over hele kjøkkengulvet i går kveld før leggetid (også kommer det alltid på kvelden!!!) og da flyr en spinnvill mann rundt meg å maser: du kan jo kanskje ta han med på badet da.. (JA å få spy hele veien inn gjennom gangen? nei da er det bedre å holde seg i ro) Du behøvde jo ikke å la han få såå mye mat i kveld da, (NEI for jeg visste han kom til å spy opp igjen alt fra hele ettermiddagen tror du?)
Og enda værre ble det da vi skulle prøve å sove litt,,... minsten kastet opp over hele senga og samtidig bæsjet han ut over hele, gjennom pysjen og det som ellers var.. Det er jo ikke noe rart da du.. så kom han ikke på noe å si.. men det er liksom bare å få skjøvet skylden over på meg, da er alt i orden, men nå kom han tydeligvis ikke på hvorfor det skulle være min skyld at minsten kastet opp og bæsjet ut alt..
Han brummet ut i stua igjen for å se på tv "til det roer seg" som han sier, mens jeg står igjen med et barn som skriker, ei seng som må skiftes på, klær og håndkler rundt hele badet, pysj som bader i bæsj, osv... og han bare stikker av fordi det er synd på nesa hans liksom som lukter ille lukter... hva med meg da som står trødd nedi dette her??? isj mannfolk er og forblir noen pyser...
Men dette her med å absolutt legge skylden på meg da??? hvorfor det? har det noen hensikt? kan ikke  mannfolk stå opp for seg selv og kanskje vurdere kritisk om de kanskje kan ha hatt en finger med i det som skjer? å neida... men nå var det vel verken min eller husbonden sin feil at minstetrompeten startet ballet med noe som vi sikkert alle mann er blitt smittet av... jeg ser frem til en lang helg, fulle vaskemaskiner og bøtter med spy... bare for å informere; her er vi fem barn og to voksne... sier seg selv... GOD HELG

Trompetene på startstreken

                                                                  TROMPETENE

Småtrompetene har startet på idrettskole og det var stort!! 40 små i forskjellige varianter i en liten gymsal, samt foreldre, noen pappaer og noen mammaer, alle veldig sjarmerte av sine egne barn, litt skulende på de andre voksne som står langs rekkene..noen hvisker,... lurer litt på hvem disse andre menneskene er.. normal nysgjerrighet,... hvem er den vesle apen som henger der oppe i ribbeveggen- sin? hvem er den lille der som river i filler cd spilleren? åhh, der er de nye som har flyttet inn i huset etter fru Lyng...( den med cd spilleren var visst forresten vår)
men ikke de små.. de raser omkring og ler hjertlig av hverandre, løper hverandre overende og storkoser seg...
når kommer denne sjenansen og nysgjerrigheten? i hvilken alder inntreffer den?
vi har den alle til slutt. Men barna derimot ser ikke ut til å ha denne særegenheten..
små barn i strømpebukser, eller i nyeste moten innenfor treningstøy, noen i ullundertøy og andre i hm-outfit.. barna ser ikke ut til å bry seg om hva de har på seg, men de voksne kikker.. vertfall mammaene.. ahhh den var fin, praktisk, lur å ha på, så fargerik... nesten så man skulle gått rundt å samlet inn nettadresser og gode tips til artig tøy..
Vel hjemme igjen var det tid for kveldsmat og et godt varmt bad, pusse tenner, synge sanger og finne smokker, ..40 barn som sikkert sovnet umiddelbart i kveld mens de små beina fortsatt løper og løper..


Så lurt dette var: her møter du foreldre fra bygda som har barn innenfor alder med dine egne, litt tid til å snakke med andre mammaer, barna leker og blir kjent, danner grunnlag for fysiske utfoldelser, samt skape vennskap og måle krefter. En enkel ildsjel som sender ut en kopilapp i posten hvor det står: møt opp, klokkeslett og litt hva det dreier seg om. Lån et lokale i nærmiljøet, en gymsal, et bedehus eller liknende..noe som ikke vil koste en hel del, og samle sammen til lek og morro. Egentlig ingen helt eksakte planer, men veien blir til mens man går..


Det er det DET dreier seg om, små barn, deres familier, klær og utstyr, små hverdagshendelser, gode tips til å finne på noe lurt, kreativitet, kjenne at det bobler litt i alt man kan finne på, ..LEVE MED BARN.. vil være stikkord for denne bloggen.. små gullkorn, gullepisoder, gode stunder, lese med barna tips, praktiske, gode, pene, artige klær...osv... et sted å samle all min mammainspirasjon, 
ikke noe som har med jobb å gjøre, ikke noe som går på praktiske prosedyrer eller politiske syn, ingenting som skal være satt i rammer, men løs prat om hva som helst som har med barn, hverdagene og  med kanskje en muffins i ny og ne`...
Dette er mitt hverdagslige pusterom, fri-rom som mange snakker om, et sted å boble litt uten det å måtte være faglig korrekt eller helt oppdatert...
Velkommen til mitt øyeblikk!!