Hva er det som går.. og går...

Så har freden senket seg denne lørdagskvelden også, her er tante og mannen i huset med tenåringene på kino, mens jeg og småtrompetene er hjemme. Jeg har laget taco slik at alle kan komme hjem å få seg en matbit, selv om de sikkert er proppet på godteri, men sånn alikevel. De aller minste sitter med hver sin kopp med pinner og saft og ser på siste delen av barnetv. Det er snart kveld for sånne små. Jeg sitter her å reflekterer over hvor deilige disse stundene er,.. det er stille, jeg har laget ferdig mat og ryddet opp rundt meg, småbarna skal snart legge seg og jeg kan sitte her med en kopp kaffe å sløve litt...mens vaskemaskinen..ja den går...og går.... det er den eneste i huset som jobber på en lørdag kveld.

Hva gjør du på en lørdagskveld?

dårlig samsyn og sarte ører....

Jeg har vært på kino og sett på Titanic i 3d.
Problemet mitt er at jeg har ikke samsyn. Eller vertfall veldig dårlig samsyn og dette merker man godt da man ikke får den helt optimale effekten eller blir sliten av å se filmen. Jeg har også en tendens til at jeg sjeler litt på ene øyet da jeg blir sliten, spesielt på kvelden. Så satt jeg der da, i tre timer, sent på kvelden, litt sjeløyd og med dårlig samsyn og koste meg med Titanic. Jeg hadde vertfall fri fra den hverdagslige tralten og hadde ett tonn godteri å kose meg med.
Så satt det selvfølgelig en stakkar bak meg og krotet ustanselig i popcornet sitt og smattet ujevnt... jeg tåler ikke slike sarte lyder i mine ører da jeg skal konsentrere meg om å se på noe, og irriterer meg da grenseløst. Får mest lyst til å snu meg å brøle "kan du holde opp med det der", men sånn GJØR man bare ikke. Så jeg bet tenna sammen og knyttet  nevene og skjulte gjennom brilleglassene mine. Men den nydelige kjærlighetshistorien skinte igjennom til meg og man må jo bare nyte det uansett..

Flere som har samme problemer, eller som irriterer seg over lyder i kinosalen?

Vimsete menn og søte pusekatter

Jeg har en tendens til å fylle huset med alskens møbler, noe bare MÅ jeg ha, noe er så billig at jeg bare kan ikke la være, noe skal kastes så det tar jeg med meg og andre ting har affeksjonsverdi for meg slik at jeg ikke kan la være å ha det fremme.. Men jeg er ikke så flink til å kaste, selge eller gi bort. Dette resulterer i at huset til tider kan virke veldig overmøblert ifølge herr Trompet.

jeg skulle finne et annet bilde men fant dette søte av en av pusene fra i sommer, måtte vise det frem

Han har en tendens til å sparke inni, stange i lyskroner, rive ned påsketre osv...

 (jeg tror heller han  er litt vimsete og ikke ser seg for)

Han påstår at om vi får besøk av INNbruddstyver så kommer de vertfall ikke UT igjen siden de enten kommer til å slå seg forderve i ett eller annet skap, eller henge fast i en eller annen lysekrone eller andre ting som henger på de merkeligste plasser. Så jeg gleder meg til jeg finner en stakkar som har hengt seg fast  ...

FLER SOM HAR NOE OVERFYLLT HUS TIL TIDER??

ET LITE STYKKE NORGE

Jeg er nok veldig svak for både klær av norske designere og bunader. Det er nesten så jeg gråter når jeg ser folk i bunad, særlig voksne menn i skikkelig norsk bunad. 17.mai går jeg bare rundt og beundrer. Jeg har jo så lyst til at alle gutta i familien skal ha bunad men da får jeg høre kan du tro...noe så femi..nei takk sier de alle mann..bortsett fra de minste som jeg ennå kan manipulere..

Jeg og mannen hadde en skikkelig diskusjon her om dagen om våre tradisjonsplagg, hvorfor vi skal bruke dem og at det på en måte er noe helt spesielt med disse klærne..han blåste i nesen og jeg var så engasjert at jeg nesten gråt.. men nok om det...  I dag føler jeg at jeg har gjort et kupp. Jeg og herr Trompet har vært på bytur, spist salat, lest MAMMAblad blandt annet (han satt å kastet blikk over skulderen og var nok redd noen skulle se villmann lese kvinneblad) og vi ruslet og puslet rundt i Lillehammer. Da tok vi oss en tur innom FRETEX. Vi pleier på det skjønner du om vi er der...går der å kikker som to gamle typer.. riktignok ikke med hendene på ryggen, men nesten..syns du ser oss? På Fretex er det alt fra gamle bøker til klær og jeg har jo funnet noen kupp der jeg..   I dag gikk vi da der å kikket og på et stativ ser jeg noen jakker av ymse slag.. så fant jeg denne kåpa av ett eller annet slag og syns den var skikkelig tøff..passet gjorde den også. 250,- og den var min!!

Hjemme kikket jeg litt nærmere på den og da ser jeg at det er jo en Åsnes jakke, altså norsk design som blandt annet selges hos husfliden. Jeg ble superglad og syns jeg har gjort et fint kupp:)
Annet norsk design jeg er svak for er kokoNorway, Moods, Blæst, Ugly childrens clothing, chill of norway og Tine Solheim

Har du gjort noen gode kupp i det siste? hva i såfall?  og er du svak for norske klær?

Blogge på bekostning av familien?

Noen ganger spør jeg meg selv om jeg blogger på bekostning av familien?

Jeg velger jo til tider å beskrive vårt familieliv med en stor porsjon selvironi, men på tross av dette så er vi et veldig sammenspleiset team... vi "jobber" sammen alle mann og er utrolig avhengige av hverandre.. vi er en bøtteballett hvor alle savner den ene som ikke er her om noen er borte en tur.. Jeg tror vi liker å være sammen rett og slett! Derfor føler jeg ikke at jeg skader vår familie om jeg skriver på denne måten. Vi er trygge på hverandre.

Noen ser nok rart på vårt litt utradisjonelle valg -å fylle huset til randen med barn og at vi begge to er mye hjemme, et valg vi har blitt enige om å satse på for en periode men det er ikke dermed sakt vi skal ha det sånn i all fremtid. Dette frigir en del fordeler, som at barna blir vekket av mamma hver eneste morgen, vi spiser frokost i fellesskap, de har alltid noen å komme hjem til etter skolen, det er alltid en eller annen som "driver" med noe- om det er å bake en kake eller måke snø- så kan de slå av en prat og føle at noen er der for dem. De små har ennå late dager uten barnehage og stress. Vi føler at dagene våre er viktige dager, og enn så lenge trives vi med det.

Men til tider tenker jeg: Er det sånn at hvis vi ikke hadde gått så mye oppå hverandre så hadde vi levd mindre intenst? vi har det jo så utrolig koselig og artig sammen og selv om jeg ironiserer over disse til tider utrolige situasjonene våre så er det liksom bare fordi det har blitt så himla mye gøy ut av det i etterkant.. Jeg tenker at vi kanskje ville levd et mer overfladisk tilværelse om vi hadde stått opp til forskjellige tider, reist hver til vårt, møttes såvidt til middag for så å ut igjen på andre aktiviteter og legge seg når man er hjemme igjen... Jeg har vært der, å jobbe fullt, ha fulle ettermiddager og kun helgene hvor man skal være familie og virkelig kose seg... det var ikke gøy! Jeg har sakt ALDRI MER.. og enda har jeg klart å holde det jeg lovet meg selv den gangen..
Nå lever vi mer intenst,.. vi både krangler og ler, kommer nært innpå hverandre, nyter godt av hverandres styrke og kunnskap men samtidig kan vi le av hverandres feil og mangler, uten at det skader oss... det er vel kanskje derfor jeg syns det er helt greit å blogge litt på familiens bekostning, ironisere litt over det vi dreiver med.

Hva tenker du om å blogge på bekostning av familien din?

...og barna skriker som grisunger..

Jeg leste denne artikkelen http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/oppdal/article1801695.ece om barn som syter og klager på skitur, og tenker tilbake på noen av vår families skiturer...  Et minne om en spesiell skitur i fjor dukket opp igjen.

Vår familie har tilsammen åtte medlemmer, i tillegg til diverse dyr.. og barna våre er mine, dine og andre sine.. mine er: "Høna" på 14 og "sjefstrompeten" på 12 og hans er "gutta" på 13 og 15, altså er det tripp trapp tresko, bukkene bruse eller de tre små grisene for den del... (selv om de er fire stk)... Jeg vet ikke når jeg startet å kalle min lille dame for "høna", men for ikke så veldig lenge siden fikk jeg forsåvidt høre at "JEG ER IKKE HØNA DI!!!".. vet du egentlig hva det kan bety eller`??? hmmm.... jada.... men uansett, hun begynner å bli voksen men er uansett min lille hønepøne.. men i tillegg til mine og dine har vi to småtrompeter...disse var ikke med på skituren jeg nå skal fortelle om. Vertfall:

Skisporene var nydelig preparert og gradene viste 3+ i bilen da vi ankom p-plassen og fikk smøget vår lille gule bling bling innimellom de andre skientusiastene som hadde tenkt samme tanke som oss i dag.. Lille Trompet og jeg ble enige om å smøre med rødt siden temperaturen viste plussgrader og snøen var våt.. nå tror du sikkert vi er veldig drevne og har god greie på dette her... ja:) Det kan du få lov til å tro, for når jeg har gjort ferdig dette innlegget her vil du være hellig overbevist om noe annet.. joda nesten hele trompetfamilien skulle ut på søndagstur.. med pakket sekk, humøret på plass og godt mot.

Det startet med at gemalen og "gutta" kom frem til p plassen og klaget sin nød over hvor langt det var til denne skiløypa.. de spente på seg skiene og skøytet så fint innover... " kan dere ikke vente da?" ..." joda vi bare går litt i forveien vi."...." okei, vi kommer snart"

Hønepøne klaget og fortalte med store ord at dette var KJEDELIG!! og lille trompet var sint og med trompetmunnen sin erklærte han at disse *veldig stygge ord* skiene skulle ikke vært oppfunnet... bein og armer sklidde i alle kanter og jeg tror mine to hadde falt og slått seg x-antall ganger før de i det hele tatt hadde rukket å fått skiene inn i skisporet..

Men Mor gav ikke opp og med ett skrikende element foran seg og ett bak, trasket jeg blid og glad innover skogen ... Barna mine forbannet alt fra løypene til skiene og den ekle sola som stakk i øynene.. jeg prøver å overhøre det hele og smiler og nikker til alle vi møter.. (hele bygda hadde jo selvfølgelig tenkt seg på skitur i dag) Hønepøne vil ha kvikklunsj og vil stoppe snart, og lille Trompet vil snu!! og der kommer jammen meg gemalen og "gutta".. sveivende så fint på sine skøyteski.. De har nå gått hele runden mens jeg og mine har stavret en frem og to tilbake, og på en halvtime kommet oss ca et par km.

Guttebanden erklærer at de er lei av skitur og sveiver seg tilbake til bilen og drar hjemover, mens jeg og mine skal da gå litt til... grøss og gru for en tur.. og det hele toppet seg med at hele Biriåsen var forpestet av sure miner og stygge ord og jeg var så svett at man skulle tro jeg hadde gått selve birken... ikke for det..jeg tror birken hadde vært rene koseturen i forhold ... da dro vi hjem,..mer hengegjeipet enn noen gang.. men vi koste oss med alt det gode i sekken da vi kom hjem da... og i dag mimret vi litt og har ledd godt av akkurat den turen..

Jeg ble nok ikke nok skremt for siden har det vært flere skiturer og vi har prøvd i år igjen også... denne gang var det bare lille trompet og jeg som var ute på tur og jeg må si vi hadde det koselig:) Vi småskravlet og hadde litt konkurranser på tur innover og vips hadde vi gått 5 km i strålende sol og kost oss... så kanskje det finnes håp for alle... jeg er vertfall klar for ny runde.

Da Hønepøne leste innlegget måtte hun kommentere med ett smil "sjusjøturen i fjor var værre, mamma".. så kan dere bare fantasere om hvordan den artet seg...hehe..

Så kan man snakke om grisunger som skriker ja...Og hvor ville jeg med dagens innlegg? At man kan ta små turer, korte stunder og selv om barna ikke syns det er noe gøy akkurat da, så har du lagt noen grunnlag.. de reflekterer tilbake og kanskje vil de en dag prøve igjen.. sjefstrompeten har spurt flere ganger etter dette om " skal vi ikke dra på skitur da mamma?"

Å stripe langt hår i hette med huller... isj...

Hvordan i all verden skal man få av en sånn hette med masse huller i, når man har stripet håret, skyllet det, står på hodet opp ned i badekaret og oppdager at alt håret har filtret seg sammen????? så skal du liksom dra av den hetten med alle hullene.. og håret er jo kjeeeempelangt... det sitter jo dønn fast...
Det endte med at datteren min sa "Bare dra"....og jeg dro!!!

Vi koser oss

 I dag har vi hatt barn med feber, og har brukt dagen på å male egg, bake kanelboller og pynte påsketre. Mamma var på besøk og vi koste oss rundt kjøkkenbordet med hjemmelaget pizza og skravl. Jeg ringte en fjørprodusent og fikk greie på litt småtteri og kan jeg røpe at om noen dager får vi en håndfull knippe høner... DET skal nok bli spennende...  Jeg har alltid drømt litt om å gå å plukke egg og ha et par puslende høner rundt beina, en annen sak er hvis de skal begynne å hakke etter meg når jeg skal hente egg og flakse og kakle veldig.. DA blir det plutselig ikke så koselig kanskje men... DE er vel for det meste bare snille og søte? er de ikke?
Forresten var det morsomste i dag at jeg klarte å lure Herr `Trompet med at det var en rev i skogkanten og som holdt på å gå i revebåsen hans.. da han sto med hele hodet inni vinduet og glante febrilsk så ropte jeg "aprilssnarr"...hahahaha...jeg koste meg... der fikk han! for han mente påskeeggene jeg hadde malt var stygge:)

 

http://www.mamma-blogger.com/2012/04/mb-utfordrer-mammabloggere-ta-et-bilde.html