Kan man gi bort fisk til jul?

Jeg hadde nettopp fått sårt tiltrengte penger på kontoen etter lang tørke og mange regninger... så dukker fiskebilen opp og jeg med mitt godtroende vesen ble med ut for å se på både den ene og den andre fileèn. Enden på visa er at jeg har stabler med 5kgs pappesker med torsk, reker og enda en type jeg ikke husker navnet på, med meg inn igjen....og et slunkent visa kort...  at det går an??? og så angrer jeg meg så fort jeg kommer inn igjen døra og lurer på hva jeg skal gjøre med all fisken.. vi må jo spise den såklart, men heeeerrrreguuud da... fisk for 2500,- er mange middager... at det går an..
jaja.. det er jo sunt i det minste da...

Søndager

Høstdag i skogen, grønnsakssuppe med nybakte scones til middag, en hel ettermiddag med gode venner!!
Det har vært en fin dag, vi har vært ute med småtrompetene mesteparten av dagen, vært i skogen og grillet ostesmørbrød, kvelden har gått med til å bade småtasser, snakket litt med tenåringene og nå sitter jeg her å fyrer i ovnen og spiser fortryllende sjokoladebiter med jordbærsmak.
Håper alle har hatt en fin helg:)

rot med personlighet

Jeg elsker rot med personlighet og stabler av blader, bøker og andre småting som flyter rundt på små stilleben. Jeg kan ikke være MEG om jeg ikke har det sånn. Jeg vil gjerne ha en kaffekopp i hvert hjørne fordi det vitner om at jeg har vært der og gjort noe...og ellers vil jeg aller helst sitte i midten av alt rotet mitt å lese... om alt som gir meg inspirasjon. Jeg ønsker noen ganger å male alle veggene mine blå, jeg ønsker noen ganger å male alle dørkarmene mine svarte med hvite striper... som en sebra... jeg elsker at kjøkkenet er fullt, at gryta putrer, at baksten er igang og at noen sitter henslengt ved bordet og skravler og spiser. Jeg elsker lyder..hverdagslige lyder..som forteller meg at vi lever.. ånder... At det lukter maling, bakst og et par støvler som slenger i gangen... alt på èn gang...

Men det forutsetter at alt er stille og flyter jevnt inni meg... hvis jeg har en brusende elv av følelser og masse ting på gang i det mentale sentrumet,.... hvis ikke alt er som det skal.... så rydder jeg...da strigler jeg og irriterer meg ...smella går i ett over at det ligger noe slengt både her og der...da tåler jeg ingenting..

Så lenge alt er rolig inni meg så tåler jeg masse kaos... til værre det er på utsiden, jo bedre er det på innsiden... Høres det fornuftig ut? noen som forstår og er likedan?

De aller fleste hverdagene er det kaos her... dvs vi har det bra:)

Om mindre enn fire timer skal vi feire bursdagen min og huset ser absolutt ikke ut deretter... i går kveld startet jeg med å ommøblere, tømme en stor skjenk for glasstøy- snu den på hodet for å sette hjul på den og deretter sette ting inn igjen (tok mye lenger tid enn jeg hadde forutsett), jeg må få støvsugd hybelkaniner som kom seilende da jeg flyttet sofaen, jeg må få bakt et par eplekaker, kledd barna og meg selv, ryddet det aller værste som flyter og la det stå til... vinduene mine ser ut som de har vært bokollektiv for alle fluene i bygda denne sommeren, samt at små trompettruter og hender har dekorert nederste delen. Kattene har lagt fra seg hele vinterpelsen oppi sofaene og slik kan jeg fortsette å fortelle side opp og side ned om hvordan jeg har det i dag... men nå skal jeg svinse meg rundt et par tre timer og se om jeg får noen av skjevhetene i balanse og så får vi kose oss med kaffe og eplekake:)

Mennesker å beundre

Noen mennesker interesserer meg... og jeg beundrer dem av forskjellige grunner. Noen er rett og slett bare spennende mennesker, mennesker som det skjer noe rundt til enhver tid, de holder på med masse prosjekter og "er overalt". De er så fulle av liv og virker til å ha en høy tankevirksomhet.

Andre er så breddefulle av kunnskap eller erfaring, evnt begge deler, at jeg forvandler meg til å bli til et gapende individ som bare står å tar imot, snur meg og går derfra med en beundring i sjela som får meg til å ville lære mer..strekke meg etter...

Noen mennsker har en spesiell ro, en utstråling som får deg til å gire ned, du vil automatisk sette deg ned med en kopp varm te, krype opp i stolen og bare skravle...lenge....du kjenner pulsen senke seg, kroppen slapper av og når du går derfra så er det med en ny balanse i kroppen... slike mennesker er for meg veldig spennende...

Rundt slike bord koser jeg meg:)

Noen mennesker er så spesielle, har et særpreg, innehar så mye av noe jeg ønsker meg, er typer som gjør at det er en fryd å møte dem, det er mennesker du strekker deg etter, beundrer, ser opp til, som gir deg energi og lyst til å bli noe mer enn det du er for øyeblikket.
Slike mennesker er bra!!! De inspirerer i hverdagen og drar deg videre...de er forbilder..

Det er så viktig å ha noen slike rundt deg, som du føler er med på å utvikle deg som menneske.
Lær deg å bli inspirert av andre, sug det til deg og la det løfte deg opp.
Høsten er tid for lange kvelder rundt et spisebord, skravle med kjente og ukjente over en kopp te, finne nye prosjekter å brenne for "innomhus" og sette fokus på det trivielle i livet.

Hva inspirerer deg?