På jakt etter julestemningen

Jeg har vært på jakt etter julestemningen tidligere, den 10. desember 2010  skrev jeg litt om det som gjør at det blir jul for meg..

Allerede i september kommer de første julepølsene... ble det jul da? nei ikke for meg.. så kom alle interiørbladene nå midt i november og jeg kjente julefølelsen krype litt innunder huden men jeg fant den ikke helt.. Hvem bestemmer hva som er jul? førjulstid, forventninger, pakker, planlegging, julekaffe, sylte, ribbe, grov sennep... vi har alle våre juletradisjoner som gjør at vi finner det som er jul for oss....

Vi har alle en trang til å rekke både det ene og det andre før jul, vi har arbeidslister over hva vi skal rekke å gjøre, hva vi må kjøpe og hvilken avtaler vi skal rekke. "Vi ska vaske gålv og bæra ve"  Men julestemningen har ingenting med grønnsåpe å gjøre selv om det nevnes i samme åndedrag. Gleden over at julen er her kan man ikke styre. Den kommer helt av seg selv, av ennå ukjente årsaker, og kan verken planlegges eller krysses av på en arbeidsliste. Hver enkelt av oss opplever forskjellige ting som får frem dette i oss, da kommer både din og min jul, da finner vi den, for vi har hatt den med oss hele tiden, den er inni deg, men trenger akkurat de rette opplevelsene for å komme frem. Bare DU kan finne din jul og fylle den med det du mener er nødvendig.. når du har funnet dette og du kan feire jul med alt hva du mener hører til,akkurat oss!!

Det kan være en liten barnehånd i din mens du hører "O helga natt" på et kjøpesenter, eller det kan være lukten av sylta til svigerfar i gangen når du kommer inn døra,  det kan være julepynten til mamma eller det kan være et bilde i en avis... jeg er spent på når julefølelsen kommer i år og hva som bringer den frem.. jeg har ikke funnet den ennå...

Hva gjør at du finner din julestemning?

I en materialistisk tid utfordres vi på våre verdier

I en hverdag som går i ett, hvor kravene er mange og nivået høyt, blir man ofte tankefull og undrer seg over hva som virkelig betyr noe for oss her i livet og om vi prioriterer riktig.

Det dreier seg om den del krav.. det dreier seg om barn som ønsker å bli sett og verdsatt, lyttet til og tatt på alvor..En ektemann som ønsker det samme..Et hus som er åpent og varmt, koselig. Det økonomiske kravet til klær, mat, strøm, bil, nok tid til familien, nærhet, tid, ømhet og fellesskap, det å være oppdatert på jobb, selvrealisering, takle kravene samfunnet gir deg i forhold til det det vil si å være både ressurssterk og "up to date"

Konflikten mellom det vi makter og det som vi selv forventer av oss..eller samfunnet forventer at du skal makte kan noen ganger bli så tydelig. Konflikten oppstår når mine og andres verdier krysses... når jeg vil leve med brask og bram, når de jeg omgås vil leve i fred og ro... da blir det vanskelig.

Det å få lov til å omgås familien min, barna mine, høre hva de tenker på og bryr seg om, er viktig for meg, samt det at jeg får pusle rundt hjemme, føle at jeg har mine ting rundt meg.... Det at disse to tingene går hånd i hånd er det aller viktigste for at jeg skal ivareta mine verdier. At barna og hjemmet mitt er min arena.. der hører jeg hjemme, trives, koser meg... Dette gjør meg kreativ, gir meg overskudd og ork til å gi på jobb, takle samfunnspresset om å henge med. Disse verdiene er for meg det jeg setter aller høyest og som jeg prøver å prioritere i en verden hvor vi også er så materialistiske.

Verdier avgjør din personlighet og bestemmer dine valg. Jeg er en person som trives hjemme i ro og mak, styrer med mitt og deretter gjør jeg mine valg. Jeg er forelsket i barna mine, huset mitt og mannen min, jeg gjør mye for dem og de er min boble. Alt jeg gjør, gjør jeg for dem og for at vi skal kunne ha fine hverdager, det blir mitt motto og mine viktigste kriterier i livet. Jeg tror ikke jeg skal komme til å angre på dem..

Så møter vi disse kravene i samfunnet om å være sosial, være med ute med jobben, skape seg en karriere og ha det aller nyeste innenfor det som er moderne. Jeg kjenner at jeg går noen runder med meg selv innimellom om jeg virkelig har lyst, om jeg orker eller om det passer for meg, og blir svaret nei så har kommer samvittigheten snikende om at man ikke har strukket til. Men så kjenner jeg at verdiene mine er hjemme, det er her jeg trives og koser meg.

Er dette å realisere seg selv?   mange sier : " hvis du ikke realiserer deg selv så vil du ikke holde ut",.. -jeg er enig i det.... men hva er å realisere seg selv? det må ikke være mange sosiale sammenkomster og en storflott karriere?  hva er egentlig selvrealisering? det er læring, mestring, nå sine mål...

Det er i hverdagen vår vi utfordres på våre verdier, hva er viktig for deg?
Hva gjør du for å realisere deg selv?

 

 

 

Jeg har mottatt en UTMERKELSE og jeg blir veldig satt ut, på en koselig måte, jeg blir glad langt inni hjerterota og setter så utrolig stor pris på å ha nådd ut til noen på en måte slik at de har lyst til å gi meg en utmerkelse. Denne påskjønnelsen har jeg fått av skjønne cecilie med bloggen Min tåkelagte verden Har du ikke besøkt bloggen hennes er det verdt å gjøre det nå:)

Tusen tusen takk cecilie:)

nå blir min utfordring å gi denne awarden videre til fem nye blogger- noe som ikke er en lett oppgave.

Reglene er:
1. Du skal takke og linke til bloggen du fikk awarden fra
2. Du skal gi utmerkelsen videre til fem andre bloggere, som helst har under 100 følgere og gjøre        dem oppmerksomme på det.
3. Du skal kopiere post-it lappen og legge den på bloggen.

Mitt valg har falt på
1.  Lavendelheimen
2.  puslespillbrikker
3  .Siljes blogg (selv om du har over 100 følgere så ble du med på listen min)
4.  Lykkelig som liten
5.  Siljes små og store tanker med 98 følgere, så det var bare såvidt:)

Disse bloggene er alle sammen verdt å lese, både fordi de er tankevekkende, underholdende og gjenkjennende fra hverdagen. Disse er med å gi meg inspirasjon i hverdagen her jeg sitter med kaffen min og suser meg gjennom bloggene for å finne noe nytt å lese.. så tusen takk for kjempefine blogger!

Hva gjør et menneske vakkert?

http://www.fandensoldemor.com/?p=38235

Hva er det som gjør et menneske til noe man syns er vakkert?

Noen mennesker kan vi undre oss over, helt til vi blir kjent med dem, ..deretter elsker vi dem.. da kommer den personlige styrken frem og til slutt er de en klump av sjarmerende personlighet blandet med fasinasjon over et annet menneske... det er denne undringen som har lært meg å tenke : "han/hun er sikkert snill"... noe jeg har sakt ofte og som jeg mener... at under et hvert ytre ligger det ofte en snill personlighet..de fleste har noe vakkert ved seg, og det er ofte dette som gjør et menneske så spennende.

Det er pussig hvordan dette skal styre oss, hvorfor skal vi ha disse fordommene der vi ser på utsiden og danner oss et førsteinntrykk, der hvor vi hører en person i ti minutter og drar konklusjoner, der hvor et menneske får det til å krype i deg etter en halvtime eller en som innbyr deg til forelskelse etter en time.. hvorfor kan vi ikke bli litt mer åpne og se forbi det som ligger utenpå?
Som gamle mennesker for eksempel.. hvor mange fine sjeler ligger det ikke under et rynket ytre?

Jeg syns det er spennende å se på personligheter, dette er noe jeg har tilegnet meg opp gjennom årene, å se forbi det som er, ..åja jeg kan ha mine tvil.. men etterhvert så finner jeg kanskje alikevel noe der som er verdt å elske.

Da er det noe annet med den ytre fasinasjonen som blir til vemmelse fordi tankene fra innsiden kommer ut. Da det viser seg at den du trodde var den søteste, det aller nydeligste menneske blir til noen du absolutt ikke beundrer i det hele tatt. Da innsiden farger utsiden og forvandler den enkelte til å bli til noen du ikke liker lenger. Det gjør meg trist. Så lærer jeg litt av det også, at man kan finne råttenhet på innsiden selv om det ytre glinser.

MUS i natten

I natt klokken fire våknet jeg av et slags ruskeleven på kjøkkenet, hmmmm tenkte jeg...er det barn eller dyr? Jeg lister meg opp.. i gangen blir jeg stående litt forundret, stiv og overrasket. For der på gulvet foran meg sitter det en liten mus!!!!! og den som har laget leven er jo pus som gjør sin plikt.. gudskjelov...men saken er at han bare leker med den og ikke dreper den.. jeg måtte finne en løsning, for å ha mus inne er overhodet ikke aktuelt. Der går grensen for hjerterom altså... så jeg lister meg inn igjen på soverommet for å vekke mannen men ikke minstemann som sover sine søte drømmer.. "pssst, det er mus her"... han er ikke veldig glad for å bli vekket den mannen der..men opp kom han og fikk slått ihjel musa gjorde han... akkurat da var jeg så glad for at jeg har en mann som er MANN og ingen pusling.. så kunne vi legge oss igjen. Er det ikke barn så er det MUS!! Tror mannen syns han lever i et spennende hus...øhhhh...