17. mai og pinsehelg

Dagen i går var veldig koselig! vi gikk i barnetog, spiste is, pølse og kake, det var pyntet ungdom og småbarn og voksne..... bildene jeg har fanget ser i det minste bra ut, jeg tror stemningen var sånn noenlunde, bortsett fra at jeg kokte rimelig bra på morgenen før alle sto ferdig i bunad og dress, og vi hadde kommet oss "borti gata", ...svett kjerring i bunad er slett ikke kos, så jeg klarte å ta meg sammen i tide og resten av dagen ble bra!  Kvelden endte med to av ungdommene på Raufoss for å se på fyrverkeri og jeg kastet meg i seng omtreng kl ett i natt,... kl 050.10 i dag tidlig sto minsten i døra og da var det morgen!!!! huff....jeg var ikke helt klar for den, men jeg måtte opp, siden vi i dag skal i konfirmasjon og jeg har endel jeg skal ordne før huset våkner... til natta bærer det på jobb igjen og resten av pinsen går så det griner tenker jeg... Ha fortsatt fin pinsehelg!!!

sååå blid er jeg 17 mai dagen,... helt stiv til kvelds

GRATULERER MED DAGEN!

Jeg gleder meg... ikke til å tre på meg stakken som jeg sikkert knapt skal få puste i etter at vinterflesket har satt seg skikkelig på, men det er eneste grunnen til at jeg gruer meg for dagen også, ellers elsker jeg 17.mai. Alle festkledde mennesker, små barn med flagg, glade mennesker og en koselig dag. Nesten så jeg er på terskelen til å grine litt.. Jeg er blitt mer og mer lettrørt med årene så jeg lurer på hvordan det skal ende opp i min alderdom. Da står jeg vel bare å griner meg gjennom hele toget.
Vi skal gå i barnehagetog igjen i år..,lenge siden sist. I mellom har vi gått i skoletoget i maaange år, så dette skal bli koselig. Alle bunader og dresser henger klare, flaggene er strøket, trompetene er kjøpt inn, skoene er pusset og bilen er vasket. Jeg har kjøpt inn pølser og bakt kake så alt ligger tilrette for en kjempekoselig dag. HA en flott feiring alle sammen:)

Vårrenovering!!!

Hvilken tanker gir forresten denne sofaen deg??? Kan den minne litt om sofaen fra Friends?

Jeg har virkelig fått røsket skikkelig opp siste uka, vi har gått fra vinter til vår og fra vår til nesten sommer på en uke og dermed skift av type klær og sko.. Det har flommet over på vaskerommet siste tiden, med dresser som er altfor varme nå, gummibukser som er blitt skrikende nødvendig på kort tid, dresser som kommer til å bli passe til minsten neste år, og som må lagres...et sted...  skisko som er for små, men som kommer til å passe en annen etterhvert, sommerklær som er arvet og som står der i vent på å komme inn i et eller annet klesskap, varmedresser fra en ungdom..ikke mindre enn fem varmedresser tror jeg at jeg tellet som alle luktet olje og eksos... arbeidsklær til mannen i huset som strengt tatt ikke trenger den overtilgrisete gamle malebuksa som nå har ligget i skapet på vaskerommet i to år uten å bli lagt merke til engang.

Nei her trengs det et skikkelig røsk... så når alle har reist til skoler og barnehager i dag er jeg innstilt på å gjøre et stykke arbeid...

Boden vår skal bygges om til soverom og må derfor tømmes, noe som resulterer at jeg må kvitte meg med alle de gamle barneklærne jeg har gjemt i åresvis...emosjonellt arbeid,... . alle kjolene, blondene og andre søte jenteklær... jeg har fortsatt lyst på ei lita jente... sukk:), men nå har jeg fått kjørt fire fullstappede søplesekker til ting og tøy..en god gjerning, men jeg reiste derfra med tårer i øynene...og er fullstendig innstilt på at jeg en dag kommer til å møte en eller annen norgesvenn på kjøpesenteret, med en baby iført en av de spesielle barnekjolene jeg hadde til min datter...

Nå trengs nye shorts, t-skjorter, vindjakker, joggesko, sandaler, gummistøvler mm... dette er en mammajobb!! jeg har aldri truffet en mann i dette ærende..  selv om det hadde vært skikkelig gøy å sendt mannen avgårde med innkjøpslista... for det første hadde han kommet til å brukt tusenvis av kroner som er helt unødvendig, og for det andre så hadde han kommet til å brukt flere dager.

For ikke å snakke om at vi må bruke påfølgende dager nå på å sjekke bunadene våre, om de i det hele tatt passer? vi må finne frem sko,...jeg skal vedde på at èn eller annen må ha nye.. flaggene skal strykes og bunadskjortene må skylles og strykes. 14 åringen er nødt til å prøve dressen fra brylluppet i desember og evnt ha ny skjorte, og vi må på innkjøp av nye hold -in strømpebukser..

Regner med det er flere som styrer i samme baner om dagen;)

Ha en flott uke!

Fire munner kring ei lykke,
fire barn i lekehytte:)

Enden på visa i går ble at karoline og jeg dro for å kjøpe ny seng til henne. Fikk den med oss hjem og nå står den montert på rommet. Kjempefin!! Hva finner du ikke på Finn.no...
Vi mangler madrasser da, men pytt pytt...det finner vi vel et sted..

Det er regnværsdag i dag, helligdagsfri, fullt huset med barn, klesvask, våte hageputer og to katter kom nettopp dryppende inn verandadøra. Jeg har allerede hengt opp èn vask i dag, fått spredd hageputene til tørk, satt på en ny vask, barna ser på barnetv enn så lenge, og resten av huset sover. Jeg har influensa og sitter helt nedsyltet i vond hals, hoste og tett nese. Jeg har kaffe og smugspiser av en sjokoladeplate jeg har gjemt i skapet...her overlever ikke sjokoladen døgnet om jeg legger den tilgjengelig. Jeg tror mannen i huset var ute å hentet en av tenåringene i natt, jeg var i koma... Han satt å ventet fortsatt da jeg gikk å la meg i går kveld. Så ble det sen kveld på han og tidlig morgen på meg. Kvart på seks var minstetroppen her klar for å stå opp...  Det er på sånne morgener at jeg sitter her for meg selv, barna er helt lost i barnetv og jeg lar dem være det... jeg sitter å ser på finn, jeg kikker på gårder rundt omkring i norges land, jeg har lyst til å kjøpe meg en gård...eller vertfall et stort gårdshus... jeg har lyst på rom på rom, et rom til å spre hageputene i uten at barna kommer til å bruke dem som trampoliner om kort tid, fortsatt våte og lett tilgjengelig da jeg må tørke dem der det er plass, jeg ønsker meg et helt rom til klesvask hvor det bare kan få stå i fred til det tørker.. jeg ønsker meg stockholmtepper på gulvene fra ikea

Jeg ønsker meg store hvite rom med industristoler rundt langbordet,... langbordet som enhver tid skal stå tilgjengelig med mat på ene kanten og lese/jobbplass på den andre kanten, med plass til en liten tegnende gutt på midten eller noen som bare vil skravle litt.

Jeg ønsker meg lekerom til barna, et stort lekerom med telt og spennende huler, hvor de kan boltre seg på regnværsdager, ha besøk og utfolde seg med alt de har lyst til å gjøre.
Egentlig ønsker jeg meg sol... så vi bare kan gå ut å leke på det aller største, mest spennende rommet i hele verden, plukke maur, kjøre traktor og sitte på verandaen å skravle med en kaffekopp..
Ikke i dag... i dag regner det, blir ikke samme kosen ute da.. så hva skal vi finne på?
Jeg skal sitte her å drømme meg bort på finn til barna har kommet ut av barnetv-transen og deretter skal jeg ??????
Ha en flott dag!

Stolt av landet vårt, men vi vil ikke svette!

Hva slags norm har vi havnet i? Da jeg kjørte en tur på 1.mai for å kjøpe is med barna satt de minste bak i bilen og tellet flagg.. "her er det flagg, her er det flagg..nei, her var det ingen flagg!" Det var flere "ingen flagg" enn "flagg", hvorfor har ikke alle flagg? hvorfor har vi 17maiflagg? spør den ene... tja tenker jeg, hvor flinke er vi til å hedre landet vårt og virkelig være takknemlige for at vi bor i Norge og har de offisielle høytidsdagene og flaggdagene vi har? Selv om det nå ser ut til at vi er inne i en positiv sving med å finne frem igjen de gamle lusekoftene våre, mariusgenseren og bedyre de gamle norske tradisjonelle stølene. Rakefisklaget er "in" igjen, vi er norske som aldri før på mange områder, men mange har fortsatt en negativ holdning til 17.mai..

Vi er stolte av landet vårt og naturen er jo liksom vår fane, øyensten, promotion utad i utlandet, men vi kaster gjerne ut søppel fra bilvinduet.. vi vil helst slippe å stille på søppelplukkedugnad og ler av de andre som går i grøfta med søplesekken.  Men på 17.mai står vi der å bruser med bunaden og flagget vårt og bedyrer norge for nordmenn og gud for et vakkert land vi har. Vi syns alle det er kjempekoselig at gatene er rene og at grøftekantene er fri for søppel på denne store dagen.

I en artikkel  fra NRK,om Nesseby kommune, i Finnmark står det skrevet om at ingen har meldt seg til å ville være 17mai komitee og at det kanskje ikke blir noen offisiell feiring av nasjonaldagen i år. Det er litt trist. Her er det en kamp å få folk til å stille i komitee for tilstelning, kampånden ser ut til å ha forlatt dem.

Noen vet ikke hvorfor vi feirer 17.mai engang!?
17. mai er vår nasjonaldag, vi feirer grunnloven vår, det er en offisiell flaggdag og offentlig høytidsdag med arbeidsfri i Norge. Barn og voksne har siden slutten av 1800-tallet feiret dagen mer enn det som er vanlig for mange andre lands nasjonaldagsmarkeringer, blant annet med barnetog.

Tenk at vi bor i et fritt land, et av verdens rikeste, fineste land. Tenk hvor heldige vi er. Tenk på dem som lever i undertrykkelse og ikke har det like godt og fritt som oss. Vi har nydelig natur, vidstrakte fjell og fjorder som trekker tusenvis av turister hvert år, vi markedsfører landet vårt med denne prakten. Vi skal være stolte av landet vårt! At vi feirer nasjonaldagen vår skulle bare mangle, vi skal videreføre denne tradisjonen og vise barna våre at vi er glade for denne dagen, vi skal oppmuntre dem til å gå i barnetog og rope "hurra" for dette flotte fine landet vårt. Jeg er patriot! Jeg får nesten tårer i øynene av å se det norske flagget vaie i frisk bris, det er noe av det fineste jeg ser.

Mannen i huset sier "isj, det er bare tull!! gå i bunad og skrike hurra" .. og jeg blir rent aggressiv. Dette har vi hatt mange diskusjoner på, og jeg mistenker han for å egentlig bare "fyre meg opp fordi det er så artig når jeg hetner i diskusjon" Jeg blir faktisk så aggressiv at jeg spytter! jeg formelig freser over norske verdier og tradisjoner og søppelplukking!! -og han stiller hver 17.mai med dress, flagg og gode miner.... slutte å kaste ut søppel har han også.... Kom igjen, la oss flagge med stor stil de gangene vi kan og ta vare på de norske tradisjonene..

Flere som har meninger om vårt kjære land, flagging på høytidsdager og barnetog?

Hva tror jeg på?...

Når en pasient ikke lenger spør om han blir frisk, men hva meningen med livet er.. da blir jeg i beita for svar, da blir jeg undrende og det dype eksistensielle spørsmålet åpner seg et sted inni meg... hva handler dette om? hva tror jeg? Jeg har ingen fasitsvar til min pasient, men jeg kan prøve å åpne for en dialog der vi snakker om hva han eller jeg tror vår eksistens dreier seg om. Hva syns du har vært meningsfullt i livet ditt? Hva tror du på? Hva har vært viktig for deg å tro?

Troen er tvilsom, men for meg har det vært viktig å tro på det som skjer her og nå, livet vårt, barna mine, men også at det finnes mer mellom himmel og jord enn vi kan ane, delvis kanskje dette siste fordi jeg har mistet nære og kjære som jeg så gjerne vil tro jeg treffer igjen. Hva skjer når vi dør? hva er døden? hva har vært meningen med å leve?

Her om dagen var jeg i begravelse, der en av mine venninner tok farvel med mamman sin, trist og vakkert på en gang, høytidelig og alvorlig..Vi var i kirken. I bilen hjem kommer vi fire venninnene i snakk om tro og religion... vi er litt forskjellig i tankene, et par syns dette med kirke og gudstro er fjas og tanteri, et par andre er nok mer betenkte. Men hva tror vi på da? En av jentene mente at mennesket kun søkte sammen i religion fordi det trenger fellesskap og en tilhørighet å støtte seg til, og at de ikke hadde dette i hverdagen ellers, slik jeg forsto henne. Er det sånn? At det er så mange i samfunnet vårt som lengter etter fellesskap og tilhørighet så derfor har kristendommen oppslutning? Eller er det sånn at vi har en bitteliten tro på eller håp om noe større? Noe edlere? noe stort og eksistensielt som vi har vansker for å få taket på?

I kirken er det høytidelig... vi blir litt høviske, hvorfor har vi sånn respekt? Vi blir litt andektige da vi stiger inn over dørstokken, vi er blitt opplært til at dette er en plass vi samles i nettopp fellesskap og føler en tilhørighet i spesielle situasjoner... et sted å samles om dine verdier? om det du tror på? det er en plass hvor vi gjennom årtider har formidlet tro, håp og kjærlighet. Det er mye av dette jeg møter i mine møter med eldre mennesker også, tro håp og kjærlighet. En tro på at det finnes mer, at livet har vært godt, at det er betydd noe for dem, et håp om å treffe sine kjære igjen, et håp om å komme til et sted uten smerte og frykt. En kjærlighet til alt og alle rundt dem; små barn, ungdom, livet, det som har vært og det de har opplevd, en takknemlighet for å ha fått levd og opplevd det de har. Det er i dette møtet jeg får bekreftet at det er så viktig å tro på disse tingene som livet gir deg. At det til slutt er det som er meningen med livet, gleden over det å leve, være til og oppleve, kjærligheten til dem rundt deg og håpet om at alt skal gå bra, troen på livet.

Trenger vi kirken til å formidle disse tingene? hvorfor må vi bruke akkurat kirken og religionen til å bekrefte dette for oss? Det handler nok en del om tradisjon og verdier i samfunnet, og at vi har brukt kirken til å bekrefte en del av våre store begivenhetene i livet vårt; den dagen du fikk ditt navn, tredde inn i de voksnes rekker, giftet deg med din livsledsager og den dagen vi forlater denne jorden. En felles arena hvor vi vier oss til- eller fratrer livet. Jeg tror det er viktig å samles om disse tingene, ikke fordi jeg ikke kan finne felleskap eller tilhørighet i hverdagen ellers, men fordi jeg tror at det finnes noe høyere enn oss selv som vi vender oss til i troen på håpet og kjærligheten til livet, noe bortenfor oss selv som gir oss en følelse av en eksistens som vi ikke kan ane helt hva er. Denne andektigheten vi føler når vi samles om disse tingene i livet, at det er en følelse av noe som er litt større enn oss selv selv om det er menneskeskapt og tradisjon også bundet til disse tingene. Det er vanskelige temaer, spørsmål det ikke finnes svar på, noe håndfast som vi har individuelle erfaringer til, noe å filosofere over, men jeg tror ...jeg er jo en troende, ikke akkurat på at gud er en kar med skjegg og langt hår som kommer å henter meg når tiden er inne, men at det finnes mer mellom himmel og jord enn vi kan ane...og i dette jeg ikke aner hva er, er det naturlig for meg å bruke den norske kirke, troen på mennesket, på håpet og på kjærligheten som en mer håndfast bekreftelse på at jeg tenker og tror på noe som er viktig for meg.

Hva tror du på? kaller du deg selv kristen?