Brukt til barn

Jeg elsker å gå på bruktmarkeder, Fretex og andre plasser hvor jeg kan finne brukte klær og møbler. Jeg elsker å arve klær, det er for meg et skattekammer å grave i poser med brukte barneklær. Jeg elsker å finne gamle møbler jeg kan male om eller trekke om for å bruke hjemme. Hos oss er det lite nytt, enten har jeg arvet det vi har av møbler ellers har jeg kjøpt brukt.

Jeg har nettopp vært i garasjen og der fant jeg et kjempesøtt dynetrekk som mannen i huset har fått av sin mor, som han skulle la hundene sove på...det ble med inn og er i dette øyeblikket i vaskemaskina! MITT!!!
Han får få noe annet i erstatning.

Jeg fant et sjeldent nydelig spisebord i går på Finn, ..problemet er å få fraktet det hjem da det er sabla langt, men jeg finner vel en løsning.. i dag er det brukt og antikkmarked i nærområdet og jeg har store planer om å komme meg dit.

Vintage til barn har vært, kanskje et litt betent område,..vi elsker gjenbruk selv, men er mer skeptisk til at barna våre skal bruke det. Nå settes fokuset endelig på at dette er ok. Jeg var for mange år tilbake i en bruktbutikk med kvalitetsklær for barn i Sandvika og den butikken glemmer jeg aldri. Verdens søteste røde lille kåpe med applikert kattepus ble med hjem til datteren min, og vi brukte den masse. I fjor var jeg på Fretex og kjøpte gamle "duffelkofter" og blant annet en strikkejakke til smågutta hjemme, de var kjempesjarmerende. Jeg har også funnet strikkegensere og andre funn der som har blitt med hjem. Det er som å gå på skattejakt!

JA til brukt !! du risikerer å finne noe sjeldent, noe ingen andre har lenger, noe bortgjemt og kult, du risikerer å bli en trendsetter og lage din egen stil... det er spennende og anbefales på det varmeste!

Jeg liker milde, sarte inntrykk, jeg er glad i duse farger og englevinger, jeg elsker hvite flater og lyseblå innslag - og så plutselig bryter nok min opprinnelige innvendige hersker over og jeg bare faller helt i staver over å finne noe så utrolig vakkert som dette skapet

http://diyordie.elleinterior.se/pigga-upp-med-gult/

 

-og jeg forstår at jeg absolutt helt sikkert er en slave av en ny interiørstil her hjemme hos meg selv, kjenner at slik tar tid, jeg har måttet komme ut av skapet for deretter å virkelig bestemme meg for hva jeg skal finne på for å få hjemmet vårt på den måten jeg ønsker det. Jeg har vært og er veldig svak for det klassiske, rene og duse interiøret men jeg ser at det er ikke forenelig med fem barn, to katter, hunder, samt meg og husbonden... jeg må bare krype til korset og optimistisk si at nå skal jeg legge bort romantikken og blondene for å satse på farger og skarpe kontraster.. og jeg kjenner langt inni meg en plass at jeg bare elsker det!

"kjærligheten er søt som sukker"

Da vi var på biltur lørdag klaget lillebror høyt og tydelig bakerst i bilen at han var tøøørst!! jeg sier at vi er fremme om en halvtime og at han må vente. Han syns jeg er en sadist som ikke har tatt med drikke i bilen og dessuten er han sulten. Det er min skyld at han ikke spiste frokost og derfor er sulten nå og jeg burde absolutt stoppe på en bensinstasjon så han får noe å putte i munnen.

Barna her kan krangle så busta fyker, men er det èn ting de er enige om er det at mine regler om sengetid og beordring om rydding av rom minner om grusomme terrorangrep,  da de var små påsto de at jeg plaget barna mine med dusjetvang og tvingte dem til å pusse tenner bare fordi jeg elsket å se barn lide!! De roper og skriker og banner meg opp og ned i mente..  Ja jeg er kanskje grusom,.. men jeg vet at det kommer en dag da de skal stå på egne ben og da er det greit om de vet hva det vil si at de må sove om natten for å kunne gå på skole om dagen, at de kan rydde litt rundt seg og at de ikke går rundt uten tenner.. det kommer til å gjøre livet lettere.. selv om det akkurat nå kan minne om terror..  meg som terrorist??  -jeg er nok altfor glad i livets goder til å kunne tenke tanken engang!!
absoluttingenterroristemne!!

Vær deg selv..

Det viktigste du kan gjøre som foreldre er å være deg selv.. slutt å prøv å være perfekt. Tillat deg å være usikker, bedrøvet, sint, hysterisk, lykkelig - vis ditt sanne jeg, sier psykolog alice miller.

Ikke vær besatt av å være en god mor, ingenting heter "perfekte foreldre" Strev heller litt med å være ærlig men kanskje ikke for ærlig heller.... "ehh..den skjorta ville ikke jeg har kjøpt!"
Jeg har heldigvis barn som sier ifra, gir meg tilbakemelding og som ikke er redde for å la meg få høre det om de føler seg expandert " mamma!! det er ikke du som skal ha den og forresten, du sier ikke sånn, tenk om jeg ble lei meg? !!" Vi har mange diskusjoner og noen ganger føler jeg at jeg er for ærlig. Eller de for så vidt.
Hvor går grensa for ærlighet? når du ser en lus i håret, later som ingenting og litt lettere hysterisk prøver du å overtale femåringen til å prøve en helt ny hårvoks?
Eller når minstemann har streptokokker og må få i seg penicillin, du har blandet den i yoghurten og barnet bare MÅ ta den, og du påstår at dette er den eneste maten som finnes i huset?? når femåringen sitter febervarm i sofaen og i tillegg med håret fullt av "ny hårvoks" og du påstår at fotballtreningen er avlyst i dag...

Ja ærlighet er greit men inntil en viss grense kanskje?