Møkkabiler og styrestag, hjulbolter eller hva..... det er nå med den bilen!! (rister skikkelig i styret/hjulene, drar til venstre og klakker når jeg slipper gassen) Jeg er syk etter sjokolade, har lyst på alt og ingenting og av alle ting har bil som ikke fungerer:( må bare få det ut!!

Ellers sitter jeg her og egentlig skulle vi reist på hytta for et par dager, i går,.... kanskje vi reiser i dag, men det spørs om vi faktisk må skrinlegge de planene om det er noe skikkelig galt med den bilen.





store barn som også har store planer tror jeg....

 

Femåringen hylte i går fordi vi ikke kunne dra og har allerede hylt i dag også fordi jeg må være ærlig og si at jeg vet ikke om vi får dratt i dag heller. Minstemann babler om blåbær under snøen, mannen mener jeg kan reise på verkstedet selv med den bilen (egentlig fordi han hater å kjøre min bil). De store barna surmuler fordi de ikke får være alene hjemme (mistenker dem for å tenke party eller i det minste ett eller annet som jeg ikke liker at de driver med, så kanskje det er like greit at vi er hjemme) Store barn er ikke bare bare det heller, de har så mange planer men tenker få konsekvenser, så de trengs og passes på de også. Hjemme-alene fest kommer overhode ikke på tale!
Da er det kanskje enklere med de små alikevel, som roter men som er veldig veldig ærlig på hva de har tenkt å gjøre: "Nå klatrer jeg oppå her, jeg skal nemlig finne DS`n min selv om jeg ikke får lov!!"
Vet ikke helt om han faktisk tror at ærlighet varer lengst eller hvem som tror mest på det ordtaket her i huset i vinterferien...

og mens han venter så plastrer han...

"jeg vil ha tilbake Trond" sier han gråtkvalt, står på stolen og kikker ut i mørket. Snur seg mot meg og viser meg det tristeste lille fjeset. Hva gjør jeg med sånt? jeg kan ikke gi han det han lengter mest etter akkurat her og nå. Jeg trøster og sier han kommer om et par dager, det er veldig lenge for en fireåring.

Minstemann og bikkja i huset har kjærlighetssorg, etter den aller beste de vet om. Den store trygge mannen vår og den yngste bikkja er på jakt, langt borte, fra fredag til mandag. Jeg forstår at det er greit å være hos meg men det er ikke det samme. Minstemann og den resterende bikkja har ult og sutret siden fredag, men i dag, i dag er den store dagen og jeg håper for guds skyld at han kommer før sengetid.

"jeg savner han også snart" sier femåringen, han er nok mere "mammagutt" og lider ikke på samme måte men han merker nok det er noe spesielt han også. I mens maler jeg skap....

Om å være mange mennesker rundt et bord

Ved det lille bordet foran vinduet sitter jeg og ser utover havet. Solen går ned og overflaten ser ut til å brenne, gnistre i oransje og svart. Jeg krøller de nakne tærne mine og skriver litt til på romanen min. I bakgrunnen kan jeg høre barna som tegner ved kjøkkenbordet og mannen som nynner mens han lager mat - selvskutt rype og økologiske grønnsaker, jeg hører han åpner en flaske vin og tenner lys....

neida...det er ikke sant... jeg skulle nok ønske at jeg hadde hus ved sjøen, skrev på en roman, at barna satt rolig og tegnet og at mannen lagde de mest fortryllede retter og var av den romantiske typen...

sånn er det ikke. Her er det mer slik at jeg skuffer unna dagens post fra stekeovnen for å få satt på potetene, mens mannen hysjer på barna, de eldste maser om det snart ikke blir mat og maten er ferdigkjøpt fiskepinner fra fiskedisken på kiwi. Vi er mange mennesker på normal plass, mye styr og mange jern i ilden, men vi liker det. Det er lite som minner om harmoni når alle er hjemme og alle har sitt å fortelle eller vise frem.

Men Harmoni sier jeg.. det er mange måter å ha harmoni på. For meg er kanskje lettere kaos et synonymt ord med harmoni.. snarere enn ryddig og rolig.

Vi har til sammen seks barn og er to voksne. Fire av barna er fra femten år og oppover, den eldste bor ikke hjemme, så for så vidt har vi tre tenåringer og to små, de to minste er under seks og står for det meste av det vi kaller rot og bråk. 

 

Mange mennesker skaper både liv og røre og de store krever nok mer tilrettelegging og det at de blir sett og hørt enn at de praktisk trenger hjelp til alt. De små krever mye oppfølging og  jeg må nok prioritere bort noe for å skape noe annet. Jeg kjenner innimellom på at jeg har lyst til å gjøre andre ting, som f eks skrive bok, og at det er noe jeg savner eller skulle gjort mer av, men jeg kjeder meg aldri. Det er det jeg er mest glad for av alt. Her er aldri et rolig minutt men heller aldri kjedelig.

Akkurat nå sitter det to små karer i badekaret og spruter såpe og vann ALLOVER, tar ut siste energi for i kveld, vi skal spise wrap med avokado, kylling og salat til kvelds ..nam.. og deretter er det sengetid med lesing og så skal jeg rydde opp det aller værste fra i dag og strikke litt og se på tv.

Grunnen til at jeg skriver litt om det å være mange er at jeg har alltid hørt mange fordommer mot storfamilien. Dette med om hvert barn får nok oppmerksomhet, det er synd på barna som vokser opp med mange søsken er det noen som sier. Jeg er uenig. Jeg opplever at alle barna har alt det materielle de trenger, både av klær og leker, de har opplevelser og de får oppmerksomhet om hverandre siden vi er mange, de store kan gi litt til de små og vi voksne har gitt dem det de trenger ettersom de har vokst. Jeg ser at barna lærer mye av å være med å ta vare på hverandre, ta hensyn, være tilstede, alltid ha noen de kan snakke med.

En annen fordom er at storfamilier har det rotete, skittent og at alt er kaos. Dette stemmer ikke. Hos oss kan det nok innimellom være både skittent og rotete, men ikke mer enn i et annet hus, jeg liker at det råder litt kaos, heller kaos enn kontrollfrik, men det er ikke sånn at det blir helseskadelig. Det er ikke sånn at storfamilien kan identifiseres med at det ligger søppel rundt veggene og at hagemøblene står ødelagte utover hele hagen, det er ikke en flom av klær på gulvene, leker strødd eller mat slagget nedover skapdørene. Det er jo heller ikke skinnende stuebord uten fingermerker eller det nyeste innenfor design altså.

Noen vil også påstå at medlemmene av en storfamilie er arbeidssky og lite smarte, men jeg har både høyskoleutdanning, videreutdanning og mange kurs bak meg. Jeg har mange års arbeidserfaring som sykepleier og har også jobbet innenfor barnevernet. Jeg er medlem av en frivillig organisasjon og jobber kontinuerlig for å skape gode holdninger rundt meg. Jeg står opp seks hver eneste dag og legger meg aldri før 23.00 og imellom der skjer det masse!
-og sist men ikke minst vi er ingen religiøs sekt! Noen vil også kunne hevde at vi må være en del av et eller annet spesielt trossamfunn. Nei kort og godt har vi bare rom for mange, og hadde det vært opp til bare meg så hadde vi kanskje vært fler. Storfamilien i dag har kommet tilbake for å bli, med mine, dine og våre barn er dette en del av hverdagen.

Ullgenser og olabukse - sporty?

 

 Husbonden er faktisk veldig sporty!  bildet er så lite at det knapt kan ses med det blogge øyet. Veldig klar over det!! det er fullstendig meningen.

 

Hva er å være sporty?....ofte forbinder jeg det med å være topp trent og ha DEN outfit`n, x-tights som øker blodsirkulasjonen til over høvdingen, Bjørn Dæhlie-dress, nyglidet ski av beste sort, ha det aller beste av det aller beste utstyret på både store og små. Da passer det vel dårlig med ullgenser og jaktbukse, olabukse og snyt-tørkle, reimadress og diger topplue, gammeldagse skisko som musa har tatt en bit av forrige vinter og ski med tre lag smurning på.  Der har du meg!  Men jeg er jo ute da, jeg går på ski, jeg liker å gå tur, hater alt som har med konkurranse å gjøre, svetter kun ved tanken, -men å holde på i eget tempo er ok. Vi er ofte ute på tur, pakker matpakker og sekk, lager bål og griller, drikker kaffe og varm saft, vi fisker og jakter, går på skitur, aker på kjelke, i går holdt jeg og minstemann på i timer ute i lavende snøvær med hver vår snømåke og lagde akebakke som skal prøves ut i dag. Jeg syns da jammen vi er sporty også jeg, selv om utstyret ikke gløder og klærne er det vi finner i skapet der og da.
Min visjon er at man trenger ikke det beste utstyret eller de største ambisjonene for å være sporty.
Kom deg ut!

..og jula varer helt til påske!!!
Minstemann står øverst på spinningsykkelen i stua og synger "danser, danser rundt i ring, ring, ring." Med puta på ryggen som sekk, og innimellom med mørk stemme: "god jul alle sammen, vil du ha julepakker?" Vi får utdelt leker og puter som julegaver og føler oss helt spesielle.
Vi blir ikke ferdig med jula i år...



snakk om å vente på nissen, sjekk høna på 17 som rager aller høyest!