sexistensialismen

 
 Vi slipper ikke unna kravet om å være seksuelt drevne.. jeg lurer på til tider om vi bruker sex som en fane for frihet, lek og imagebygging.. den som eksprimenterer mest er de virkelige frie menneskene?



Jeg er glad jeg er blitt eldre og nok trygg på meg selv til å sette de grensene jeg syns passer for meg.
I dag føler jeg at det å ha seksuell erfaring er blitt like viktig som å være tynn og pen. Du skal ha eksprimentert med alt fra porno til leketøy, og har du ikke gjort det må du jammen se til å få gjort det.. jeg er bekymret for ungdommene våre og deres syn på sex. Hvis en jente avviser en gutt, er hun prippen og kjedelig, hvis hun gir etter, er hun hore. I en alder av 16 år følger du gjerne majoriteten, og hvis du ikke gjør det får du fort høre det.

Det stilles store krav til kvinnene i vårt samfunn. I dag skal du i tillegg til å være velutdannet ha god jobb, fin kropp og være en god elskerinne.

 

Det er veldig fint at vi er kommet dit i dag at vi ikke trenger å være blyge og kan gi uttrykk for det vi ønsker og jeg personlig syns det er flott at vi kan bringe mer humor og lek inn i våre erotiske forhold, men jeg håper samtidig ikke vi legger for stort press på ungdommene våre om at de skal være like eksperimentelle, eller at de skal gjøre noe de ikke har lyst til bare fordi dette er som en farsott og trend. At ungdommen skal få lov til å utforske sine grenser og det som hører til i SITT tempo, og at kravene om å "ha prøvd alt" dabber litt av. Jeg håper vi kan gjøre ungdommene våre stolte av å være litt pripne, at noe av den gamle holdningen vi ser i engelske klassikere heller kommer litt tilbake, den spennende kjærligheten, flørten, det litt beskjedne... i stedet for å flashe ALT og prøve det meste, og gjerne da i tillegg på TV.

Paradis hotel- hva gjør det med barna våre? hvilken holdninger gir det dem? At å ha trekant, gjerne for fulle kameraer og gjerne mens èn pisker deg til blods er helt ok eller nesten noe du bare bør ha på din personlige cv?

Jeg er fra Bygda som snur ryggen til!

Jeg er biring og som regel er jeg veldig stolt av det... ikke i dag.. vi blir fremstilt som en eller annen stammeliknende folkegruppe, avsides og uten folkeskikk;  http://www.gd.no/nyheter/article7369304.ece
Familien har flyttet til bygda for halvannet år siden. men ikke fått den velkomstresponsen de håpet på, de mener folket heller har snudd ryggen til når de har prøvd å ta initiativ. På 17. mai var de ute i bygda og prøvde å snakke med folk, men de fleste bare gikk videre, datteren deres hadde også sakt "gratulerer med dagen til mange" men ikke blitt svart av alle.
Jeg kjenner ikke igjen bygda mi. Jeg er ikke en av disse som har snudd ryggen til. Jeg er heller ikke en av de som har tatt imot denne familien. Jeg har rett og slett ikke sett dem tror jeg...

Dette med å komme ny og bli tatt inn i ei lita bygd er kanskje ikke lett. Denne familien har helt sikkert gjort masse for å passe inn kan jeg lese imellom linjene da de både har meldt seg inn i speider og bygdekvinnelag. De sier at de har blitt tatt vel imot av enkelte, både på skolen, av naboer, på jobben og andre. Det vil si at de har blitt vel tatt imot av noen!

Erfaringsmessig har jeg opplevd at de som kommer flyttende er spennende mennesker, folk går som regel bort å snakker med dem, er nysgjerrig og vil gjerne bli kjent. Oppførselen som blir beskrevet her kjenner jeg ikke igjen. Jeg har også lyst til å forsvare denne dagen litt også, siden det var 17.mai, alle er litt travelt opptatt med å finne igjen sine egne, holde styr på barna, komme seg til der hvor toget starter, du skal rekke innom bestemor og så skolearrangementet. Det er ikke dagen for å bli kjent med nye mennesker. Jeg mener selvfølgelig at man skal hilse på og kan slå av noen ord, men det er ikke dagen for å bli stående i en lang samtale.



Til tider har vi masse besøk. Det kommer noen innom, noen avtalte og andre ikke, barna har venner på besøk, noen skal hente en bil som står igjen, noen skal veilede noe snekkerarbeid, noen er rett og slett på besøk og andre skal hente et barn.
Det skaper liv og røre, mange kaffekopper, en benk full av oppvask, masse mat på ovnen.

Selvfølgelig er det sånn fordi vi har opparbeidet oss omgangskrets over flere år. Vi har familie her, vi har venner fra skolen, omgangsvenner fra ungdomsstiden, men også nyinnflyttede. Vi har blitt kjent med de nyinnflyttede gjennom felles venner eller gjennom skolesammenheng, vært foreldre i samme klassetrinn, vært i samme 17. mai komitee osv..det tar tid å bli kjent og integrert i lokalsamfunnet. Jeg tror ikke Biri er noen verre plass enn noen annen, jeg tror du må være litt tålmodig, bli kjent med noen og deretter flere gjennom hverdagene som går. Du blir ikke kjent med hele bygda i et jafs, ikke kan du forvente at i et bygd med mange nye innflyttere skal alle kunne vite at akkurat du er ny her eller har bodd her i tre år, de fleste markerer seg litt etter litt..

Jeg undrer meg litt over at de har følt seg usynlige, ikke blitt tatt vel imot på den forrige plassen de bodde også, at de går ut i pressen med dette, hva vil de? at hele bygda skal troppe opp på døra? Hvis de har blitt godt tatt imot av enkelte og fått en omgangskrets så vil den normalt utvide seg i løpet av en periode, ellers lurer jeg også på om det er innstillingen til vedkommende det er noe galt med. Jeg vet heller ikke om sambygdingene vil komme stormende nå etter å ha fått dette stemplet?

Jeg feiret også 17.mai i Biri i år og jeg møtte også mange for meg ukjente mennesker. Jeg hadde mer enn nok med å holde styr på mine egne og rakk nok ikke å involvere meg i noens samtaler. Jeg beklager om jeg var en av de som snudde ryggen til. Det var ikke med overlegg. Jeg er helt sikker på at om jeg hadde truffet en av dere i en annen sosial setting så hadde jeg nok tatt meg tid til å være nysgjerrig og bli kjent. Jeg tror egentlig ikke vi biringer er noe annerledes enn folk flest!!
Hva tenker du?

Vi pusser opp -del 2

Sakte, men sikkert tar 2 etg form.. Vi er godt i gang, gjør alt arbeidet selv (eller den flinke mannen gjør det for å si det sånn!! jeg passer barn!) Det er et rot uten like, sagflis og isolasjon på alle trappetrinn, spiker, rot og plank, sager ute, sager inne...vi lever i et herlig kaos om dagen. Til og med på soverommet vårt i etasjen under fant jeg isolasjon her om dagen, sikkert haiket med en sokk fra 2.etg og ned. Jeg gleder meg til det står ferdig:)

 Hvert sitt gutterom tar form...

 

Høna sitt rom blir til... flytter inn, men fortsatt et salig kaos...

Her er utgangspunktet; http://trompeteneogmammatanker.blogspot.no/2014/03/vi-pusser-opp-og-surere-mennesker-skal.html

Generasjonbilde og feiring

 I går tok vi bilde av fire generasjoner, mormor, mamma, meg og høna...fire kvinner på rad.

Vi har bunader alle sammen, jeg fra venstre har Landingsdrakta (laget etter Hulda Garborg bunaden, broderiet stammer opprinnelig fra Hadeland), mormor har opplandsdrakta, mamma har grafferdrakta og høna har Lundebydrakta. Ellers har vi også Rondastakken i familien også som kan brukes av de yngste og så har vi en voksendrakt som vi benytter, den som trenger den. Alle disse bunadene er mye brukt i Oppland.

Dagen i går startet med strålende sol og etter å ha besøkt farmor på morgenen før barnetoget var vi innom mormor, der for øvrig hele familien samles på pølser, etter toget. Deretter så vi på russetog, besøkte svigers på middag og marengskake med bær, spiste masse is på ettermiddagen og til slutt var det kjøring og henting på timeplanen da de største skulle ut med venner. Småbarna sovnet, fullstappet av is og gode minner.

En koselig dag knyttet mange gode følelser til!

HVORDAN VAR DIN DAG? HVA SLAGS BUNAD HAR DU?

Å måtte venne seg til når man lever med gutter/menn

Jeg lurer på om jeg skal ta meg en dusj... men hvor er mannen tro?...hmmm der ja, på tur bortover jordet med begge hundene...han har bare gått ut på tur han. Da må jeg evnt ta med meg begge smågutta på badet og dusje på to sekunder ellers må jeg bare vente... evnt kan jeg spørre om høna kan passe barna mens jeg dusjer, spørs når tid på døgnet vi er...men menn tenker ikke, de bare gjør!!! Jeg tror faktisk ikke de tenker over sånt engang.. de bare suser og tenker at nå er det fint å gå tur, tar med bikkjene og går,... de tenker ikke på å spørre om det passer. Kjerringa er inne med unga, da gjør jeg som jeg vil!

At toalettet til stadighet er sånn passe gult må man venne seg til, små gutter som er i nybegynnerfasen av toalettbruk skvetter her og der.. jeg må vaske toalettet hver dag!!

Menn som barberer seg,  pusser tenner ...eller klipper negler, jeg klarer ikke å dressere disse godt nok. Det ligger til stadighet noe igjen et sted, en negl, skjegg rundt hele vasken (eller ved siden av vasken for det som ligger oppi har de klart å skyllet bort faktisk) ellers er det tannkrem på hele speilen... prikker!!

 

En tallerken her, en kaffekopp der, en sokk i sofaen, en ullgenser hengende på en stol, joggesko ved verandadøra, en t-skjorte på verandamøblene, en ølboks på trappa, en hammer på badet,
med andre ord, ting overalt som egentlig ikke har noe som helst der å gjøre.

Hva slags spor setter dine menn i huset?

17.mai tanker

HURRA FOR 17.MAI

Det er på tide å sjekke bunader, dressbukser, strømpebuksebeholdning, stryke flagg, kjøpe inn trompeter, krem og bær, gnagsårplaster, se om man finner paraplyer til hele bølingen sånn i tilfelle og vaske opp igjen skjorter osv... masse forberedelser for èn dag... men vi gleder oss!

Vi gleder oss, eller JEG gleder meg...og jeg prøver å smitte denne gleden over på alle i huset. Jeg er opptatt av å gå med flagget høyt hevet, smile og være glad på denne dagen, rope "Hurra!!", gå i tog og ønske alle "gratulerer med dagen".. jeg syns rett og slett det er en viktig dag. Vi skal feire at vi bor i Norge, har en nasjonaldag, har ytringsfrihet, demokrati og mulighet til å bestemme mye selv.
Smågutta gleder seg villt, til å blåse i trompet og gå i tog. De skal spise hundre is og kose seg.
Ungdommene gleder seg mest til natten før, mens femtenåringen er likeglad med hele greia sier han... jeg tror ikke det...jeg tror innerst inne at han gleder seg bittelitt. Han har vært en entusiast tidligere og jeg tror at innerst inne i de tykke lagene med hårvoks bor det en hurra-gutt.
Som tidligere speidergutt er han en tog-gutt.. og jeg håper og tror innerst inne at han i ørlitt begeistring kaster seg inn i ungdomsskoletoget i år eller med barnehagetoget til småtrompetene.

femtenåringen som trettenåring og speidergutt

Jeg skal vertfall rope høyt "hurra" og feire dagen... det eneste jeg er spent på er om bunaden er blitt altfor liten eller om det smetter på i år også.

ER DU EN 17.MAI ENTUSIAST? Hvordan skal du feire dagen?

Les også dette innlegget om du har lyst til å lese mine tanker rundt det å være stolt over landet vårt.

Vi kan ikke vaksinere barna våre mot rusmisbruk, men vi kan gjøre andre ting.

Jeg har til tider lyst til å låse døra på rommet til ungdommene og kaste nøkkelen, men jeg tror ikke vi får et bra forhold av den grunn.

Vi må vise hvem vi er som foreldre, hva vi står for og være klar på grensene. Jeg er ofte i dialog med meg selv, hva bør jeg gjøre nå? hvilken konsekvenser vil dette få? trengte jeg egentlig å si nei til det der? Vi blir prøvd som foreldre hele veien, men kanskje aller vanskeligst blir svarene og avgjørelsene når barna våre kommer i tenårene. Da blir svaret så endelig, du kan ikke nøle ett sekund, du kan ikke dra på svaret ditt eller vise utydelighet....da ser de sitt snitt til å bruke tvilen din for alt den er verdt og argumenterer bedre enn Stoltenberg!

Ett av spørsmålene som dukker opp når ungdommen din kommer i den alderen at de starter med å feste er om du skal la dem få med seg alkohol hjemmefra. Ungdommen lærer ikke gode alkoholvaner om de får med seg drikkevarer hjemmefra! Hos oss får ikke ungdommene alkohol hjemme for å ta med på fest. Vi holder hardnakket på at de har ikke lov til å nyte alkohol før de blir 18. Det er en regel uten unntak!
De prøver seg til stadighet, har hundre unnskyldninger.. de andre får hjemmefra, hadde jeg bare hatt en cider å ta med meg, jeg er jo snart 18....hjelper ikke! Det er ikke lov! Vi vet jo at de både har smakt og prøvd seg på mange måter, men det er faktisk ikke lov!

Enkelte hevder at da vet de vertfall hva ungdommen sin drikker om de sender med hjemmefra. Forskning viser at da drikker ungdommen det de har med seg og deretter enda mer.
Jeg tenker at da ungdommene har fått i seg det de har fått hjemmefra er sperregrensen på hva de får i seg ute etterpå, enda mindre. En ungdom som skal skaffe seg noe å drikke på i forkant vil være mer kritisk til hva hun/han får tak i, enn en halvbrisen ungdom som har drukket opp de ølene de fikk hjemme.

 

Mange foreldre argumenterer med at det finnes så mye dårlig hjemmebrent der ute.. ja det gjør det sikkert men da må du forklare ungdommene dine hvor farlig det kan være og hvorfor de skal holde seg unna akkurat sånne varer. Det gjelder også rus, det finnes mange farlige rusmidler, men du må fortelle ungdommen din hvordan det vil påvirke deg, avhengighetsfaren og hvorfor de ikke skal bruke rusmidler. Ungdommene selv sier at de vet for lite om konsekvensen av å ta rus, mange vil gjerne høre mer om hva som skjer med kroppen, dømmekraften, avhengigheten.  Mange vet f eks ikke at hvis du blir tatt av politiet og har brukt hasj, kommer du ikke til å kunne reise til USA i fremtiden...noen gang.... mange dører lukkes.

Det finnes risiko overalt og det er ikke sikkert du får gjort noe for å forhindre at ungdommen din kommer skjevt ut, men jeg tror du kan forebygge mye ved å være åpen, forståelsesfull og interessert i ungdommen din, at du har god kontakt med barna dine og at du tar deg tid til å være sammen med dem og snakke med dem, om skoledagen, om fritiden, om det som skjer i samfunnet.
En foreldre som er avvisende, lunefull og lite interessert vil være en risikofaktor til at ungdommen søker andre plasser.

Det er stor enighet blant fagfolk om at dårlig kontakt mellom barn og foreldre er èn viktig faktor til skjevutvikling hos unge mennesker. Det betyr at noe av den beste investeringen du kan gjøre som forelder er å være mye og tett sammen med barna dine og ha en åpen atmosfære rundt viktige gjøremål og temaer.

Noen regler vi praktiserer hjemme her er at barna ikke får servert alkohol hjemme før de er 18 år, at de ikke får alkohol med på fest, eller at de ikke får sove over hos venner uten at vi har snakket med foreldrene først. Vi prøver å inngå avtaler om når barna skal være hjemme, at mobiltelefonen skal være på så vi kan nå dem, når de skal hentes- og vi kjører heller fire turer enn en for lite, vi er opptatt av hvor de oppholder seg og at vi ca vet hvem de er sammen med. Vi snakker mye med barna, ikke bare moraliserende, men generelt sitter vi mye på kjøkkenet og stua sammen og bare skravler. Vi bruker mye tid på ungdommene våre og håper vi forebygger på en bra måte. Da har vi vertfall gjort alt hva vi kan for at det skal gå bra.

Hva gjør du for å forebygge og skape gode relasjoner til barna dine? Har du noen gode tips?


Andre gode tips kan du få ved å gå inn på:
http://www.settegrenser.no/

En vanlig hverdagsmorgen her hos oss!

06:00 Dagen starter med meg og minstetrompeten.
Setter på barne-tv, kaffetrakteren, konstanterer at det snør ute!!!

Vi kikker etter hogstmaskina, hvor langt har de kommet? fikk melding av høna i natt kl 01:30 om at "serr, hvem er det som hogger trer midt på natta så folk ikke får sove?"
Finner frem nistebokser, frokost, tenker at jeg må skrive handleliste og handle i dag, supplere med hva vi mangler og hva vi trenger neste uke. Kikker over i kjøleskapet, kaster noe gammelt, ut med søpla, finner ut at jeg må gå med søpla senere i dag.  Finner pc`n min, spiser brødskive med kaviar, drikker kaffe, leser nyheter og blogg.

 

06:30 Vekker 17 åringen som har muntlig prøveexamen i dag, hun begynner å skravle sånn halvveis oppi senga- hun snakker om lite penger, Lillehammer til kvelden sammen med noen venninner... Jeg hysjer og peker på rommet til de andre ungdommene... kom ned du... på veien ned snapper jeg med meg to orkideer som har sluttet å leve...

Jeg drikker mer kaffe, høna kommer ned og vi har en diskusjon om kjøring og henting, penger og utetid, utested og hvem, hva og når. Vi blir passelig enige, kompromiss mellom å ta buss frem, bli hentet i natt, at jeg kjører venninnen hjem hvis ikke har hun ikke skyss, jeg sender meg noen kroner...  høna er midt mellom to jobber, null lønn og jeg er tross alt både bløthjertet og mor... jeg vurderer det med å sitte hjemme i kveld uten venner mot å sende med et par hundrelapper og at hun kan være med vennene...jeg slipper tross alt å kjøre TIL Lillehammer..

07:00 Høna løper på bussen. Jeg tar meg enda en kaffekopp, driver ved benken, smører nister til småtrompetene, tar ut av oppvaskmaskinen, innom vaskerommet og setter på en klesvask, femåringen står opp og vi har en liten prat om hogstmaskina som har hogget klatretreet i skogen, han liker det dårlig...det forstår jeg jo..
07:30 Jeg er oppe for å vekke femtenåringen, det rekker ikke med èn tur...et par turer blir det før klokka er 07:45. Vi har en samtale om å være på arbeidslivserfaring-utplassering og at han må finne ut hvor han kan tenke seg å være.
08:00 ytterdøra slenger så vinduene rister...neida han er ikke sint, har det bare travelt. Løper på bussen som bremser og tar i gang igjen i samme slengen.

 

Jeg unner meg en kaffe til, siste koppen, skriver noen ord, rydder vekk frokost, pakker bhg sekker, skal på badet å ordne meg og småtrompetene. Mannen i huset har fått sovet til nå, samt 16 åringen- som har praksis i dag, er med å snekrer hjemme. De skal rive tak, isolasjon og boder i dag på 2 etg. Jeg skal kjøre småtrompeter i bhg og reise til farmor, et etterlengtet besøk, blir ikke så ofte som jeg har lyst til, Deretter skal jeg handle og deretter er det en hel drøss med husarbeide som skal gjøres...Det er planen..så får vi se...

Smågutta starter i bhg klokken 09.00.  Vi har for så vidt rolige morgener - noe jeg elsker... Jeg jobber til vanlig nattevaktstilling, noe som innebærer at jeg har en del fridager. Når jeg har vært på nattevakt er det mannen som får opp og kjører avgårde hordene.

Jeg leser flere innlegg hvor både mor og far skal ut døra og på jobb. Jeg tenker stakkars små!! Mor og far er nå greit nok, men de små som skal stresses i bhg, som skal være der en hel økt gjerne fra sju -halv åtte til fire på ettermiddagen. Da er det samme stress og kjør frem til leggetid...at de orker!!
Jeg må nok tross alt jobbe både helligdager og helger, men alikevel...enkelte ganger tenker jeg at jeg kunne ikke tenke meg et sånt kjør på morgenkvisten.
STRESSER DU PÅ MORGENKVISTEN?

Skogen, en lekeplass, et fristed...nå blir den borte..

 

Tett innpå oss skjer det store endringer. Hele landskapet forandrer seg. Skogen hvor vi har lett etter påskeegg, hvor vi har klatret, lekt gjemsel, bygd hytte og løpt i, blir nå borte. Massive horder av høye granbusker deiser overende. Kubikk på kubikk forsvinner... deilig og befriende, men samtidig en tanke trist. Små og store følger ivrig med på hogstmaskina
Vi har hatt utallige timer inne i denne skogen, både jeg, min bror som liten og nå barna her. Det er litt vemodig å se den falle, men samtidig så er det deilig. Hele huset blir lysere og vi kan snart se over til Hedmark.

 

 To små karer er på tur for å se om klatretreet sitt står der ennå ...og det gjør det! En siste tur i det gamle treet er vemodig og må foreviges. Her har vi virkelig hatt timer! Lar du barna få klatre? Er dere mye ute i naturen? Hos oss er det en selvfølge å bruke skogen siden den er vår nærmeste nabo. Det er like spennende hver dag å utforske, nye lyder, lukter, tegn etter dyr, steder å klatre på, spise niste på, bygge hytte på..

 En tur for å se om pinnehytta står... ..kanskje den får stå?

Vi tar med noen av pinnene tilbake til huset og lager indianertipi, pil og bue...
Vi har allerede noen tanker om det nye hogstfeltet, enn så lenge har vi lekt sirkus på trestammene, de store stubbene har vært scene "mine damer og herrer, jeg vil nå få presentere den balanserende..."
Vi tenker at når trærne er samlet sammen og når kvisten er kjørt bort så vil det bli ypperlig å bruke plassen til å sparke litt fotball og kjøre terrengsykkel på... til det blir plantet på nytt da...da må vi nok holde oss borte fra herligheten.. Men det finnes alltid en skog..og rundt her er det masse av den.
Leker dere mye ute i naturen?

Øvelseskjøring

Det er kvelden før 1. mai. Ungdom og Russebiler er ute for fullt, fire testosteronbomber samlet på rommet, jublende glade og fulle av liv, klar for å ut etter jentene. De skråler og har det gøy på vei ut døra.

Høna er litt molefonken. Hun kunne vært svartruss i år men har valgt å vente til neste år for å bli en av de røde. Hun får det ene bilde etter det andre tikkende inn på mobilen og hun angrer seg for at hun ikke ble med i år allikevel. De fleste er på russefest og de andre har ingenting å finne på.

Skal vi dra på bensinstasjonen og kjøpe Ben&Jerry? Jeg kan øvelseskjøre!

Øvelseskjøring er viktig for at ungdommen din skal komme til et nivå hvor hun kan kjøre selvstendig og bli en behagelig sjåfør. Det skal til mye trening. Vi er kommet dit at vi har våget oss på veien, fra å kjøre på stoooor parkeringsplass. Smale veier er en utfordring og jeg er rett og slett livredd til tider. Har du sett på "ut på tur med Dag Otto, hvor han sitter på med Leo Ajkic?? Hvor han henger i håndtaket og roper "BREMMMS for ......."
http://apps.microsoft.com/windows/nn-no/app/vgtv/e12db7a8-094f-497f-87f2-c0e52f98a3f6
Der har du oss!!!
Det er nok et stykke frem til å bli en behagelig sjåfør ennå kan du si, men det kommer seg for hver gang.

Mengdetrening er viktig- jo mer trening, desto tryggere sjåfør den dagen han/hun får lappen.  Undersøkelser fra England, viser at omfattende og riktig mengdetrening kan gi en reduksjon i risiko for ulykker det første året med opptil 80 prosent.

For at ditt barn skal kunne øvelseskjøre bil, så må han eller hun ha gjennomført trafikalt grunnkurs. Dette er et obligatorisk kurs hvor man får en grunnleggende forståelse av hva det innebærer å være fører av en bil.

• Den som skal øvelseskjøre må ha fylt 16 år (...eller 17 om du vil)
• Man må ha med bevis for fullført trafikalt grunnkurs og legitimasjon, eller førerkort i en annen klasse.
• Ledsageren må ha fylt 25 år (ha godt hjerte, ikke være lettskremt eller ha lett for å skrike)
• Ledsageren må ha hatt førerkort for bil sammenhengende i de siste fem årene
• Ledsagere kan ikke ta betalt  
• Bilen må være merket med en godt synlig rød L på en hvit bakgrunn
• Bilen må ha ekstra speil til bruk for ledsageren.
• Øvelseskjøring er kun tillatt i Norge

Prøv å sette deg inn i situasjonen til den som skal lære å kjøre. Hva ville du gjort hvis du skulle lære noe helt nytt? Tid og tålmodighet er viktige stikkord. Det er viktig at den som skal kjøre får lære i sitt eget tempo. Noen lærer fort, andre sakte. Sørg derfor for at du ikke stresser, bruk god tid og gi gjerne ros når det passer.

 

Her er noen utfordringer du kan møte under «kjøretimene»:

• Du har liten mulighet til å stanse bilen selv. Du må derfor oppfatte problemer så tidlig at du kan be den som øvelseskjører om å bremse ned i god tid. (ikke så lett når sjåføren tar en uventet sving for å snu bilen og bilen raser mot en grøft, sjåføren finner ikke bremsen, får litt panikk og jeg skriker!!)
• Du som ledsager, er å anse som fører av bilen
• Det er ikke sikkert at barnet ditt oppfatter det du tror at du sier (ikke sikkert??? nei hun gjør nok ikke det!!)
• Har du selv kjørt med tydelige uvaner vil du nok slite med å få eleven til å gjøre noe annet

Et godt tips!!

For en nybegynner er det greit å begynne med det helt elementære: Pedalene. Lær én ting om gangen slik at det ikke blir altfor mye instrukser samtidig. Gjør alt sakte slik at man enklere kan få en forståelse av hvordan ting fungerer. Veldig greit å vite hvor bremsepedalen er.... selv om vi har terpet på dette så blir det lett kaos når du får panikk og skal stoppe raskt. Lurt å øve seg på lite trafikkerte veier til å begynne med.

Vi har det alltid gøy ute på disse turene, man skal vet strengt tatt være veldig seriøs da, men det blir liksom ikke sånn når bilen høres ut som et romskip på høyt turtall, eller hoster og slurer fordi man har feil gir eller at man tar i gang så grusen fyker...da er det vanskelig å ikke holde tilbake latteren. Vi ler så vi griner begge to faktisk, men latteren går raskt over i et panikkhyl når høna ikke finner bremsen, eller at hun må spørre meg før hun klemmer inn både klutch og brems og innen hun har fått svar burde hun strengt tatt ha bremset for lenge siden! Så hvis noen ser en stor rød transporter, med en rød L på bakruta rundt omkring Gjøvik-område, så får dere holde dere på god avstand!


De faglige tipsene er hentet fra
https://www.naf.no/tips-og-rad/i-trafikken/trafikksikerhet/privat-ovelseskjoring/