I en hverdag som går i ett, hvor kravene er mange og nivået høyt, blir man ofte tankefull og undrer seg over hva som virkelig betyr noe for oss her i livet og om vi prioriterer riktig.
Det dreier seg om den del krav.. det dreier seg om barn som ønsker å bli sett og verdsatt, lyttet til og tatt på alvor..En ektemann som ønsker det samme..Et hus som er åpent og varmt, koselig. Det økonomiske kravet til klær, mat, strøm, bil, nok tid til familien, nærhet, tid, ømhet og fellesskap, det å være oppdatert på jobb, selvrealisering, takle kravene samfunnet gir deg i forhold til det det vil si å være både ressurssterk og "up to date"
Konflikten mellom det vi makter og det som vi selv forventer av oss..eller samfunnet forventer at du skal makte kan noen ganger bli så tydelig. Konflikten oppstår når mine og andres verdier krysses... når jeg vil leve med brask og bram, når de jeg omgås vil leve i fred og ro... da blir det vanskelig.
Det å få lov til å omgås familien min, barna mine, høre hva de tenker på og bryr seg om, er viktig for meg, samt det at jeg får pusle rundt hjemme, føle at jeg har mine ting rundt meg.... Det at disse to tingene går hånd i hånd er det aller viktigste for at jeg skal ivareta mine verdier. At barna og hjemmet mitt er min arena.. der hører jeg hjemme, trives, koser meg... Dette gjør meg kreativ, gir meg overskudd og ork til å gi på jobb, takle samfunnspresset om å henge med. Disse verdiene er for meg det jeg setter aller høyest og som jeg prøver å prioritere i en verden hvor vi også er så materialistiske.
Verdier avgjør din personlighet og bestemmer dine valg. Jeg er en person som trives hjemme i ro og mak, styrer med mitt og deretter gjør jeg mine valg. Jeg er forelsket i barna mine, huset mitt og mannen min, jeg gjør mye for dem og de er min boble. Alt jeg gjør, gjør jeg for dem og for at vi skal kunne ha fine hverdager, det blir mitt motto og mine viktigste kriterier i livet. Jeg tror ikke jeg skal komme til å angre på dem..
Så møter vi disse kravene i samfunnet om å være sosial, være med ute med jobben, skape seg en karriere og ha det aller nyeste innenfor det som er moderne. Jeg kjenner at jeg går noen runder med meg selv innimellom om jeg virkelig har lyst, om jeg orker eller om det passer for meg, og blir svaret nei så har kommer samvittigheten snikende om at man ikke har strukket til. Men så kjenner jeg at verdiene mine er hjemme, det er her jeg trives og koser meg.
Hensikten min med å vise frem det som kalles hverdagsrot er at vi må verdsette det livet vi velger å leve. Et rotete hjem betyr at du lever, et blankpusset hjem betyr enten at noen alltid står med hodet i vaskebøtta eller at menneskene som bor der ikke gjør annet enn å sitte på en stol og være stille, eller aldri er hjemme. Mine skriverier om uperfekthet er ingen klapp på skulderen til taperne...det jeg mener er, vi må vise mer av det som er litt uperfekt men vi skal ikke ta oss selv for å være uperfekte!!
