Generasjonbilde og feiring

 I går tok vi bilde av fire generasjoner, mormor, mamma, meg og høna...fire kvinner på rad.

Vi har bunader alle sammen, jeg fra venstre har Landingsdrakta (laget etter Hulda Garborg bunaden, broderiet stammer opprinnelig fra Hadeland), mormor har opplandsdrakta, mamma har grafferdrakta og høna har Lundebydrakta. Ellers har vi også Rondastakken i familien også som kan brukes av de yngste og så har vi en voksendrakt som vi benytter, den som trenger den. Alle disse bunadene er mye brukt i Oppland.

Dagen i går startet med strålende sol og etter å ha besøkt farmor på morgenen før barnetoget var vi innom mormor, der for øvrig hele familien samles på pølser, etter toget. Deretter så vi på russetog, besøkte svigers på middag og marengskake med bær, spiste masse is på ettermiddagen og til slutt var det kjøring og henting på timeplanen da de største skulle ut med venner. Småbarna sovnet, fullstappet av is og gode minner.

En koselig dag knyttet mange gode følelser til!

HVORDAN VAR DIN DAG? HVA SLAGS BUNAD HAR DU?

Å måtte venne seg til når man lever med gutter/menn

Jeg lurer på om jeg skal ta meg en dusj... men hvor er mannen tro?...hmmm der ja, på tur bortover jordet med begge hundene...han har bare gått ut på tur han. Da må jeg evnt ta med meg begge smågutta på badet og dusje på to sekunder ellers må jeg bare vente... evnt kan jeg spørre om høna kan passe barna mens jeg dusjer, spørs når tid på døgnet vi er...men menn tenker ikke, de bare gjør!!! Jeg tror faktisk ikke de tenker over sånt engang.. de bare suser og tenker at nå er det fint å gå tur, tar med bikkjene og går,... de tenker ikke på å spørre om det passer. Kjerringa er inne med unga, da gjør jeg som jeg vil!

At toalettet til stadighet er sånn passe gult må man venne seg til, små gutter som er i nybegynnerfasen av toalettbruk skvetter her og der.. jeg må vaske toalettet hver dag!!

Menn som barberer seg,  pusser tenner ...eller klipper negler, jeg klarer ikke å dressere disse godt nok. Det ligger til stadighet noe igjen et sted, en negl, skjegg rundt hele vasken (eller ved siden av vasken for det som ligger oppi har de klart å skyllet bort faktisk) ellers er det tannkrem på hele speilen... prikker!!

 

En tallerken her, en kaffekopp der, en sokk i sofaen, en ullgenser hengende på en stol, joggesko ved verandadøra, en t-skjorte på verandamøblene, en ølboks på trappa, en hammer på badet,
med andre ord, ting overalt som egentlig ikke har noe som helst der å gjøre.

Hva slags spor setter dine menn i huset?

17.mai tanker

HURRA FOR 17.MAI

Det er på tide å sjekke bunader, dressbukser, strømpebuksebeholdning, stryke flagg, kjøpe inn trompeter, krem og bær, gnagsårplaster, se om man finner paraplyer til hele bølingen sånn i tilfelle og vaske opp igjen skjorter osv... masse forberedelser for èn dag... men vi gleder oss!

Vi gleder oss, eller JEG gleder meg...og jeg prøver å smitte denne gleden over på alle i huset. Jeg er opptatt av å gå med flagget høyt hevet, smile og være glad på denne dagen, rope "Hurra!!", gå i tog og ønske alle "gratulerer med dagen".. jeg syns rett og slett det er en viktig dag. Vi skal feire at vi bor i Norge, har en nasjonaldag, har ytringsfrihet, demokrati og mulighet til å bestemme mye selv.
Smågutta gleder seg villt, til å blåse i trompet og gå i tog. De skal spise hundre is og kose seg.
Ungdommene gleder seg mest til natten før, mens femtenåringen er likeglad med hele greia sier han... jeg tror ikke det...jeg tror innerst inne at han gleder seg bittelitt. Han har vært en entusiast tidligere og jeg tror at innerst inne i de tykke lagene med hårvoks bor det en hurra-gutt.
Som tidligere speidergutt er han en tog-gutt.. og jeg håper og tror innerst inne at han i ørlitt begeistring kaster seg inn i ungdomsskoletoget i år eller med barnehagetoget til småtrompetene.

femtenåringen som trettenåring og speidergutt

Jeg skal vertfall rope høyt "hurra" og feire dagen... det eneste jeg er spent på er om bunaden er blitt altfor liten eller om det smetter på i år også.

ER DU EN 17.MAI ENTUSIAST? Hvordan skal du feire dagen?

Les også dette innlegget om du har lyst til å lese mine tanker rundt det å være stolt over landet vårt.

Vi kan ikke vaksinere barna våre mot rusmisbruk, men vi kan gjøre andre ting.

Jeg har til tider lyst til å låse døra på rommet til ungdommene og kaste nøkkelen, men jeg tror ikke vi får et bra forhold av den grunn.

Vi må vise hvem vi er som foreldre, hva vi står for og være klar på grensene. Jeg er ofte i dialog med meg selv, hva bør jeg gjøre nå? hvilken konsekvenser vil dette få? trengte jeg egentlig å si nei til det der? Vi blir prøvd som foreldre hele veien, men kanskje aller vanskeligst blir svarene og avgjørelsene når barna våre kommer i tenårene. Da blir svaret så endelig, du kan ikke nøle ett sekund, du kan ikke dra på svaret ditt eller vise utydelighet....da ser de sitt snitt til å bruke tvilen din for alt den er verdt og argumenterer bedre enn Stoltenberg!

Ett av spørsmålene som dukker opp når ungdommen din kommer i den alderen at de starter med å feste er om du skal la dem få med seg alkohol hjemmefra. Ungdommen lærer ikke gode alkoholvaner om de får med seg drikkevarer hjemmefra! Hos oss får ikke ungdommene alkohol hjemme for å ta med på fest. Vi holder hardnakket på at de har ikke lov til å nyte alkohol før de blir 18. Det er en regel uten unntak!
De prøver seg til stadighet, har hundre unnskyldninger.. de andre får hjemmefra, hadde jeg bare hatt en cider å ta med meg, jeg er jo snart 18....hjelper ikke! Det er ikke lov! Vi vet jo at de både har smakt og prøvd seg på mange måter, men det er faktisk ikke lov!

Enkelte hevder at da vet de vertfall hva ungdommen sin drikker om de sender med hjemmefra. Forskning viser at da drikker ungdommen det de har med seg og deretter enda mer.
Jeg tenker at da ungdommene har fått i seg det de har fått hjemmefra er sperregrensen på hva de får i seg ute etterpå, enda mindre. En ungdom som skal skaffe seg noe å drikke på i forkant vil være mer kritisk til hva hun/han får tak i, enn en halvbrisen ungdom som har drukket opp de ølene de fikk hjemme.

 

Mange foreldre argumenterer med at det finnes så mye dårlig hjemmebrent der ute.. ja det gjør det sikkert men da må du forklare ungdommene dine hvor farlig det kan være og hvorfor de skal holde seg unna akkurat sånne varer. Det gjelder også rus, det finnes mange farlige rusmidler, men du må fortelle ungdommen din hvordan det vil påvirke deg, avhengighetsfaren og hvorfor de ikke skal bruke rusmidler. Ungdommene selv sier at de vet for lite om konsekvensen av å ta rus, mange vil gjerne høre mer om hva som skjer med kroppen, dømmekraften, avhengigheten.  Mange vet f eks ikke at hvis du blir tatt av politiet og har brukt hasj, kommer du ikke til å kunne reise til USA i fremtiden...noen gang.... mange dører lukkes.

Det finnes risiko overalt og det er ikke sikkert du får gjort noe for å forhindre at ungdommen din kommer skjevt ut, men jeg tror du kan forebygge mye ved å være åpen, forståelsesfull og interessert i ungdommen din, at du har god kontakt med barna dine og at du tar deg tid til å være sammen med dem og snakke med dem, om skoledagen, om fritiden, om det som skjer i samfunnet.
En foreldre som er avvisende, lunefull og lite interessert vil være en risikofaktor til at ungdommen søker andre plasser.

Det er stor enighet blant fagfolk om at dårlig kontakt mellom barn og foreldre er èn viktig faktor til skjevutvikling hos unge mennesker. Det betyr at noe av den beste investeringen du kan gjøre som forelder er å være mye og tett sammen med barna dine og ha en åpen atmosfære rundt viktige gjøremål og temaer.

Noen regler vi praktiserer hjemme her er at barna ikke får servert alkohol hjemme før de er 18 år, at de ikke får alkohol med på fest, eller at de ikke får sove over hos venner uten at vi har snakket med foreldrene først. Vi prøver å inngå avtaler om når barna skal være hjemme, at mobiltelefonen skal være på så vi kan nå dem, når de skal hentes- og vi kjører heller fire turer enn en for lite, vi er opptatt av hvor de oppholder seg og at vi ca vet hvem de er sammen med. Vi snakker mye med barna, ikke bare moraliserende, men generelt sitter vi mye på kjøkkenet og stua sammen og bare skravler. Vi bruker mye tid på ungdommene våre og håper vi forebygger på en bra måte. Da har vi vertfall gjort alt hva vi kan for at det skal gå bra.

Hva gjør du for å forebygge og skape gode relasjoner til barna dine? Har du noen gode tips?


Andre gode tips kan du få ved å gå inn på:
http://www.settegrenser.no/

En vanlig hverdagsmorgen her hos oss!

06:00 Dagen starter med meg og minstetrompeten.
Setter på barne-tv, kaffetrakteren, konstanterer at det snør ute!!!

Vi kikker etter hogstmaskina, hvor langt har de kommet? fikk melding av høna i natt kl 01:30 om at "serr, hvem er det som hogger trer midt på natta så folk ikke får sove?"
Finner frem nistebokser, frokost, tenker at jeg må skrive handleliste og handle i dag, supplere med hva vi mangler og hva vi trenger neste uke. Kikker over i kjøleskapet, kaster noe gammelt, ut med søpla, finner ut at jeg må gå med søpla senere i dag.  Finner pc`n min, spiser brødskive med kaviar, drikker kaffe, leser nyheter og blogg.

 

06:30 Vekker 17 åringen som har muntlig prøveexamen i dag, hun begynner å skravle sånn halvveis oppi senga- hun snakker om lite penger, Lillehammer til kvelden sammen med noen venninner... Jeg hysjer og peker på rommet til de andre ungdommene... kom ned du... på veien ned snapper jeg med meg to orkideer som har sluttet å leve...

Jeg drikker mer kaffe, høna kommer ned og vi har en diskusjon om kjøring og henting, penger og utetid, utested og hvem, hva og når. Vi blir passelig enige, kompromiss mellom å ta buss frem, bli hentet i natt, at jeg kjører venninnen hjem hvis ikke har hun ikke skyss, jeg sender meg noen kroner...  høna er midt mellom to jobber, null lønn og jeg er tross alt både bløthjertet og mor... jeg vurderer det med å sitte hjemme i kveld uten venner mot å sende med et par hundrelapper og at hun kan være med vennene...jeg slipper tross alt å kjøre TIL Lillehammer..

07:00 Høna løper på bussen. Jeg tar meg enda en kaffekopp, driver ved benken, smører nister til småtrompetene, tar ut av oppvaskmaskinen, innom vaskerommet og setter på en klesvask, femåringen står opp og vi har en liten prat om hogstmaskina som har hogget klatretreet i skogen, han liker det dårlig...det forstår jeg jo..
07:30 Jeg er oppe for å vekke femtenåringen, det rekker ikke med èn tur...et par turer blir det før klokka er 07:45. Vi har en samtale om å være på arbeidslivserfaring-utplassering og at han må finne ut hvor han kan tenke seg å være.
08:00 ytterdøra slenger så vinduene rister...neida han er ikke sint, har det bare travelt. Løper på bussen som bremser og tar i gang igjen i samme slengen.

 

Jeg unner meg en kaffe til, siste koppen, skriver noen ord, rydder vekk frokost, pakker bhg sekker, skal på badet å ordne meg og småtrompetene. Mannen i huset har fått sovet til nå, samt 16 åringen- som har praksis i dag, er med å snekrer hjemme. De skal rive tak, isolasjon og boder i dag på 2 etg. Jeg skal kjøre småtrompeter i bhg og reise til farmor, et etterlengtet besøk, blir ikke så ofte som jeg har lyst til, Deretter skal jeg handle og deretter er det en hel drøss med husarbeide som skal gjøres...Det er planen..så får vi se...

Smågutta starter i bhg klokken 09.00.  Vi har for så vidt rolige morgener - noe jeg elsker... Jeg jobber til vanlig nattevaktstilling, noe som innebærer at jeg har en del fridager. Når jeg har vært på nattevakt er det mannen som får opp og kjører avgårde hordene.

Jeg leser flere innlegg hvor både mor og far skal ut døra og på jobb. Jeg tenker stakkars små!! Mor og far er nå greit nok, men de små som skal stresses i bhg, som skal være der en hel økt gjerne fra sju -halv åtte til fire på ettermiddagen. Da er det samme stress og kjør frem til leggetid...at de orker!!
Jeg må nok tross alt jobbe både helligdager og helger, men alikevel...enkelte ganger tenker jeg at jeg kunne ikke tenke meg et sånt kjør på morgenkvisten.
STRESSER DU PÅ MORGENKVISTEN?

Skogen, en lekeplass, et fristed...nå blir den borte..

 

Tett innpå oss skjer det store endringer. Hele landskapet forandrer seg. Skogen hvor vi har lett etter påskeegg, hvor vi har klatret, lekt gjemsel, bygd hytte og løpt i, blir nå borte. Massive horder av høye granbusker deiser overende. Kubikk på kubikk forsvinner... deilig og befriende, men samtidig en tanke trist. Små og store følger ivrig med på hogstmaskina
Vi har hatt utallige timer inne i denne skogen, både jeg, min bror som liten og nå barna her. Det er litt vemodig å se den falle, men samtidig så er det deilig. Hele huset blir lysere og vi kan snart se over til Hedmark.

 

 To små karer er på tur for å se om klatretreet sitt står der ennå ...og det gjør det! En siste tur i det gamle treet er vemodig og må foreviges. Her har vi virkelig hatt timer! Lar du barna få klatre? Er dere mye ute i naturen? Hos oss er det en selvfølge å bruke skogen siden den er vår nærmeste nabo. Det er like spennende hver dag å utforske, nye lyder, lukter, tegn etter dyr, steder å klatre på, spise niste på, bygge hytte på..

 En tur for å se om pinnehytta står... ..kanskje den får stå?

Vi tar med noen av pinnene tilbake til huset og lager indianertipi, pil og bue...
Vi har allerede noen tanker om det nye hogstfeltet, enn så lenge har vi lekt sirkus på trestammene, de store stubbene har vært scene "mine damer og herrer, jeg vil nå få presentere den balanserende..."
Vi tenker at når trærne er samlet sammen og når kvisten er kjørt bort så vil det bli ypperlig å bruke plassen til å sparke litt fotball og kjøre terrengsykkel på... til det blir plantet på nytt da...da må vi nok holde oss borte fra herligheten.. Men det finnes alltid en skog..og rundt her er det masse av den.
Leker dere mye ute i naturen?

Øvelseskjøring

Det er kvelden før 1. mai. Ungdom og Russebiler er ute for fullt, fire testosteronbomber samlet på rommet, jublende glade og fulle av liv, klar for å ut etter jentene. De skråler og har det gøy på vei ut døra.

Høna er litt molefonken. Hun kunne vært svartruss i år men har valgt å vente til neste år for å bli en av de røde. Hun får det ene bilde etter det andre tikkende inn på mobilen og hun angrer seg for at hun ikke ble med i år allikevel. De fleste er på russefest og de andre har ingenting å finne på.

Skal vi dra på bensinstasjonen og kjøpe Ben&Jerry? Jeg kan øvelseskjøre!

Øvelseskjøring er viktig for at ungdommen din skal komme til et nivå hvor hun kan kjøre selvstendig og bli en behagelig sjåfør. Det skal til mye trening. Vi er kommet dit at vi har våget oss på veien, fra å kjøre på stoooor parkeringsplass. Smale veier er en utfordring og jeg er rett og slett livredd til tider. Har du sett på "ut på tur med Dag Otto, hvor han sitter på med Leo Ajkic?? Hvor han henger i håndtaket og roper "BREMMMS for ......."
http://apps.microsoft.com/windows/nn-no/app/vgtv/e12db7a8-094f-497f-87f2-c0e52f98a3f6
Der har du oss!!!
Det er nok et stykke frem til å bli en behagelig sjåfør ennå kan du si, men det kommer seg for hver gang.

Mengdetrening er viktig- jo mer trening, desto tryggere sjåfør den dagen han/hun får lappen.  Undersøkelser fra England, viser at omfattende og riktig mengdetrening kan gi en reduksjon i risiko for ulykker det første året med opptil 80 prosent.

For at ditt barn skal kunne øvelseskjøre bil, så må han eller hun ha gjennomført trafikalt grunnkurs. Dette er et obligatorisk kurs hvor man får en grunnleggende forståelse av hva det innebærer å være fører av en bil.

• Den som skal øvelseskjøre må ha fylt 16 år (...eller 17 om du vil)
• Man må ha med bevis for fullført trafikalt grunnkurs og legitimasjon, eller førerkort i en annen klasse.
• Ledsageren må ha fylt 25 år (ha godt hjerte, ikke være lettskremt eller ha lett for å skrike)
• Ledsageren må ha hatt førerkort for bil sammenhengende i de siste fem årene
• Ledsagere kan ikke ta betalt  
• Bilen må være merket med en godt synlig rød L på en hvit bakgrunn
• Bilen må ha ekstra speil til bruk for ledsageren.
• Øvelseskjøring er kun tillatt i Norge

Prøv å sette deg inn i situasjonen til den som skal lære å kjøre. Hva ville du gjort hvis du skulle lære noe helt nytt? Tid og tålmodighet er viktige stikkord. Det er viktig at den som skal kjøre får lære i sitt eget tempo. Noen lærer fort, andre sakte. Sørg derfor for at du ikke stresser, bruk god tid og gi gjerne ros når det passer.

 

Her er noen utfordringer du kan møte under «kjøretimene»:

• Du har liten mulighet til å stanse bilen selv. Du må derfor oppfatte problemer så tidlig at du kan be den som øvelseskjører om å bremse ned i god tid. (ikke så lett når sjåføren tar en uventet sving for å snu bilen og bilen raser mot en grøft, sjåføren finner ikke bremsen, får litt panikk og jeg skriker!!)
• Du som ledsager, er å anse som fører av bilen
• Det er ikke sikkert at barnet ditt oppfatter det du tror at du sier (ikke sikkert??? nei hun gjør nok ikke det!!)
• Har du selv kjørt med tydelige uvaner vil du nok slite med å få eleven til å gjøre noe annet

Et godt tips!!

For en nybegynner er det greit å begynne med det helt elementære: Pedalene. Lær én ting om gangen slik at det ikke blir altfor mye instrukser samtidig. Gjør alt sakte slik at man enklere kan få en forståelse av hvordan ting fungerer. Veldig greit å vite hvor bremsepedalen er.... selv om vi har terpet på dette så blir det lett kaos når du får panikk og skal stoppe raskt. Lurt å øve seg på lite trafikkerte veier til å begynne med.

Vi har det alltid gøy ute på disse turene, man skal vet strengt tatt være veldig seriøs da, men det blir liksom ikke sånn når bilen høres ut som et romskip på høyt turtall, eller hoster og slurer fordi man har feil gir eller at man tar i gang så grusen fyker...da er det vanskelig å ikke holde tilbake latteren. Vi ler så vi griner begge to faktisk, men latteren går raskt over i et panikkhyl når høna ikke finner bremsen, eller at hun må spørre meg før hun klemmer inn både klutch og brems og innen hun har fått svar burde hun strengt tatt ha bremset for lenge siden! Så hvis noen ser en stor rød transporter, med en rød L på bakruta rundt omkring Gjøvik-område, så får dere holde dere på god avstand!


De faglige tipsene er hentet fra
https://www.naf.no/tips-og-rad/i-trafikken/trafikksikerhet/privat-ovelseskjoring/

 

 

MY HOMIES

 SELV OM DE IKKE ER SÅ SMÅ LENGER...

 SÅ ER DE FRYKTELIG SØTE!!

 OG NÅR DE SAMARBEIDER ER DE EKSTRA SØTE...

OG DE SKRUR OG MESTRER...

Om å være voksen og passe på, om å være ungdom og passe inn...

Jeg har alltid ønsket meg et stort hus fylt til randen med glade barn, masse liv og røre, latter og rom for ulikheter. Disse ordene har jeg uttalt og en helgenatt bet jeg meg merke i dem. Det er alltid koselig at en av de store barna i huset har besøk og at besøket finner seg til rette, men når det renner på med folk og de i tillegg er litt overstadig av det man ønsker de skal være så kjenner jeg at det går fra å være koselig til invaderende og på grensen til å være ekkelt. Jeg tenker med gru på hvordan det hadde artet seg om vi ikke var hjemme og hadde kontrollen. Om man ikke stopper dem i døra da det renner på med biler og ungdommen tyter ut. Om man da ikke er en tydelig voksen som sier ifra, dere kan ikke komme inn her, dere må reise hjem eller tar kontakt med vedkommende sin familie om man merker at det bør gjøres.

Det hele starter ofte med at et par tre kamerater samles for å spille og se på film, et par jenter stikker innom og utpå kvelden kommer et par venninner av disse jentene, har de drukket? er de litt beruset?... hva med de foreldrene som kjørte dem hit og slapp dem av ved veikanten?  vi slipper dem inn under tvil... Sitter på rommet og skravler. Så kommer en bil, et par til vil inn... en bil til..noen har trodd at her er det fest, alene hjemme.. blir forskrekket da de ser det er voksne tilstede og at det ikke er bare å trampe inn... vi forviser alle ut og de forstår, ungdommene er ikke sure, de forstår, men de blir raskt ute av kontroll om de forstår at ingen passer på dem...

Det sier meg at hadde ungdommene våre vært hjemme alene hadde det kommet fler, noen legger ut en melding om at de sitter her, andre tror det er bare å komme, at det er åpent hus. Det er ikke enkelt å være den ungdommen som bor her og som skal stoppe dem i døra og si at de ikke får komme inn. Til og med jeg syns det er vanskelig å forklare hvorfor det er noen som er her men at andre ikke får komme inn. AT det går en grense...

Jeg kjenner at det er ikke sånn jeg vil det skal være om jeg er på hytta en tur.
Jeg reiser med andre ord ikke på hytta!
Det får bli en annen gang....

Lørdags morgen

 

 

 

"Liker du spøkelser?"
"vet ikke, jeg har ikke møtt noen har du?"
"ja, eller jeg vet ikke...jeg har sett flaggermus..!"

Femåringen står å smører seg mat, to lomper, en med masse smør og fire svartpølseringer, en med masse smør og en hel haug med gulostbiter... spiser frokost og takker for maten, tusler inn på stua igjen og ser på mer barne-tv.

Fireåringen må på do.. "blir du med?"
Sitter på taburett foran do, synger: "en elefant kom marsjerende", "En og to og tre indianere", "ååå bugi bugi bugi..." vi synger oss gjennom en sermoni på do.. Minstemann holder på å slutte med bleie og det har vært en motivasjon å sitte på do samtidig som vi synger sanger... på den måten er det blitt ok å bæsje på do... vi er snart ferdige med bleia nå:)

Femåringen kommer... "har du en kost?"
"hva i all verden skal du med den?"
"Lage hytte"
"jeg har ingen kost til det formålet, men du kan få en kos"
"haha, javel da, Vi lager hytte under senga vi"

"Skal dere prøve de nye skoene vi kjøpte i går?" jaaaaa:))))
fire par nye sko! Det trengtes!

Setter på en oppvaskmaskin, finner meg en kopp kaffe til...vi skal på tre bursdager i helga, ett kappløp mellom kaffekopper, grillmat og middag hos svigers! vi må innom cc å kjøpe gaver.

"jeg skal bli enda smartere enn deg" "jeg kan klatre høyt så du ikke kan få tak i meg" "kommer du etter skal jeg klatre høyere og høyere" femåringen er snurt og slenger ut kommentarer!
"Hvorfor er du så sint?"
" jeg vil at du skal bygge hytte til meg"
så skjærer han tvertover.... "du?, hvis man sikler så er det spytt?!" "ja, det er det"
"det er ekkelt"
"ja det syns jeg også"
"skal du lage bursdagkort kanskje?"
"ja, det kan jeg, men jeg er ikke så god på å tegne prinsesser da"

.....og sånn fortsetter vi...time etter time:)
HA EN FLOTT HELG!!

MEG, ROT OG ALLE KAFFEKOPPENE

Jeg har alltid vært litt fasinert av nordiske eventyr og kan identifisere meg med flere av figurene.. jeg er nok dessverre like lett å forlede som snøhvit (jeg tror godt om alle mennesker), liker å drømme og rote i all verdens skitt som askepott, mens j er like huslig som mor Holle.

Eller det vil si at så huslig er jeg ikke, men jeg liker tradisjonelle huslige sysler, men jeg roter en god del, eller har en del prosjekter på gang samtidig som gjør at det kan være litt rotete rundt meg.

Som når jeg lager mat,... ta speilegg for eksempel.. for å få hakket og stekt de stakkars eggene og smurt på noen brødskiver med smør, og så spise.. bruker jeg tre kniver.. jeg hakker eggene med èn kniv og da for ikke å få rått egg på brødskiva, så tar jeg da en ny kniv for å smøre på smør. Etterpå hiver jeg knivene i oppvasken og finner den tredje nye kniven for å skjære i brødskiva med når jeg skal spise. hmmm.. j lager mye rot for meg selv da, hvis j er like nøye på alt..



en sånn en vil jeg bli sponset med

Hos oss er de to første tingene som begynner å jobbe på morgenen kaffetrakteren og barnetv. Deretter står kaffetrakteren på, kontinuerlig nesten hele dagen om vi er hjemme. En av oss er bare bortom for å slå ut den gamle skvetten for deretter å sette på en ny. Egentlig burde vi fått sponset en sånn kaffemaskin, kaffekopper og kaffe når jeg tenker etter;)

Jeg har for vane å finne meg en kaffekopp og vimser rundt i huset med denne, kanskje en tur opp i andre etasje for å snakke med barna, finner noe rot som skal være med ned, setter fra meg koppen for å bære noe annet, kommer ned igjen og forstår ikke hvor jeg kan ha satt fra meg koppen min,... finner meg en ny og så bærer det ut på en ny runde rundt i huset for å gjøre noe annet. Enden på visa er at det står halvtomme kaffekopper overalt. Mannen har samme uvane og dermed er det dobbelt opp.

Jeg kan finne igjen kaffekopper både på vaskerommet etter å ha vært inne å lagt fra meg litt klesvask eller ute på trappa etter å ha tatt en telefonsamtale. Alle har den vanen her at vi snakker i telefonen ute på trappa. Eneste stedet hvor du kan få være litt i fred og ha det sånn passe stille rundt deg.

På grunn av sånne småting blir det fort litt smårotete rundt meg, men jeg liker det.. jeg har et slags system på ting allikevel.. og finner nesten alltid det jeg skulle hatt tak i.. på denne måten har jeg det godt med meg selv også.. jeg tåler å se litt rot.. så om du skulle komme på besøk til meg kan det hende du må "bane" vei.., men det skal alltids være igjen en kaffekopp til deg:), 

ROTER DU? HVA BLIR DET MEST ROT UT AV HJEMME HOS DEG?



(fra Google)


Jeg har tidligere skrevet litt om hva rot er for meg:
http://trompeteneogmammatanker.blogspot.no/2012/09/rot-med-personlighet.html
 

Så mange måter å feire påske på!

http://www.gathering.org/tg14/no/

Inni mylderet her et sted har femtenåringen min tilbrakt påsken! ..sammen med 5500 andre likesinnede..

Vi pakket og dro tidlig onsdag morgen, med matbillett, vannflaske, gamingstol, sovepose, pc, påskeegg og en hel del andre duppedingser. Vi sto en time i saktegående kø, og da var vi heldige som slapp unna det værste, på den timen så vi masse forskjellige ungdom - alt fra rødt hår til saggete joggebukser, hanekammer, selvsnekrede hyller, brett med energidrikke, fullpakkede biler- gjerne med tilhenger og noe på taket, fin ungdom, mye datanerd, leende ansikter, god stemning, forventninger...vi fikk ti minutter på å losse av utstyret og poden, deretter fikk vi beskjed om å dra. Siden onsdag har jeg fått noen sms om at han begynner å bli sliten, savner senga si og i går kveld var han klar for å hjem. Det har nok vært hans største begivenhet å være med på dette, mens jeg er veldig ambivalent. Det er første året han har fått lov i år, og jeg er fortsatt ikke sikker på om det har vært en bra eller dårlig erfaring.

Jeg er i bunn og grunn glad for samholdet, vennene, det sosiale midt i det usosiale, og at han selv syns han har hatt en kjempeopplevelse. Jeg tror det har innebært nyttig erfaring for han når det gjelder å passe på seg selv, opplevelsen av at mat og søvn er en viktig essens, og at han har fått mange nye bekjentskaper.

The Gathering er en samlingsplass for ungdom som ønsker å utfolde sine kreative egenskaper, møte likesinnede og lære. Det er et kjempestort dataparty med mye folk. Som foreldre blir du litt bekymret. Er The Gathering trygt?  Får de i seg mat?  Hvordan er sovefasilitetene?

Sjekk denne sovestillingen... kan ikke være særlig behagelig.. for ikke å snakke om ergonomisk bra..

Det var en temmelig sliten kar som ble med hjem i går kveld, men han hadde masse opplevelser i ryggsekken.  Ikke bare spillerfaring, men musikkopplevelser, stemning, nye venner, nye impulser og erfaringer. Han har hatt en magisk påske, han har allerede planer om å reise dit igjen neste år,...
I dag skal han ha spillefri, han skal være med på bursdag til mommo, han skal ut i sola og akklimatisere seg selv litt. Det hørtes ut som han var rimelig klar for det selv også i går kveld.

Vi andre har ikke feiret påske på noe spesielt magisk vis, vi har rett og slett raket i hagen, kjørt trillebår og syklet. Jeg har for så vidt kjørt bil halve tiden. De andre ungdommene skal hit og dit. De treffer venner, feirer bursdag, er på bygdefest, har besøk, ....vi er fler til frokost, fler til middag, vi har mer oppvask, bruker mer diesel, spiser mer godteri, vasker mer klær og sengetøy. Det er lov til å si at man innimellom gleder seg ørlitt til den påsken vi atter igjen kan reise på hytta med kvikklunsj og appelsin i sekken, småtasser, bøtter og spader, hvor vi kan bare suse.. Det er noen år med ungdom, midt i mellom femten og nitten... Vi opplever mange ungdommer rundt oss, mange herlige samtaler, vi har liv og røre, vi kjenner på litt av pulsen av det å være ung igjen, rytmen, tankene, opplevelsene men enkelte dager skulle jeg ønske vi bodde mer sentralt, at kollektivtrafikken var bedre i grisgrente strøk og at det fantes nattbuss  på bygda. Med ungdommer oppe til sent på natt i kombinasjon av små karer som våkner halv seks på morgenen, klar for nye eventyr, kan påsken oppleves litt hektisk. Jeg gleder meg nok litt til hverdagene igjen:)

Hvordan ble din påske? Rolig og avslappende? eller gleder du deg bittelitt til tirsdag du også?

Påsketradisjoner og en himmelsk dessert!

Du tar en boks med fruktcoctail og heller i en ildfast form. Hell over halvparten av saften fra boksen. Deretter strør du over en ferdigpakke med muffinsmix og skjærer skiver av smør med ostehøvel og legger på toppen. mmmmmmmmmmm Det fikk jeg servert i går og gjett om det skal prøves hos Trompetene til påske! Det var veldig deilig servert med is til!

Ellers blir det påskemiddag med tilhørende eggejakt til her. Det blir ingen lammelår! Vi har prøvd det ett år men det var ingen som var spesielt glad i hverken maten eller lukta så her serveres påsketaco. Smågutta har bestilt grøt i tillegg, så da blir det taco og grøt i påsken her i år. Deretter er alle barna ute på jakt i skogen for å se om påskeharen har vært her med egg - og det har han jo selvfølgelig. Det rare er at påskeharen følger godt med- for jo fler vi blir med kjærester og andre besøk, jo flere egg dukker det opp her nede i skogen. En koselig tradisjon vi holder på!

Påsketre... det har vi hatt i mange år. Jeg er ute å finner et lite tre eller en stor grein, enten sylje eller rogn og setter den i vann inne i stua,....den må være så stor at den går helt opp i taket. Vi pynter den med all påskepynten vår, både egg og kyllinger og så har dette også blitt en liten tradisjon.

HAR DERE NOEN PÅSKETRADISJONER? HVA MÅ DU BARE SPISE ELLER GJØRE I PÅSKEN?

Tidlig søndag morgen, klokken er 06.23 når jeg slår på barne-tv, barføtt, i pysj med håret til alle kanter. Sist jeg så på klokken var den 03.10 etter å ha kjørt bil i halvannen time for å hente store barn. Vi stoppet til og med for å spise ostepølse med bacon, midt på natta. Gubben mumler fra senga om han skal stå opp. Nei, jeg tar det jeg, hvisker jeg og lukker døra. Ser mitt snitt til å sitte her i strikkejakka mi, drikke kaffe og spise kvikk lunsj. Henge, suse, gjøre ingenting. Regner med barna sitter rolig en time eller så. Deretter skal mannen få stå opp og jeg skal grave meg ned i mørkt soverom, en times tid, helt for meg selv, glemme verden, glemme pai rester på ovnen, isolasjonsdotter på gulvet, to tørk klesvask midt i stua, regntøy til vask, og barn som maser.
 HA EN FLOTT SØNDAG

Redigert innlegg klokken 08.55- sitter her ennå, mannen har stått opp, barna er bestukket med hver sin smurfeeske, kjærlighet på pinne og smurf på dvd. Det rolig i noen minutter, sikkert helt til blodsukkeret går rett til værs og deretter kaos, men alikevel, det er verdt en halvtime til i sus og dus... 

Tar du deg tid til å ta med deg barna på daglige gjøremål?

Vi har kaffetraktere som lager kaffen vår, vi har maskiner som vasker og tørker klærne våre, oppvaskmaskiner som tar oppvasken vår, vi kjøper ferdige brød... vi har maskiner som gjør mye for oss.. for at vi skal få bedre tid til andre ting... og det er bra...

For all den tiden vi sparer kan vi jo bruke sammen, men hva bruker vi den på? Å arbeide mer...tjene mer penger,...kjøpe oss flere ting som kan spare enda mer tid for oss? kjøper vi mer tv så barna våre kan se på større skjermer, bedre grafikk, spille mer PS?.. kjøper vi mer avanserte telefoner så vi kan surfe rundt og sjekke oppdateringer ennå oftere?

Kanskje vi skulle ta oss selv i nakken og bruke mer av tiden vår sammen med barna, hvorfor ikke ta dem med på å brette klær, legge på plass, vaske opp, skylle og tørke? bake brød.... bruke tiden til å gjøre dagligdagse ting med barna våre, få dem til å føle seg nyttige, lære dem at vi må hjelpe hverandre og at hverdagen ikke bare består av lek og moro.

Ja, vi har god samvittighet når vi har lekt med barna en halvtime ute, akt på kjelke, bygget lego, vært ute på tur eller lekt med togbane. Men jeg tror det er enda mer viktig å ta med seg barna på å henge opp klær, rake i hagen.. få dem til å kjenne på verdien i det å føle seg nyttige, samtidig som de er sammen med deg. Få dem til å forstå at livet består av mange ting som må gjøres, og at det å gjøre dem sammen er koselig, en form for sosialt samspill på en annen måte enn gjennom lek.

Jeg har ikke vært flink nok, jeg har latt mine eldste barn få lov til å sitte foran en dvd, spilt et spill eller lekt alene mens jeg har skyndet meg å henge opp en klesvask, vasket opp, ryddet i skapene.. Jeg ser i etterkant at jeg heller burde tatt dem med meg i de daglige gjøremål, slik at de hadde lært seg å bidra, arbeide sammen for noe. I stedet skyndte jeg meg å gjøre ditt eller datt mens de så på barne-tv og enden på visa var at de ble overlatt til seg selv mens jeg holdt på med husarbeid og til slutt var det leggetid. Jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde funnet på noe sammen med dem den ettermiddagen og samtidig syntes jeg husarbeidet bare hopet seg opp. Barna ble til slutt lite deltakende her hjemme og jeg innså at jeg måtte snu trenden.

Å snu tenåringer er en utfordring, men jeg jobber hver dag med å få det til, komme meg opp av fellen jeg har gravd for meg selv. Jeg har lært at det er ikke for sent- og håper at jeg skal klare å nå målet mitt om at de skal bli oppegående, arbeidsomme, selvstendige voksne. Jeg har de siste årene blitt flinkere til å ta med meg barna i det jeg driver med og det har resultert i at jeg nå har ungdommer som kan ta i ett tak og to små som forhåpentligvis lærer å bidra litt etter litt- samtidig som vi har mye mer tid sammen.

ER DU FLINK TIL Å TA MED DEG BARNA PÅ HVERDAGSLIGE GJØREMÅL?

 

Vi er midt i oppussingen, mennene jobber fulle dager og under ser du rommet til "høna" ta form. Det er antagelig innflytningsklart til helga. Da blir det vasking og innflytting for oss damene og mennene starter på de to nordligste soverommene med å skifte takene på de soverommene som er der. Planen er deretter å starte på de sydligste rommene og da vil rommene til smågutta bli klare etter hvert. Jeg gleder meg veldig til å komme i mål med dette her, det er isolasjon og flis overalt og hvor enn jeg går så stikker det i sokkene mine.

 

Midt i alt stikker vi en tur inn til hovedstaden og samtidig kjøper vi en kommode på Ikea. Mannen og jeg var borte i hele går,... Fikk virkelig sett oss om... Hva vi gjorde der er ikke godt å si:)

 

Forte føtter brukte helga på å lære seg å sykle. Med niste i boks og saft på termos tilbrakte vi både lørdag og søndag ute og små karer mestret til slutt balansekunsten og sykler nå som bare det. Store øyeblikk! Herlige dager, sol og vårfølelse som kryper, joggesko og sykkelhjelmer, gode venner i lag, late dager og mye prat.

I går låste jeg nøklene inne i bilen...

Neida, gamle dame, i bilen på Maxi storsenter i går kveld. Jeg holdt ikke på å stjele en bil med fire barn på slep! Det at min sønn på femten fikk huden full, fordi mor var frustrert og han maste mest, var litt berettiget der og da. Jeg er egentlig ingen sinnsyk, jalla mamma som ikke har kontroll. Det er første gang jeg låser nøkkelen inne og ja, jeg vet jeg så ganske desperat ut. Møkkete barn, rett fra bhg, møkkete bil, sliten og trøtt mamma og fire desperate barn.... utelåst på en parkeringsplass.... hadde du ventet litt til så hadde du sett en happy ending. Du gamle dame, som sikkert hadde underholdning så det holdt der du satt i din fine nye bil og så på oss mens vi holdt på å rive av oss håret, løpe etter minstemann, kjefte, smelle om hverandre fordi nøkkelen lå igjen på innsiden.

Bilen kom hjem fra verkstedet i går etter eu-kontroll og reparasjon. Jeg og fire barn skulle senere på ettermiddagen til Hamar for å hente noe vi har kjøpt på Finn. På turen innover skrøt jeg til barna om at nå var bilen helt i orden. Deilig...  Vi fikk hentet saken vi skulle hente og så måtte vi jo stoppe for å ta oss en is.
Jeg hiver minstemann på armen, trykker ned låseknappen og river skyvedøra igjen. ÅÅÅ neiii hva har jeg gjort? For i sete foran ligger veska mi med nøklene, mobilen og lommeboka. Jeg har da før jeg tok ut minsten kommet til å trykke ned låseknappen foran også. (ja vi har gammel bil) Jeg ser på veska der på innsiden og tenker mitt.. så kommer jeg på at bakluka er jo åpen siden vi nettopp har puttet en sak inni der. Gudskjelov!! Det er bare at når jeg tar i bakluka så kommer jeg på at håndtaket her lever sitt eget liv. En dag får jeg det opp og en annen dag ikke, fordi håndtaket klikker bare innimellom sånn at jeg får den opp. Nå klikker det på feil måte!

Jeg innser faktumet, jeg står på en parkeringsplass med fire barn...jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Minstemann løper overalt, jeg prøve febrilsk å få håndtaket til å lystre, femtenåringen maser om at jeg ødelegger hele fredagskvelden, femåringen maser om is og syttenåringen har litt vett i behold og hjelper meg å passe på minsten som til stadighet kaster seg ut mot forbikjørende trafikk.

Jeg prøver securitas på senteret men de har ikke lov til å åpne biler lenger. Det er langt hjem etter ekstranøkkel, ca tre kvarter med bil, vi har 4 % igjen på mobilen til datteren, samboeren står hjemme midt i snekringa, men innser at om vi skal slippe å tilkalle både politi, brann, falken osv..(jeg har ikke medlemskap i veihjelp...noe jeg skal melde meg på nå innser jeg) så må han bare hive fra seg hammeren og komme med nøkkel. Kjempefornøyd!!!

Jeg prøver bare en siste gang, for tusende gang: det klikker på riktig måte og bakluken går opp!!! Jeg har aldri vært så glad!! Vi får ringt å snudd mannen med nøkkelen, kommer oss inn på senteret og kjøper verdens beste is. Fysj for en herlig følelse å stå uten hjelp, med fire barn og ikke vite frem eller tilbake...og gud vet hva damen trodde som hadde underholdning en times tid der på parkeringsplassen. Hun fikk sikkert dagens action klipp. Jeg trøster meg med at hun sikkert har et ganske kjedelig liv i utgangspunktet siden hun gadd å sitte der å observere oss i en hel time.

Hvor exklusiv er du?

Ingen vil bo i Ikea katalogen, alle vil stikke seg ut, være unik og spesiell som over hodet mulig. Men å være exklusiv koster, mener mange.

En familie trenger en stol. De tar sine 2,1 barn og går ut gjennom døren med navneskiltet "Svendsen" på, setter seg i sin helt vanlige sølvgrå Volvo og drar til Ikea, de kjøper seg en stol og drar hjem igjen. De har noen problemer med å få skrudd sammen stolen, og det skriver de en beretning om på facebook, får noen likes og så går dagen videre.

Det er ikke denne familien, denne møbelhistorien, som blir omtalt i interiørbladene, eller i lokalavisen. Den er for normal. Alle har ikeamøbler.

Alle vil stikke seg ut, være spesielle, unike og skille seg ut i den store massen.

 

Ida Hult er samfunnsanalytiker  og mener at det å lengte etter det exklusive  er en sterk voksende trend.
Før i tiden var identiteten vår koblet opp mot familien vi kom ifra og hvis vi kom fra en gård og far var bonde fortalte det samfunnet noe om hvem du var. I dag viser vi ofte hvem vi er gjennom det vi konsumerer. Det høres trist ut men er sant. Det er en viktig del av hvordan vi ser på oss selv- eller vertfall hvordan andre ser oss.

Er du "en sånn en som handler på HM"? eller handler du på små, exklusive butikker? og hvilken bilder gir vi av oss selv når vi handler mat? kjøper du kortreist og økologisk eller first price?  Ferierer du som så mange andre, i Thailand, over jul,- eller reiser du i høysesong til en mer eksotisk strøk med egen kokk og betaler ekstra for å fly på en litt bedre klasse?
Til og med sjokoladebiter kommer i ekstreme prisklasser, for ikke å snakke om vin, kjøper du en billig rødvin til helga eller blar du villig opp hundrelapper for å få den spesielle?

Å vite hvem man vil være, blant mange millioner andre mennesker er ikke alltid like lett. Status er viktig for mange. Før i tiden var det ofte mange penger som gav deg status, i dag har mange fler "Mange penger", derfor blir det mer måten å bruke pengene på som sier noe om hvem du er- og som gir deg status eller ikke status.  Den som ikke vil være en dusinpersonlighet  kan rett og slett ikke gjøre som alle andre - eller ha de samme tingene som alle andre.  Dette gjelder både for klær, møbler, hus og reiser, hvor mange barn du har og hvor du velger å bo.

Teksten er hentet fra magasinet Family Living, skrevet av Rebecka Åhlund, og den var så god at jeg bare måtte boltre meg i noe av essensen den.

 

Jeg har faktisk veldig sansen for det hun skriver om det å være exklusiv, men jeg har ikke sansen for å bruke alle pengene jeg har på det. Jeg prøver derfor å være min egen versjon av exklusiv, å skille meg ut i mengden med å gjerne kjøpe det litt spesielle, men jeg bruker ikke så mye penger på det.

 Jeg liker det ingen andre har, jeg liker at de gamle skapene i stua har en historie, om hvor vi hentet dem, hvor de kommer fra, hvilken farge de har under malinga, hvor de har levd.. jeg vil ikke ha det slik at når du kommer inn til meg så kommer du inn til naboen, jeg liker Ikea, men jeg vil ikke at mitt hjem skal være innredet som en identisk side fra katalogen deres.

Den gamle skjenken i stua minner meg om den gangen jeg fikk overtalt mannen til å kjøre til oslo, midt i verste rushtrafikken med stor henger for å hente møbler som sto på et gammelt atelier der, - mannen var sur og sa ikke ett eneste ord hele veien og hadde et innbitt tømmermannsfjes mens han rundet Sinsenkrysset med en kjempehenger hengende bak og jeg bet meg i leppa og ba om at vi for guds skyld ikke måtte kollidere nå. Da hadde jeg kommet til å få høre det for resten av livet. Trygt ute av gryta, på vei hjem med fullstablet henger stoppet vi for å kjøpe pølse, cola og snikers og da sprekker hele fjeset i et stort latterbrøl. Der i Nittedal, løsnet jerngrepet som hadde hvilt over den stakkars svette mannen min som var så snill å bli med meg på noe han faktisk hater, men gjorde for min skyld... Den skjenken er et av mine symboler på at han strekker seg langt for mine interesser.

             Jeg liker litt ull, strikket, mønster, tovet, folklore, poncho med frynser, teddyforet støvler, lusemønstrede jakker, gjerne over strikkede kjoler, jeg like duse farger og innslag av en dæsj knalle farger. Jeg liker gummistøvler og store biler. Jeg liker bondemøbler, designermøbler, plastkopper og gamle mugger, jeg liker dyre barneklær, retro barneklær, redesign og arvet, jeg liker grønt den ene dagen og lyseblått den andre dagen. Jeg liker mye forskjellig, det trenger ikke være spesielt dyrt, og det trenger heller ikke å være spesielt billig...bare jeg liker det.

Ergo så havner jeg opp med masse forskjellig, jeg har ikke èn stil eller èn bestemt butikk jeg må handle i, jeg slenger innom der jeg er og finner jeg noe jeg liker så havner det kanskje med hjem. Jeg elsker brukt og antikk, ting med historie og en dæsj spesielt over seg. Men det blir noe annet enn alt det andre har, og DET er jeg mest stolt over!