How hard can it be?

...å holde seg unna sukker? Det er hardt.. jeg er lysten på søtsaker til enhver tid! Jeg har lyst på kaker, sjokolade, drops.. jeg planlegger familiebursdag med så mye kaker og godis at det vil bli overflod. Jeg spiser nok for sjeldent, og må bli flinkere på mellommåltidene mine slik at jeg ikke får dette søtsuget.

 

I tillegg sliter jeg med influensa for andre dag på rad, feberen henger på og snørra renner. Det er demotiverende å ikke komme seg ut på tur, det er fysisk vondt å sitte å se på alle de tingene jeg skulle gjort inne for å få ferdig kjøkkenet, men som jeg ikke klarer å gjøre akkurat nå. "Ta en paracet og funger!" er egentlig litt mitt motto, men nå sier kroppen stopp. Jeg sitter i sofaen å strikker, ser på tv og leser interiørblader, drikker te, sover litt og det er et ork å løfte beina. Jeg må bare pleie meg selv til kroppen er klar!

Jeg gleder meg til å kjenne det fungerer, at jeg kan male resten, få hengt opp hyller, sette på plass, gå meg en tur, få systemene på plass!
Enn så lenge ønsker jeg deg en fin uke og håper du holder deg frisk og rask!

Renovere kjøkken på en helg!

klokken 13.00 fredag- nettopp inne igjen fra en god tur ute med bikkja. Jeg har lagt noen planer! Jeg henter alle barna hjem fra sfo, barnehage, handler og kommer meg hjem og starter et helgeprosjekt.
Dette har jeg gledet meg til lenge - men ikke helt turt å starte på.

 

Denne uka har inneholdt mange fine turer, jeg har tenkt og fundert.. fordi jeg er så lei kjøkkenet mitt slik det er i dag. Kjøkkenet er opprinnelig i vinkel med en benk som går ut igjen på enden, samt kjøkkenøy slik som de fleste kjøkken på 80-tallet var. Mamma har fortalt meg mange ganger hvor fint hun syns kjøkkenet var den gangen og hvor dyrt det var, derfor har terskelen for å gjort noe med det vært høy. Særlig siden det har fungert greit til nå.

 Det startet for et par år siden da jeg fjernet kjøkkenøya til fordel for kjøkkenbord. Trivdes veldig godt med et og angrer ikke ett sekund. Vi har blitt fler, vi teller to voksne og fem, til tider seks barn rundt bordet. Det er så trangt inne på kjøkkenet at vi spiser i kø og sistemann står ved benken enkelte ganger. Fullstendig ugreit! Jeg har gjennom denne uka tenkt tanker som at; det er da bare et kjøkken, vi må uansett har nytt etter hvert fordi det er veldig slitt, mamma sitt drømmekjøkken er ikke noe drømmekjøkken lenger. Vel, det var fint for tredve år siden, nå er det average men slitt!

Derfor tok jeg sats mens mannen er borte. Han hadde kommet til å bremse meg!!! han liker ikke sånne prosjekter og er altfor nøye og planlagt for min del. Derfor satte jeg i gang fredag ettermiddag.

Ett øyeblikk senere angret jeg meg for at jeg ikke startet på onsdag, men nå var jeg i gang.

 

 

Jeg skrudde av dørene, fikk ned overdelen, skrudde benkeplate og brukte lang tid på underdelen. Den satt godt!! Jeg var aller mest spent på om det i det hele tatt var lagt gulv under denne delen av kjøkkenet eller om det var lagt etterpå men nå viste det seg at det VAR gulv der.. takk og lov. Kvelden fredag brukte jeg til å sortere alt som var inni skapene og som nå måtte få ny plass, hva som kunne gis videre på ting og tøy og hva som rett og slett nå skulle kastes. Gud hvor mye rart man har i skapene sine. Det ble en enorm ryddejobb! Fredag kveld var ALT KAOS HER!!

 

 

Lørdag morgen gikk strømmen og minstemann og jeg skrudde det siste ned i mørket med lommelykt. De store gutta bar ut delene for meg og jeg ommøblerte. Jeg og høna tok med smågutta på lørdagshandling, vi fikk kastet alt glasset, levert på ting og tøy og til slutt var vi innom Jysk og fikk tak i kjøkkenbord, hjem for å montere det og deretter male det svart mens smågutta og høna spiste lørdagsgodteri og så på Pelle politibil.

 

 

 

Jeg er snart i mål. Med unntak av at bikkja er smågal og i går natt spiste seg ut av buret sitt og raserte vaskerommet så jeg fikk en stor ryddejobb der i tillegg og at minsten har tettet doen med isopor så er vi vel i havn. Det har vært en hektisk helg og nå gjenstår det bare å få på plass alle tingene og gjøre det koselig her. Tenker mannen blir lang i maska da han kommer hjem- eller om han i det hele tatt ser forandringen.

 

Nå mangler vi å vaske og rydde opp. Jeg må gjøre noe med veggen over den gamle skjenken og finne noen flere stoler.. Helt ferdig bilde kommer senere!!

Ukas Innsats

Denne uka har jeg vært ute fire av sju dager å gått/løpt med bikkja. Det har vært deilig!! Det har vært mye vær denne uka og til tider friskt! Det blir en halvtime, tre kvarter hver tur. Det vil si tre til fire km i rask gange for min del. Jeg er fornøyd! Dette er målet mitt. Å være i aktivitet, være ute, få overskudd, Jeg kjenner at jeg er tilbake der jeg var- at jeg ønsker å gå ut, fått igjen smaken på ute-livet.

 

 

For fire år siden gikk jeg en time hver eneste dag, i rask gange, med bikkja. Det var deilig og jeg minnes at jeg brukte tankene mine på en helt annen måte. Deretter ble det mye småbarn og mange dårlige unnskyldninger til å fortsette den gode stimen jeg var inne i ... men så er jeg i gang igjen. Jeg går ikke så langt som i en time foreløpig, men kanskje etter hvert. Det er rett og slett deilig.

 

Nå er det helg og mange barn hjemme, det betyr mindre tid til å ut på tur, særlig når man er alene med fem barn frem til søndag. Vi får heller bruke kroppen til å være ute å måke snøhuler, ake og trekke pusten godt ned i lungene. Sist helg var vi ute å akte og stekte vafler på bålpanne. Det var supert.

 

 

Kostholdet er så som så, vi har hatt middag bestående av wrap med kyllingsalat, fiskepinner og torsk,  og en dag hadde vi kyllinggryte med rotgrønnsaker, ellers har det blitt kjøttboller med spagetti og pølser en dag. Jeg er på sjokoladeknuppen, mørk sjokolade 70% etter middagen, ellers klarer jeg meg så si hele kvelden etter kl 19.00 uten noen ting. Det blir epler, bananer og yoghurt med hasselnøtter til mellommåltider og jeg kjenner at jeg har ikke sultet på noe som helst vis. Jeg har hatt en stor sprekk da hele familien rottet seg sammen mot meg og fant en isboks i fryseren, da kunne jeg bare ikke stå imot. Is er noe av det bestes om finnes. Men målet mitt er å endre de store mengdene, ikke å stå over alt... jeg har et mål om å klare å gå ned noen kg men det må være slik at jeg skal klare å leve med det, at det blir en del av hele meg.

Så alt i alt er jeg fornøyd!

DET ER IKKE TIL Å TRU!!

 

Mannen skal på sin årlig jakt-tur og skal være borte i dagevis. Fra tirsdag til søndag...

 

 

Dette innebærer en del organisering og innlegget mitt handler for så vidt om menn (min mann)

 og organisering.

 For å ta skrytet først så må jeg fortelle at mannen er veldig flink på typiske manne-ting, som å hogge og bære inn ved, finne frem ski, kjelker osv, frese og måke snø, overse rot, la ting flyte og heller leke med barna, sånn som gjør at hverdagen blir litt lettere å leve i. Han er den rolige, mest balanserte av oss to. Det er han som står for humoren i huset og som gjør hverdagene her til noe som glitrer litt mer innimellom.

MEN når mannen skal reise bort så ser han KUN sitt eget. Egentlig er jeg på en måte litt sint her jeg sitter. Nå har han mast siden i går kveld, på hva han må huske, hva han ikke kan glemme, lurer på hvor ting er, om vi har pulverkaffeglass her, sjekket reiserute, reisetid, veier og værvarsel på nett, lett etter bikkjebånd og andre duppeditter. Han hadde ikke tid til å kjøre minsten i bhg i dag fordi han skulle pakke! Han har hele dagen i dag på seg fordi han ikke skal dra før kl 17.00 og han skal da pakke!!!!.... Vi snakker da om sju-åtte timer... i hele dag. Nå står det truger på tørk foran ovnen. Klær og ryggsekker overalt. To til tre huskelister på benken, våpen, poser med sengetøy, vannkanner, peil til bikkja, hodelykter osv over alt her!

 

Til slutt er det sånn at når han har reist er det rot overalt her. Jeg hører ytterdøra gå igjen og det blir en litt sånn sugende stillhet, jeg sukker og ser at jeg står igjen med fem barn, tom vedkurv, og masse ting som skulle vært ordnet. Han har da kun sett seg selv i to dager og har stresset rundt for å få pakket med seg alt jeg hadde klart å få pakket på en halvtime. Det finnes ikke tvil. Vi damer er flinkere på organisering og tilrettelegging enn menn!!! Dette takler de ikke.

I dag er han i tillegg småamper fordi han har for mye å tenke på og oss andre ofrer han ikke en tanke.

 

Jeg må le litt for meg selv og ser for meg at jeg tar av og reiser bort i fem dager og overlater alt til han. Det går ikke... ikke mulig!!! Jeg syns jeg ser at jeg kunne brukt to hele dager på virre rundt, pakke, satt hele huset på styr med kofferter, badetøy og sko, latt barn og hus klare seg selv og så reist  nesten uten å si hade engang. Jeg håper på en måte at han rekker å tenke over de to siste dagene da han skal sitte fire timer i bilen for seg selv, på tur inn i skauen- og kjenner jeg han rett så ringer han etter et par timer og har brukt hodet litt fornuftig. Da har jeg fått ryddet det værste og rukket å savne han litt allerede, så det er lite kjeft å få. Jeg kjenner han jo, vet hvordan dette arter seg hvert år, er innstilt på det og orker ikke bry meg egentlig... bare betrakter med et lite smil om munnen... selv om det ikke er så veldig mye sjarmerende med noe av det.

 

Det blir mye organisering på meg med fem barn i huset alene og det er mange dager å vente for minstemann og den resterende bikkja, som kanskje er aller mest avhengig av mannen i huset. Les  dette innlegget fra i fjor om du vil vite hvordan de ventet da.

 

Selv om det blir ekstra jobb på meg nå i en ukes tid så får jeg samtidig en masse tid til overs. Kveldene når smågutta sover og de store ser tv, pc, er på rommet, borte... har jeg ofte all verdens prosjekter på gang. Sist mannen var borte malte jeg en hel del skap og andre ting. Det er på en måte som om arbeidslysten min trenger seg på. Jeg har noen planer nå også, men vi får se hva det blir til .Ofte blir det mye impulshandlinger etter tid og energinivå.

 

FLERE SOM HAR MENN SOM TAR AV NÅR DE SKAL PÅ TUR????

det som skulle bli en genser....

 

På tirsdager har jeg vært med på sy-kurs! Det har resultert i at jeg har lært meg å sy bukse og genser til småguttene. Det har blitt noen av hver og jeg syns det har vært og er kjempegøy. Her om dagen skulle jeg sy en genser tilsvarende buksa jeg nettopp hadde sydd, men jeg brukte feil type stoff til feil type mønster, og det som først ble en genser, ble etter hvert til en liten kjole med korte armer og tilhørende lue til tantejenta mi stedet.

 

 

Genseren hadde i utgangspunktet altfor smale armer og "kroppen" ble for lang og smal den også. Ja ja... så får man brukt kreativiteten litt og laget noe annet i stedet da.

 

I kveld er det nok en gang sykveld men siden høna har skole til sent og sekstenåringen skal på mørkekjøring og må hentes halv ni så blir det så mange oppbrudd at jeg må vike. Jeg har startet på et strikkeprosjekt så lenge; nemlig Theo-genseren i Guttestrikkeboka!

TJUKK OG KJEDELIG

... men koselig!
Jeg merker at noen dager er jeg absolutt så lei.. nå har jeg vært "flink" i fjorten dager mot for hva jeg pleier å være. Jeg har vært mer i aktivitet, spist mindre porsjoner, spist sunnere og drukket masse vann. Etter fjorten dager bør man merke en ørliten forskjell eller? Jeg som pleier å stupe i meg flere kalorier til kvelds har nå ikke inntatt en eneste en, i stedet for frokost har jeg byttet ut brødskiver og heller spist yoghurt naturell med nøtter, jeg har vært ute å gått flere turer denne uka, i raskt tempo, i tre kvarter. Jeg spiser ingenting, drikke kun vann etter klokken sju på kvelden.

Jeg går på vekta etter en uke og ser ingen forskjell.. jeg træler èn uke til... ingen forskjell.

DA sprekker jeg og dytter innpå både sjokolade, potetgull og spiser mer mat enn jeg pleier. Jeg mister motivasjonen helt og går ikke ut på to dager!

Jeg er på tur på jobb, stikker innom "Gina" i et kvarter jeg har til overs, prøver tre gensere på salg, jeg flerrer av meg genser etter genser i prøverommet og ser meg selv fra ALLE kanter. Jeg er tjukk og KJEDELIG! Jeg ser håret mitt bakfra, det er halvkrøllete av en permanent som holder på å gå ut igjen, halvlangt og kjedelig. KJEDELIG!! Jeg har valker på ryggen og stor mage. Jeg er TJUKK!!!
Jeg har ingen stil, ingen fancy hårsveis, ingen outfit, jeg er super lei, demotivert og sur!

Hva gjør jeg nå`? snakk om verdens værste dag!!! Så er jeg på jobb og får høre at jeg er såå koselig!
JA, men hva hjelper det? jeg blir bare enda surere..
snakk om å få lirt av seg litt galle her, hehe.. motivasjon mottas med stor takk!
..og jeg vet at det er en helsegevinst i seg selv å være tro og flink mot seg selv, men jeg vil SE resultater ...ellers finner jeg ingen motivasjon... sukk

Jeg elsker sprø ting

om det seg være en sprø farge, om det er et sprøtt interiørfunn eller om det knekkebrød. Min nyeste forelskelse er å lage knekkebrød selv, prøve litt forskjellige smaker, gjerne litt urter, havsalt... men jeg har litt vanskeligheter med å få knekkebrødene til å bli skikkelig sprø. Enten steker jeg dem for lite eller så er de sikkert for tykke??

 Dette ble for tykt, men stekte det lenge, uansett smakte det godt med litt smøreost på. Det ble legobygging og hjemmelaget knekkebrød etter lekser i dag. Koselig og godt for små skolegutter.
Tidligere på dagen var jeg ute med bikkja, han er også sprø!!! kikker på meg for liksom å spørre om jeg ikke skal komme snart? hva holder du på med? skal vi løpe litt?
En skikkelig motivasjonsfaktor å ha med seg på tur!!

 

 Jeg prøvde å fange de små virvelvindene i veien på kamera. Det blåste skikkelig ute i dag!!

Det røde hjertet

Innimellom går jeg gjennom sekken til femtenåringen for å se etter glemte infoskriv og nye ukeplaner osv og da fant jeg et rødt fint hjerte, litt krøllete i kantene, men det fenget meg! Jeg tok det frem og smilte - og hang det på kjøleskapet. Det er nemlig et hjerte som er skrevet på av alle i klassen- gode ord om hver enkelt- alle har nok fått hvert sitt hjerte.

 

 

  Det står blant annet at "du kan virkelig å gjøre meg glad når jeg er lei meg. Du sier alltid noe morsomt"  og det er fint å vite at sønnen min har en evne til å glede andre.. Jeg som kjenner han godt vet hvilken kvaliteter han har, hva som gjør at de skriver det de skriver, jeg vet hvor sosial og fin gutt han er og det gjør godt at andre også ser det og erfarer det. Det er spesielt godt å se når vi er inne i disse årene vi er nå. Han er den stilleste av de største, den roligste, mest på rommet sitt-typen, jeg ser smilet hans sjeldnere nå enn før, ikke fordi det ikke er der, men fordi han er opptatt av sitt eget nå for tiden. Han kommer tilbake, jeg vet det.. det har de andre gjort også. Et år eller to nå så er han mer utadvendt og sosial her hjemme igjen.

Det har også godord som "største godklumpen jeg kjenner". Det varmer mammahjerte å finne slike ord skrevet om sin egen sønn av andre mennesker. Det sier noe om at han er en fin fyr, at han er morsom, har mange venner rundt seg. Noe jeg for så vidt visste fra før, men som blir så tydelig av sånne ting. Vi skulle alle vært flinkere til å "lage hjerter" og gi bort rundt oss!

 

Så et forslag til morsdagen som kommer ; man kan jo lage et hjerte og la hele familien skrive på hva mor betyr for dem, alt fra noen ord fra svigersønn til barnebarn hadde jo vært en fin gave å gi bort til bestemor, mor, oldemor på morsdagen i år.

Her er sjarmtrollet, som for øvrig er blitt kåret til "årets sjarmør" to av tre år på u-skolens juleball, og jeg ser hvorfor den kommer. ER han ikke herlig?

Her er han for bare noen vintre siden, sammen med søsteren sin som også er verdens herligste.  Les gjerne denne om denne frøkna

 

 

 

 

 

 

Ikke undervurder nærturen

Ikke undervurder nærturen.... og gylne øyeblikk finnes ikke bare på høye fjelltopper!!
sitat Utetid-bloggen, og jeg er helt enig. Vi har masse erfaring med nærturer, lage bål, bruke naturen i nærheten og det å være ute på korte turer.

Det er opplevelsen som er viktig, ikke antall tilbakelagte kilometere.

Det finnes masse magisk underveis,... i skogsnaret,.. i bekken bak huset,  den granbarhytten du lager selv, å finne tørre kvister til bålet, høre bekken klukke under isen, gå på bekkevandring, finne et fint klatretre, se etter harespor, hvilken dyr har vært her i natt.. det er mye å utforske.

Å gå på tur i skogsnaret bak huset er kanskje stedet å starte. Neste gang går du litt lenger. Vi er mest opptatt av den naturen du har rett utenfor huset. Den som ligger der og som du slipper å ta bilen for å reise til, for å oppleve. At barna kan lære og etter hvert på egenhånd også utforske en time på vanlige hverdager.

 

Den blå ikeaposen blir fylt opp med ved, mannen sørger for å ha slike ting i orden.

Min oppgave er å ha med mat og drikke. Enkelte dager tar vi ikke med oss noen ting. Da er det gjerne litt sure miner og jeg blir påminnet om at det er viktig for turfølelsen å ha med seg litt å spise på.

Det vi har med oss er gjerne enkelt fra brødskiver med ost til å grille på bålet, suppe på termos, pølser til å stikke på en pinne, middagsrester i folie fra i går..  til å gjøre litt mer ut av det og du kan ha med deg hele middagen halvferdig i folie og steke den klar på bålet, du kan med deg pannekakerøre/vaffelrøre på plastflaske, taco innpakket i folie, pitabrød, karbonader og lage skogsburger.. bruk kreativiteten og ha med noe varmt i termosen, om det er varmt vann og blande med en rett i koppen kakao/suppe eller varm saft. Varm Sirupssaft på termos er en høydere ute på tur!

 

To karer som gjemmer seg i den nye hytta si!

 

Vi har vært kun på dagsturer/kvedlsturer men kanskje vi i friluftsåret 2015 skal bli litt flinkere til å dra på overnattingsturer. Vi kan jo starte når det er sommer og varmere i været så kanskje vi er garvede utesovere når vinteren kommer igjen. Da må vi i såfall ønske oss et skikkelig telt, noen gode soveposer og innhente oss litt informasjon om hva som er lurt å ha med seg til en vintertur.

 Bloggen Utetid.net har masse. tips og inspirasjon

 

God Tur ut!

Denne ukas innsats

Jeg har vært flink! ( i den grad Jeg kan klare) Jeg tenker nå opp imot målene mine om å være mer ute, bevege meg mer,  og ta mer vare på meg selv. Les gjerne denne posten om akkurat det


Mandag var jeg ute og måket jeg snø i 1 1/2 time, mens barna lekte og akte. Jeg måkte både gårdsplassen, veien gjennom hagen bort til porten, akebane og enda en akebane. Samtidig var jeg ute igjen på kvelden og måkte litt til. Bruker masse energi på å måke!!!!
Tirsdag var jeg ute å gikk tur med bikkja, vi kan telle en halv time- førti minutter rask gange/småjogg der. Konklusjon er at kondisjonen min er ELENDIG!!!
Onsdag fikk jeg besøk av ei venninne og vi gikk en halvtime i raskt tempo ...mens vi skravlet!!!!
torsdag måkte jeg igjen snø i over en time og bar tung seng inn og ut. Snøen var våt og tung!
I dag har jeg ingenting på planen- bare helgefølelsen, men ser jeg ut ser jeg at det blir snømåking i dag også, Minsten er hjemme fra barnehagen og har fri, så vi skal ut å ake/måke/leke.

Kosthold: Jeg har spist mer youghurt naturell med hasselnøtter i til frokost denne uka i stedet for brød. Til lunsj har jeg spist mye egg, stekt, kokt, på knekkebrød eller sammen med stekte grønnsaker, et eple og en banan innimellom. Middagen har jeg spist mindre porsjoner enn vanlig og jeg har spist knekkebrød til kvelds. Jeg føler at dette er et stort hopp fra det jeg har gjort tidligere. Jeg har vært mer bevisst, valgt å spise mindre brød, godterier og mindre porsjoner. Jeg har drukket masse vann og om jeg har hatt lyst på noe til kvelds så har jeg klart å holdt unna både søtsaker og andre godiser.  Fremskritt!!

Klapper meg litt på skulderen og syns jeg har gjort en innsats.
Håper jeg klarer neste uke også.

 

I helga skal jeg ha ett glass vin eller to (om jeg ikke skal kjøre/hente barn selvfølgelig), jeg skal lage taco og være masse ute med ungene i snøen. Dra kjelke på jordet, gå i snøen, måke akebakker og bruke meg selv ute! Det er planen:)

Jeg kjenner at det er i denne graden jeg kan være flink, ta med meg barna på det jeg får til, prøve å tenke jevnt,  avansere etter hvert. Ikke være superflink, lære litt etter hvert og være fornøyd med det jeg kan klare. Kjenner at hvis jeg kan synliggjøre dette for meg selv så klarer jeg å være sånn såre fornøyd og blir inspirert til å gjøre mer. Noen fler som har vært litt mer bevisst?

Ha en flott helg, med eller uten bevegelse!!

Ekte kjærlighet

Når man er ute å kjører 18 åringen sin i vannrett snøvær, i bøttevis, det regelrett laver ned over Østlandet i kveld. Veiene på bygda driver igjen, brøytebilene går ustanselig. Jeg kjører henne og trosser alle værguder for å få senga i hus - vi strever og bærer i snøføyka. Deretter kaster jeg meg i bilen igjen og satser liv og helse for å få sekstenåringen hjem fra trening- så sier det seg selv- det må jo bare være kjærlighet som gjør at mammaer gjør slik!!!

Når du nesten blir lurt

Vi skal i barnedåp, tantebarnet mitt skal få navnet sitt. Jeg har funnet frem bunader og dresser til hele gjengen. om et øyeblikk skal jeg bake "Verdens beste" å ha med meg. Det er lørdag kveld.

En av ungdommene har mast litt frem og tilbake i hele dag om å reise ut til en kamerat, jeg er litt skeptisk på å ut og kjøre og hente i kveld det er så dårlig vær og føre sier jeg... snøen laver ned, har ikke sett maken i hele vinter og jeg har ikke noen firhjulsdrevet bil som går godt i snøen.. heller absolutt motsatt..

Til slutt etter mye om og men skal han ligge hos pappa sier han. Okei, høres greit ut, men husk at du må være klar halv ti i morgen tidlig med dress og hårsveis klar, for da må vi dra i kirken. Storesøster skal være gudmor så det er viktig å komme tidsnok. Det blir en avtale på at mannen i huset her skal kjøre han til pappa og at jeg skal hente han før kirken i morgen tidlig. Jeg legger frem dress og sko så han skal ta med seg da han drar.

Nå har jeg faktisk tenkt å henge ut "ungen" min litt. Det er fordi dette er en typisk tenåringshistorie og jeg vil at andre skal tenke litt over det; Dette handler om hvor viktig kommunikasjon er mellom foreldre selv om man ikke bor sammen.

Jeg sender en sms til pappan om at han må ha gutten klar i morgen tidlig. Vekke han tidsnok osv.. snakk om hønemor.., men denne hønemortaktikken lønner seg skal du få høre. For svaret jeg får fra pappan er mystisk.. han henger ikke helt med og dette forstår han ikke helt.

 JAVEL??? tenker jeg og durer opp i 2.etg Jeg konfronterer ungdommen om han har snakket med pappa, "nei svarer han, jeg har glemt det"... "som om" tenker jeg da!!! -og jeg starter på en lang avhandling om at hvis han mente han skulle lure meg så tar han feil, jeg snakker lenge om hvor skummelt det er at han er ute på natta og jeg ikke vet hvor han er, om det å være klar i morgen tidlig, skulle han egentlig på fest ?, hvor hadde han egentlig tenkt å være i natt????-og helt på tampen og ut av det blå kom det hvor hadde han egentlig tenkt å gjøre av dressen???  han fikk mange spørsmål, ingen tid til å svare, jeg konstanterte bare at han fikk pent holde seg hjemme... maken til gutt.. lukket døra hardt igjen og gikk..

Så hva hadde han tenkt tro? Å lure mammaen sin? Jeg ble faktisk litt sjokkert og hadde egentlig ikke forventet at han hadde ment å lure meg... du blir alltid så paff hvis barnet ditt prøver seg..

Enden på visa var at han kom ned og serverte en unnskyldning med at det hadde blitt andre planer, men han hadde glemt å si ifra til meg, det var ti minutter til han egentlig skulle dra og at det ikke var slik jeg trodde.. Jeg går ikke på den!! Dette er noe de fleste ungdommer serverer hjemme innimellom og prøver seg på. De eldste har også gjort det i større eller mindre grad.. jeg oppdager alle sammen"!!! hva tror de? At jeg ikke følger med?

De tror nok jeg er fryktelig blåøyd, men jeg dobbeltsjekker alltid, jeg kjører og henter uansett og ingen av dem kommer noen steder eller får lov til å sove over om jeg ikke har avtalt med en mor eller far i forkant. Nå er et par av dem over 18 og jeg har lovet å slutte å ringe rundt:) Det er vel snart på tide. Men det er viktig å være obs, føre var.. heller en gang for mye enn for lite og du kan ikke bry deg for ofte!!  Vi tok oss en prat om å være ærlig, alltid si ifra hvor du har tenkt deg, uansett vil vi hente deg eller få deg hjem på et vis, og selv om du innimellom får et nei så betyr det ikke at du kan legge andre planer.

Vel, så ble barnet døpt, tenåringen var med, hadde en fin dag og har forstått at mamma er ikke til å lure!
Les gjerne også om denne hendelsen som også er ganske vanlig, og som krever tydelige voksne.

Pass på tenåringene dine, vær bevisst på hva som skjer, hva de tenker seg ut på.. de er ofte ikke så klarsynte og blir lett påvirket av andres påfunn og valg. De har mindre livserfaring og krever også litt pass,.. selv om de begynner å bli store!

En familie betyr hardt arbeid

Når jeg ser tilbake ser jeg at de siste innleggene mine er preget av at jeg er litt sliten, at jeg har behov for å ha litt alenetid, at jula har vært intens og at jeg kan høres ut som jeg har barn og lek helt opp i halsen. For å være helt ærlig så er det nok slik at jeg har hatt noen episoder helt i vrangstrupen og jeg har fått min høydose av julefred og høytid, fridager og lek for en periode. Er det lov å si? Kan jeg si sånn uten å være en dårlig mamma?

 Min aller største jobb er jo nettopp å være mamma. Det å passe på- sammen med pappaen- at alle har det bra, føler jeg er min aller viktigste oppgave. Men hva gjør deg til en god mamma? hvilken kvaliteter skal en god mamma ha?

Hvordan bli en god forelder?

Dette er overskrifter du kan lese mange plasser. Jeg hater sånne overskrifter fordi jeg aller helst vil tro at det jeg gjør er bra nok.

Men å være like god til enhver tid er ikke alltid like lett. Det hender jeg har dager hvor jeg er så sliten at jeg ikke orker å gjøre det lille ekstra, hvor jeg bare vil holde på for meg selv, få unna meg husarbeidet og ha noen øyeblikk alene.

Det hender at jeg er i et modus hvor jeg bare vil ha en kaffekopp og lese "Kamille" i fred og ro. Da kan jeg foreslå at de skal leke med ting på egenhånd. Enkelte ganger har jeg vært så sliten av mas og kjas at jeg har tatt med meg boka mi på do og skylt på diare, bare for å være fem minutter i fred.

Er jeg alene om å føle det sånn til tider? er det skadelig? Jeg mener selvfølgelig ikke at jeg er sånn hele tiden, men innimellom på en sliten ettermiddag eller en tidlig søndag morgen føler jeg det sånn.

Jeg syns det er kjempekoselig å sitte ved kjøkkenbordet og snakke med barna, lytte til dem, høre hva de er opptatt av, hvordan skoledagen har vært, kose oss med et godt måltid, gå tur i skogen, leke ute, bake, tegne, perle, pusle og bygge lego. Men jeg er ikke alltid klar for å sette sammen en lego politibil en søndag morgen klokken 06.15. Da vil jeg aller helst ha litt tid for meg selv. Det må da gjelde fler enn meg? Jeg får innimellom følelsen av at vi skal være så engasjert, inkluderende i leken, og tilstede at jeg føler meg oppspist til tider...

Er det greit å vifte barna bort? å be dem om å finne på noe annet så du får noen minutter for deg selv? hva slags barn får vi om de blir forventet å bli sett og hørt til enhver tid på døgnet? hva slags ungdommer vil de bli om de forventer at vi skal kaste fra oss alt vi har i hendene til enhver tid for å bli med på det de fordrer?

Hva gjør du for å overleve hverdagene når det til tider er slitsomt rundt deg?
Sender du barna i bhg når du har fri selv? har du i så fall god samvittighet?

Dagen i dag

Dagen i dag er viktig! I dag har jeg fri og tid:) Jeg sitter her å koser meg, gradestokken viser null og joggeskoene med pigger på står i gangen. Jeg skal ut. Det er sol, jeg er alene, gleder meg!
Skynder meg løper ut før noen rekker å få tak i meg!

HA EN FLOTT DAG!

om å ha FRI, Tid for seg selv og planer om å kose seg!

"  første hverdag etter jul har jeg fri og tid, jeg skal rydde huset dagen før, jeg skal kjøre minstemann i bhg og dumpe ned i sofaen og sitter der å lese, slumre, tenke, høre på stillheten og nyte tre timer til ende før 1.klassingen kommer hjem med buss."

Hver dag i juleferien har jeg hatt denne dagen som mål. Hver morgen når jeg har bitt sammen tennene klokken seks på morgenen og akt meg ut av senga med ryggvondt, har jeg tenkt på denne dagen. jeg har hatt lange lekedager med barna både inne og ute. Jeg har gitt litt ekstra med tanke på denne dagen- da jeg skulle få igjen for alt sammen. Barna har slitt oss ut på en god måte både sent og tidlig. Jeg har kjørt store unger til og fra buss, trening, hentet på natt, akt på kjelke og hatt skiveutglidning i ryggen i tillegg, gått på paracet og ibux og vært trøtt. For hver gang jeg har reist meg, bøyd med for å plukke opp noe, strukket meg etter et puslespill, lent meg for å putte klær i maskina, ..hver gang har jeg tenkt denne tanken;

Tror du jeg fikk mine tre utmålte timer?
Tror du jeg fikk den roen og freden jeg hadde lengtet etter hele juleferien til ende?
Hva gjør du for å finne denne freden jeg her snakker om?

Juleeventyret er over for denne gang

Seksåringen kommer, roooper navnet mitt fra kjøkkenet og innover gangen. Broren har allerede vridd litt på seg og mumlet litt i søvne. Jeg aker meg ut av senga med en rygg som nå har vært skikkelig kråkete siden 2 juledag...  lister meg på tå, med krom rygg og veivende armer.. "hyyyyyyssssjjj" Ser mitt snitt til å få en rolig time ved pc`n og med kaffen min, mens seksåringen benytter seg av barnetv. Jeg vet at når lillebror våkner så er det vertfall slutt på julefreden.

Jeg setter i julelysene på treet for siste gang i år, stjeler en twist på vei inn til kjøkkenet igjen. "jeg må seriøst få kastet alt dette godteriet og slutte med denne småspisingen nå", mumler jeg til meg selv.
Jeg får satt på kaffe og fyrt i ovnen.. og DER kommer lillebror med fantorangen under armen, i full fart, i et sprudlende humør, med stemmen i full desibel, han veiver med hele kroppen, hopper opp i sofaen, kaster et blikk på barne tv, men finner det som vanlig uinteressant, tar sju-sprang og rett opp i andre etg. Han roper på broren, tømmer all lego utover gulvet og jeg hører det er i gang. To herlige fyrer med masse energi har startet en laaang dag.

Herfra går det bare oppover.

Jeg har en tendens til å gire meg litt opp,- mest fordi barna roter så himla. De kaster rundt seg og det flyter etter fem minutter. Dette er noe av det jeg må prøve å la flyte litt i året som kommer. Jeg har bestemt meg for at det får bare være- rett og slett gi litt faen som jeg skrev om i nyttårsforsettene mine. Jeg kan ikke bruke all min energi på å rydde etter dem - eller be dem være stille. De må rydde selv på kvelden før de legger seg og så får det heller flyte hele dagen. Det mest befriende på sånne fridager er å gå ut, være ute og holde på til de er litt slitne. Da kan vi gå inn igjen og de kan leke roligere leker, stillere..  Stillere fordi vi har tre ungdommer som sover på naborommene og som gjerne har lyst til å sove litt lenger enn klokken 07.00 på søndag morgen før skolestarten igjen. Det å prøve å tilfredsstille alle er ikke lett..
Jeg er glad for at vi skal være tilbake i strukturerte former i morgen.

Til slutt løser det seg, minsten leker med bukkene bruse nede, seksåringen ser barne tv, jeg drikker kaffe og blogger litt og de store får sove noen timer til. Klokken er blitt halv ti og vi pakker sekken og drar ut på tur om få strakser.
Slik nyter vi den siste dagen før hverdagen tar oss igjen. I ettermiddag havner både juletreet ut og julepynten tilbake til kassene sine..

Har du pakket bort julen? Gleder du deg til å komme tilbake til hverdagen igjen?